Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Mirai
 Share

Recommended Posts

LIlle her på snart 3 får går gå rundt hundene og klappe på de. De kan også få ligge å se på at han bygger med lego, men der går grensa. Han har lært å si nei hvis en av hundene slikker han i ansiktet og han ikke vil. Hundene er gigantiske i forhold til han, og jeg vil ikke at han skal gjøre noe de kan reagere på. De er tålmodige men det er grenser. Å leke med hundene er ikke aktuelt for noen særlig andre enn hardbarka hundefolk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skjønner ikke helt hvordan leke det er snakk om?

Jeg har ikke barn, men har tantebarn i alder 3-5.

De får kaste ball og leker til hundene dersom de ønsker. Men har aldri vært snakk om noe herjing. De omgås hundene på akkurat samme måte som andre i familien. Eneste forskjell er at barna gjerne får litt mer oppmerksomhet av hundene, fordi hundene vet at barna deler ut både mat og goderi når de kommer bort :P

Barna vet hvordan hundene skal behandles, og er også flinke til å lære bort reglene til andre voksne og barn.

Jeg er ikke redd for å ha barna sammen med hundene, jeg kan gjerne være på kjøkkenet mens hundene og barna er på naborommet f.eks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn selv men synes det er viktig at mine hunder kan "oppføre seg" rundt niesene og nevøen min og barna til nære venner. Jeg vil ikke la hundene være alene med barn og tillater ikke herjing hverken fra ungene eller hundenes side. Begge niesene mine og nevøen min er så begeistret for hundene, det er kjempekoselig. Niesen på snart halvannet så på bilder av hundene på søsteren min sin mobil og da søsteren min ville legge bort mobilen begynte hun å gråte, så da ringte de meg på facetime på mobilen og fikk se hundene og hun hadde det største gliset noen sinne og hvinte "puuuuuuus" og lo og klappet :) Nevøen min på fem synes det er superstas når vi viser "triksene" til Robert, og vil gjerne være med å få ham til å gjøre ting, så da prøver han selv og sier "Robert, siiiiiiiiiiitt, Robert siiiiiiiiiiitt" og Robert skjønner ingen ting :P Men jeg synes det er viktig at de (både bikkjene og ungene) lærer seg å være rundt hverandre sånn at de kan ha glede av hverandre. Det er jo litt enklere å snakke med femåringen og forklare hva man skal og ikke skal gjøre enn det det er med toåringen.... Men det er utrolig gøy! For han lytter og tar ting til seg og er oppriktig interessert i hva man forteller. Fineste nevøen min :) Ja, dette ble kanskje litt rotete og litt mer skryt av niesene og nevøen min (som alle er verdens beste :) ) enn svar på tråden. Ja, jeg lar bikkjene hilse på små barn og leke med de som er litt større (uten vilter aktivitet) under oppsyn og "veiledning".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuro får være rolig med små barn og ta imot godbiter fra dem, og får stå i ro og bli klappet på. Men ingen lek, det er han alt for voldsom til. Han har lekt med en 3-åring en gang fordi moren mente det ville gå fint, og da hoppet han opp på henne for å få tak i tauknuten, og etter det har han ikke fått lov. :P Han får heller ikke være sammen med små barn (eller litt større barn) uten tilsyn. Han ville nok aldri skadet dem med vilje, men han skjønner ikke helt at selv om HAN synes noe er gøy, synes ikke nødvendigvis de det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi jeg satt og bladde gjennom fotobøtte-kontoen min for noen dager siden:

RexTone.jpg

Da jeg var ung i forrige årtusen en gang, så hadde vi et makaløst eksemplar av en engelsk setter :P

Fredrik_Tommy-1.jpg

Det er godt å ha egen pelsa varmeflaske når man er liten gutt og syk :aww:

102-0239_IMG.jpg

Hunden som egentlig ikke likte barn, var veldig fascinert av babyer :ahappy:

Og barn som vokser opp med hund, får sånt forhold til de etterhvert:

aCIMG2696.jpg

Veit ikke helt hvem av de som trengte litt TLC, men behovet ble ihvertfall dekket :ahappy:

aCIMG4285.jpg

Litt større barn i drakamp med husets unghund (hun var det da :P )

aCIMG0451.jpg

Tannfektelek er litt urettferdig når den ene har skarpe nåletenner :P

aCIMG0475.jpg

Kan ikke bare leke, må kose litt og ;)

aCIMG0510.jpg

"Hva gjør du? Hva har du? Hva skal du?" :ahappy:

MyGirls.jpg

Jentene mine :heart:

Alle barn fortjener å få vokse opp med hunder, og alle barn og hunder burde få omgås hverandre uten at voksne sitter og holder pusten i skrekk. Det går stort sett bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare fordi jeg ble inspirert av 2ne til å kikke i bøtta

309609_10150494156290833_593036043_n.jpg

Enturistallen036.jpg

028-1.jpg

Tatt i ett øyeblikk ingen trodde de ble sett :wub: De var så søte der de planla dette så jeg lot de holde på.

