Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å finne dyktig veterinær i Oslo


tm100012
 Share

Recommended Posts

Jeg har flyttet til Oslo for litt tilbake, og jeg sliter veldig med å finne en så god veterinærklinikk(er) som jeg er vant med fra der vi tidligere bodde.

Jeg må nå prøve en ny klinikk, og jeg har vært i prat med Groruddalen Dyreklinikk og Oslo Dyreklinikk.

Jeg søker en veterinær som har god kunnskap, tiltakslyst, nysgjerrighet og som ikke redd for å bruke andres kompetanse hvis denne ikke selv er sikker/ikke vet.

Det er også viktig at det er en klinikk hvor det er godt utstyr, finnes andre med forskjellig kompetanse og at klinikken er ren og oppdatert. En etterutdannet veterinær innen kirurgi på klinikken er også betryggende.

At dyret også blir behandlet fint og fulgt opp er også noe jeg mener hører med.

NVH utgår. Jeg ønsker å ha faste veterinærer og vite litt om hvem jeg kommer til etterhvert. NVH fungerer fint hvis det er noe spesielt og man trenger spisskompetanse derfra, men da vil jeg dit via at min da faste veterinær henviser meg.

Hva sier dere erfarne hundefolk? Noen tips eller erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Groruddalen er veldig flinke, og jeg har hørt veldig mye bra om dem fra andre som har vært der også. Du finner flere tråder om veterinærer i Oslo om du søker litt.

Den ene turen vi hadde til Oslo dyreklinikk, fordi Veths ikke hadde tid fort nok, det ble med den ene... Jeg kjenner noen som har vært fornøyde der også, men det varierer en del hvorvidt folk føler seg velkomne der i det hele tatt. Kompetansen der vet jeg ingenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kompetansen ved oslo dyreklinikk er jo enormt høy, jeg hadde mistet amiga et år tidligere jeg om ikke de hadde vært der og funnet ut hva som var galt og operert. De har utrolig høy kompetanse på masse og de har funnet ut masse sykdommer på mine. Ikke alltid har de vært beste på oppfølging pga det er hektisk men de får alltid ordnet opp og ringer meg etterhvert osv.

Om en av mine hunder blir alvorlig syk drar jeg rett til oslo dyreklinikk eller nvs, rett og slett pga kompetansen og utstyret de har. Bruker diverse andre klinikker til vanilg til vaksiner og ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for to fine innspill.

Jeg har brukt tre klinikker i Oslo nå på rappen, og jeg merker det blir noe bedre valg for hver gang.. De to første var elendige på det meste, men den siste var i det minste en trivelig plass. Det stoppet desverre på vurderingsevnen og tiltakene som krevdes til å drive frem en diagnose som er nødvendig for å kunne gjøre behandlingen som trengs.

Nå har det kokt ned til de to nevnte klinikkene i startsinnlegget. Jeg hørt også godt om veterinær Geir Erik Berge ved Nordberg Dyreklinikk. De har desverre ingen hjemmeside som jeg har klart å finne. Noen som kjenner til han?

En ting er å finne greie veterinærer for vaksiner, ørebetennelser og slike enkle saker. Nå etter flyttingen oppfatter jeg det som noe vanskelig å finne en veterinærklinikk som faktisk har faglig styrke og samtidig har en klinikk som fungerer når det trengs bruk av veterinærmedisinske spørsmål/diagnostikk utover det mest "vanlige".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordberg er tannspesialister og ellers en liten klinikk og dermed blir man fort kjent og trygg, der. Vi har gjort kastraksjonene der og er veldig fornøyde med det. Nå bruker jeg Enebakk Dyreklinikk fordi vi bor her ute og blr veldig godt ivaretatt der. Vi har bodd her i to år og har hatt en magevirus og ellers vaksiner og en sedering for kloklipp og pelsstell samt en avlivning. Ikke de mest avanserte greiene noe av det, men vi føler oss godt ivaretatt på alle måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så "summer" det mye om at Sinsen Dyreklinikk skal være bra, da. To av vet'ene har beardis, og de er i alle fall supertrivelige. Har vært der kun en gang (for en tredje veterinær) - meget "hyggelig" bekjentskap (er aldri hyggelig når man trenger veterinær, da), seriøs, nøye og veldig omfattende og skikkelig undersøkelse av "alt".

De har også åpent på søndager (til vanlig pris) og jeg betalte under halvparten av hva jeg forventet...