Meg i forrige århundre med Rusky:

http://s34.photobucket.com/user/Margrete/media/dia_0073.jpg.html'>dia_0073.jpg

http://s34.photobucket.com/user/Margrete/media/dia_0055.jpg.html'>dia_0055.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen med datterbarnet ditt jeg og, Margrete, jeg visste bare ikke om det var greit at jeg la de ut her, men jeg sjanser på at det er greit siden du gjorde det jeg? ;)

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0539.jpg.html'>aCIMG0539.jpg

Margrete sin prinsesse og min Dronning :heart:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0542.jpg.html'>aCIMG0542.jpg

Passer på en hund og leker med en annen :ahappy:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0543.jpg.html'>aCIMG0543.jpg

Ops :lol:

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0544.jpg.html'>aCIMG0544.jpg

Opp igjen :D

http://s164.photobucket.com/user/2ne_bucket/media/aCIMG0536.jpg.html'>aCIMG0536.jpg

Ikke fullt så små barn får også leke med hundene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen med datterbarnet ditt jeg og, Margrete, jeg visste bare ikke om det var greit at jeg la de ut her, men jeg sjanser på at det er greit siden du gjorde det jeg? ;)

aCIMG0539.jpg

Margrete sin prinsesse og min Dronning :heart:

åååå :wub: Det er helt i orden det! Kan jeg få stjele?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige bilder! Håper jeg har en samling slike om noen år.

Ser ikke for meg at hunder og bebis får leke, men når de blir større - helt klart. Ser ikke på det som noen krise om basenjien rundvasker bebis, eller salukien legger seg inntil. Men LEKE på hundens premisser med spedbarn er fullstendig uaktuelt.

Men jeg er mye mer bekymra for katter og bebis enn hunder og bebis, faktisk. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg også dele et bilde!

2615_59119254470_4097423_n.jpg

Ei stund siden dette :ahappy: Nå var ikke jeg et veldig lite barn her, men liker bildet så godt!

Over til spørsmålet så nja. Jeg lar Milla leke med barn, men ikke Maja. Det er fordi jeg er ganske skeptisk på Maja med andre mennesker, spesielt de som ikke er flinke til å lese kroppsspråk og/eller høre på meg når jeg sier at hun ikke skal løftes osv. Barn kan godt kose med henne altså, men da er jeg alltid i nærheten.. (Med det sagt så er det ikke alle "voksne" som får leke med henne heller :lol: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er utrolig tålmodig rundt barn. Han er jo vanligvis veldig aktiv ellers, men rundt barn er han helt fantastisk. Rolig og fornuftig. Synes han det blir for mye, trekker han seg bare unna.

Men han kommer også fra en familie med 6 barn, så han er for så vidt vandt til å ha barn rundt seg. Jeg har ikke barn selv, men har to tantebarn. Den yngste har han ikke møtt enda, så det får man ta når den tid kommer. Men eldste tantebarnet, som nå er 3 år, er han veldig flink rundt. Hun er dog noe skeptisk til Teo i begynnelsen, men nysgjerrig. Men stort sett bryr hun seg ikke så mye om Teo, selv om hun spør etter han innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også dele:

ingeborgThorvaldsensur.jpg

Barnet er ikke mitt, derfor sensur :) Dette er oppdretters datter, hun ble født 7 uker etter Thorvald og de er begge ca 1 år gamle her. De er gode kompiser de :) Hun er vel det eneste barnet Thorvald er mye med, men han er flink og god med henne lell. Jeg satt barnevakt for henne tidligere i vår, og da dekket hun til teselskap på ryggen hans, holdt på å flire meg ihjel der han tuslet rundt med en hello kitty-tekopp på rumpa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://youtu.be/ytxeNdPEkQo

Edit: Glemte å skrive noe! :P

Ja, mine hunder og mitt barn leker. "Valpen" og ungen har vokst opp sammen, de krangler som søsken iblant, men stort sett har de det veldig fint sammen. Noen ganger er det hundene som stjeler mat, andre ganger deler han gladelig, atter andre ganger er det han selv om er "too much". Iblant ser jeg ungen løpe rundt med en eller annen leke som han gjerne vil at hundene skal løpe etter han for å ta. Andre ganger kaster han ball til dem. Det skjer også at sønnen min på 18 mnd finner ut at hundene trenger mat og fikser det. :lol:

De dagene ingenting fungerer sperrer jeg hundene ute i gangen- det er alltid fordi ungen er for mye, ikke hundene.