Jeg kommer til å teste de ut igjen - helt klart.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så "summer" det mye om at Sinsen Dyreklinikk skal være bra, da. To av vet'ene har beardis, og de er i alle fall supertrivelige. Har vært der kun en gang (for en tredje veterinær) - meget "hyggelig" bekjentskap (er aldri hyggelig når man trenger veterinær, da), seriøs, nøye og veldig omfattende og skikkelig undersøkelse av "alt".

De har også åpent på søndager (til vanlig pris) og jeg betalte under halvparten av hva jeg forventet...

Jeg kommer til å teste de ut igjen - helt klart.

Susanne

Jeg går mye til de med alt av småting, veldig fornøyd til alt slik, oppfølging og at jeg kan stikke innom og de ordner ting uten masse kø og mas. I det siste har det jo kommet noen nye der som virker veldig flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos både Groruddalen og Sinsen. Veterinærer er som folk flest- de kommer i "alle utgaver". Det gjelder å treffe på en man føler seg "trygg"på. Synes flere på Groruddalen virker veldig flinke. Bor dog et stykke unna Oslo, så bruker ikke veterinær i Oslo så ofte lenger. Men da jeg bodde der, var det Groruddalen jeg benyttet mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var forresten veldig fornøyde med PetVet på Ekeberg, også. Der var vi jo mest alle årene i Oslo. Bortsett fra en eller to allergiske reaksjoner på vepsestikk, var det ikke så alvorlige greier vi var der for, men de visste nå hva de drev med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så "summer" det mye om at Sinsen Dyreklinikk skal være bra, da. To av vet'ene har beardis, og de er i alle fall supertrivelige. Har vært der kun en gang (for en tredje veterinær) - meget "hyggelig" bekjentskap (er aldri hyggelig når man trenger veterinær, da), seriøs, nøye og veldig omfattende og skikkelig undersøkelse av "alt".

De har også åpent på søndager (til vanlig pris) og jeg betalte under halvparten av hva jeg forventet...

Jeg kommer til å teste de ut igjen - helt klart.

Susanne

Jeg var veldig fornøyd med Sinsen, og har anbefalt de på forumet her flere ganger. Prisnivået deres er relativt lavt, og vi har brukt de fra de startet fram til i vår.

Først hadde vi den greia i vinter med at Kovu hadde et sår på øret som ikke grodde, samt noen blodflekker på hodet i blant. Veterinæren insisterte på at det var allergi fordi Kovu ristet på hodet (ikke mer enn en hund normalt rister seg i løpet av en dag/uke men nok til at han slo hull på øret i bilburet), og forstod ingenting av blodflekkene, som jeg selv senere skjønte var der øret traff hodet når han ristet seg. Til dags dato ingen tegn til allergi på hunden.

Det andre var en kul som Odin fikk mellom skuldrene en drøy uke etter rabiesvaksina. Jeg ringte ned og spurte om det kunne være det, og nei, det trodde de ikke så lenge etterpå (sa sekretæren). Vi ventet i en evighet på å komme inn, veterinæren kjente på kulen og brukte ca. 2 sekunder på å si at det sannsynligvis var etter rabiesvaksinen. Ja, jeg spurte om det i telefonen nettopp for å spare de 300 kronene...

Vet ikke hvor vi går framover, blir sannsynligvis Grorud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Sinsen dyreklinikk fungerer fint for billige vaksiner og småting. Utover dette har jeg dårlig erfaring med kompetansen til dyrlegen på standard prosedyrer som en veterinær bør kunne. Kanskje skyldes det uerfarenhet. Men de har et greit potensiale hvis de gjør en innsats med klinikken, det tror jeg på.

Jeg har bestemt meg for Oslo Dyreklinikk. Det ser ut til å ha kompetansen og tryggheten. At de skulle komme til å være sure mot meg går helt fint (har hørt rykter om at de skal være tidvis gretne), bare de klarer å bruke faget sitt riktig blir jeg strålende fornøyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for to fine innspill.

Jeg har brukt tre klinikker i Oslo nå på rappen, og jeg merker det blir noe bedre valg for hver gang.. De to første var elendige på det meste, men den siste var i det minste en trivelig plass. Det stoppet desverre på vurderingsevnen og tiltakene som krevdes til å drive frem en diagnose som er nødvendig for å kunne gjøre behandlingen som trengs.

Nå har det kokt ned til de to nevnte klinikkene i startsinnlegget. Jeg hørt også godt om veterinær Geir Erik Berge ved Nordberg Dyreklinikk. De har desverre ingen hjemmeside som jeg har klart å finne. Noen som kjenner til han?