Editedit: Kan jo legge inn et par bilder av den fine flokken min også. :D

19209_10152729327955532_935603377_n.jpg

Pannekos er viktig. Dårlig utsnitt fordi hundene ligger oppå meg. :P

461572_10151359769745532_712849011_o.jpg

:wub::wub::wub::wub::wub::wub::wub:

Endret av Kiyomi
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar gjerne mine hunder samhandle med barn, men da må enten jeg eller andre som er hundevante være i nærheten. Barn er uforutsigbare, ja langt mer uforutsigbare enn det en voksen og trygg hund er. Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-747-0-67596000-1366526722_thumb.jpg

Minsten og SuperNova

post-747-0-04452700-1366526389.jpg

Kan du se hvem som er hvem?

post-747-0-93209800-1366525849.jpg

Og gjett hvem som passer på hvem på tur :-)

Så.ja. Caro fikk være sammen med barn så mye HAN ville <3 Jeg var alltid tilstede, ingen fremmede barn fikk leke med ham.. Han var en gammel hund da minstemann ble født, og har nå gått videre til de evige jaktmarker. Så da fikk minstemann hund i bursdagspresang på 6 års dagen.

Det er det øverste bildet. Vi har gått ned 40 kg i hund,men har fått mye hund i liten kropp :-) Hun elsker barn,men jeg er restrektiv, av frykt for at barn skal skade henne.

Og minsten fikk hund fordi JEG kan ikke leve uten, eller det vet jeg ikke... Har aldri prøvd, og vil ikke prøve det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar gjerne mine hunder samhandle med barn, men da må enten jeg eller andre som er hundevante være i nærheten. Barn er uforutsigbare, ja langt mer uforutsigbare enn det en voksen og trygg hund er. Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)
Du om det, stoler unaivt 114% på bikkja mi :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det :)

Det spørs jo hvor mye man tåler og da tenker jeg. Noen avliver over et knurr, andre gir hunden mer slack.

Guttungen min tåler ei ripe i lakken om han er for hardhendt, det er ikke noen biggie. Og jeg tror ikke at harmoniske og velbalanserte hunder går fra å være helt lugne og gode venner med barnet, til plutselig å gå til frontalangrep og skambite fordi barnet stakk fingeren feil sted. Så ja, min forrige hund stolte jeg absolutt på, og som Kanger var jeg heller ikke naiv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hvor mye man tåler og da tenker jeg. Noen avliver over et knurr, andre gir hunden mer slack.

Guttungen min tåler ei ripe i lakken om han er for hardhendt, det er ikke noen biggie. Og jeg tror ikke at harmoniske og velbalanserte hunder går fra å være helt lugne og gode venner med barnet, til plutselig å gå til frontalangrep og skambite fordi barnet stakk fingeren feil sted. Så ja, min forrige hund stolte jeg absolutt på, og som Kanger var jeg heller ikke naiv.

Nei jeg syns fremdeles det er naivt å stole 100 % på en hund uansett hvor rolig og harmonisk den måtte være. Jeg mener selvsagt ikke at en hund endrer personlighet osv. fra det ene sekundet til det andre, men ting kan oppstå både fysisk og psykisk og i en setting eller en samhandling kan det komme inn stimuli som gjør at hunden av en eller annen grunn reagerer annerledes enn den vanligvis gjør. Det er det som gjør det så spennende med levende individer, men også det som gjør at en må ha en smule respekt og ydmykhet overfor dette. En annen ting er selvsagt at en også må sørge for at de som er sammen med hunden om det nå er barn eller andre lærer seg og respektere denne. Det at hunder kommuniserer med lyd, knurr osv. er bra, det er når de slutter å kommunisere også på den måten det blir ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg syns fremdeles det er naivt å stole 100 % på en hund uansett hvor rolig og harmonisk den måtte være. Jeg mener selvsagt ikke at en hund endrer personlighet osv. fra det ene sekundet til det andre, men ting kan oppstå både fysisk og psykisk og i en setting eller en samhandling kan det komme inn stimuli som gjør at hunden av en eller annen grunn reagerer annerledes enn den vanligvis gjør. Det er det som gjør det så spennende med levende individer, men også det som gjør at en må ha en smule respekt og ydmykhet overfor dette. En annen ting er selvsagt at en også må sørge for at de som er sammen med hunden om det nå er barn eller andre lærer seg og respektere denne. Det at hunder kommuniserer med lyd, knurr osv. er bra, det er når de slutter å kommunisere det blir ille.

Jeg synes å bruke ord som "å stole 100%" blir litt absurd. Litt snålt.

Jeg stolte på hunden min, absolutt. Nok til at jeg ikke frika om jeg ikke kunne se de. Om hun skulle reagere annerledes enn tidligere er da ingen krise, det betyr ikke fare. Klart, noe kan skje. Noe kan skje mellom søsken også. Eller om barnet er alene på rommet sitt. Eller sammen med foreldre.

Jeg ser ikke på hund som en mulig trussel, jeg ser på det som et gode, et tilskudd til familien. Men som med alt annet her i verden må man bruke sunn fornuft og se an individene man har med å gjøre. Både hund og barn. I tillegg må man ta avgjørelser på grunnlag av sitt eget komfortnivå, som sagt hadde ikke en ripe i lakken vært noen krise for meg. Og jeg klarer ikke se for meg et scenario i vårt unike samspill (hund, barn og forelder) som kunne ført til noe særlig styggere enn det.

Verden er stappfull av what-ifs, vi lever en hårsbredd fra en tragedie hele livet vårt, men jeg lar ikke det overskygge det livet jeg ønsker å leve. De aller, aller, aller fleste hunder vi har her i landet skader aldri barn, det kunne ikke falt dem inn, og jeg vil tippe at hovedvekten av de lever i hus side om side. Når jeg i tillegg hadde en svært så harmonisk og velbalansert hund sammen med et barn, og de to hadde enormt mye glede av hverandre, da ødelegger jeg ikke det samspillet, den lærdommen (helt unik!), det potensiale for vekst hos barnet ved å henge over de og styre detaljene. Om han tråkker over en grense og får seg et risp. Det kan jeg fint leve med, når jeg så hvilket utbytte de to hadde av hverandre. Han dør ikke av det, og jeg synes helt ærlig ikke at hunden skal det heller.

De lekte sammen. Hadde draleker og diverse. Hun knurra og koste seg, han lo og hang på. Favoritten var at han styrte den fjernstyrte bilen sin mens hun jakten på den, nappet i den og var helt tulling. De hadde stor glede av dette begge to.

Da hun døde insisterte han på å ha med teppet hennes i senga, og han sover sammen med det enda, selv om hunden har vært borte i over et halvt år (guttungen var rett over to år bare). Han snakker om henne enda, om at vi sparket fotball og at Fyda ødela ballen. Når vi nå snart skal få ny hund så inkluderer han allerede henne når han snakker om familien sin. Det blir spekulasjoner selvsagt, men jeg lurer på om alt dette kommer som et resultat av at jeg var såpass avslappet med de to. Lot de finne ut av ting selv, overvåket mye uten å blande meg så innmari mye inn. Det er livet jeg ønsker å leve sammen med min lille familie, så håper jeg at vår neste hund passer like godt inn i det livet. :)

Jeg er ikke naiv av den grunn. Har ingen rosabriller. Det handler iallfall absolutt ikke om å ikke ha hverken respekt eller ydmykhet, det synes jeg er et enormt hopp å ta, og egentlig ganske nedlatende. Jeg klarer å vurdere disse situasjonene selv, jeg har erfaring nok og ikke minst nok kunnskap om hund.

(Det ble litt rar bruk av fortid og samtid i dette innlegget. Men jeg snakker da om en relasjon mellom barnet mitt og en hund som nå er død. Får det liksom ikke helt til å funke når det i tillegg er litt personlig og så generelt i en salig smørje. :) )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har en utmerket tilnærming til temaet Mari, kunnskapsrik - uten å bli "hysterisk" ene eller andre veien. Det er sånn man skulle vært på alle felt i livet (altså såpass åpen og avslappa til å innse at "shit can happen, men bidraget er større".) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...