En ting er å finne greie veterinærer for vaksiner, ørebetennelser og slike enkle saker. Nå etter flyttingen oppfatter jeg det som noe vanskelig å finne en veterinærklinikk som faktisk har faglig styrke og samtidig har en klinikk som fungerer når det trengs bruk av veterinærmedisinske spørsmål/diagnostikk utover det mest "vanlige".

Jeg jobber som dyrepleier på Nordberg dyreklinikk, så Geir Erik Berge er min sjef og kollega :)

Og helt objektivt sett er han en utrolig dyktig, trivelig og kunnskapsrik mann som tar seg god tid til pasientene sine. Han er også utrolig flink innenfor blant annet klinisk ernæring, ledd og kirurgi.

Vi har ikke all verdens med utstyr og er ingen stor klinikk, men har blandt annet mulighet for å kjøre diverse blodprøver, ta digital røntgen, tannrøntgen etc. Samtidig har vi et tett samarbeid med andre større klinikker med mere avansert utstyr som MR og CT.

(Hjemmeside står på planen - i mellomtiden har klinikken egen facebook-side)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....nå skal jeg være litt slem - men om bikkja de er så dårlig at du titt må fly ned veterinærkontorer og få diverse diagnoser osv. så ville jeg vurdert å avlive hunden jeg.

den var ikke til meg men jeg svarer likevel. Man trenger da virkelig ikke å ha en "så dårlig hund at man må fly ned veterinærkontor" ofte, for å ønske en god veterinær. jeg kan snakke for meg selv, med et antall hunder- hvis EN hund er syk en gang annet hvert år blir det likevel en del turer til veterinæren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for Oslo Dyreklinikk. Det ser ut til å ha kompetansen og tryggheten. At de skulle komme til å være sure mot meg går helt fint (har hørt rykter om at de skal være tidvis gretne), bare de klarer å bruke faget sitt riktig blir jeg strålende fornøyd :)

Om jeg skulle valgt klinikk i Oslo, så ville nok jeg også hatt Oslo Dyreklinikk som førstevalg, tror jeg. Jeg har vært der noen ganger ifm med både akutte ting (livmorbetennelse og fullstendig kollaps kl 24 om natta) - og planlagte ting som HD-røntgen og tannbehandling. Jeg har alltid blitt godt mottatt der - og jeg har heller aldri reagert på prisnivået på de tingene mine hunder har vært behandlet for. Det er vel heller ingen tvil om at kompetansenivået og behandlingsmulighetene der er svært bra :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Meg.

Veterinærer koster skjorta og i mange tilfeller er man nokså prisgitt deres kompetanse og behandlingsforslag. Jeg er opptatt av å finne en veterinær/et veterinærkontor der både hunden min og jeg blir godt ivaretatt, hvor oppfølgingen er god og hvor de enten besitter høy faglig kompetanse selv eller i det minste har et godt nettverk hvor de kan henvise pasienter med spesielle skader/sykdommer. Jeg er ikke komfortabel på steder hvor konsultasjoner utføres i et støyete miljø, eller der veterinæren/dyrepleieren bærer preg av høyt arbeidstempo. Sist jeg bodde i Oslo brukte jeg Volvat Dyreklinikk på Skøyen og var svært fornøyd. Det siste året har jeg brukt en bestemt veterinær på Aktiv Dyreklinikk på Åneby, og kommer nok til å fortsette med det for de hverdagslige tingene. Men kanskje jeg skal ta turen innom Groruddalen og sjekke forholdene, siden flere virker fornøyd med de. Takker for tipset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg setter pris på at veterinærene tar seg tid til å hilse (sånn litt i hvertfall) på hunden, for det er jo den som er pasienten og ikke jeg :) Det er det faktisk ikke alle veterinærer som gjør. og at ikke hele besøket er preget av stress.

Det er jeg faktisk ikke så himla opptatt av, jeg. Det er bedre å få gjort det man skal, enn at dyrlegen skal sitte og dikke og dulle og forsøke å trøkke i en halvstressa hund godbiter som den ikke er interessert i :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg faktisk ikke så himla opptatt av, jeg. Det er bedre å få gjort det man skal, enn at dyrlegen skal sitte og dikke og dulle og forsøke å trøkke i en halvstressa hund godbiter som den ikke er interessert i :lol:.

Er ikke dikke og dulle og "trøkke i den godbiter" som er greia, men at de lar hunden snuse og se hvem som nå skal fikse og ordne :) det tar ca 2 sekunder.

Og så liker jeg at veterinæren er effektiv, men ikke hardhendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg faktisk ikke så himla opptatt av, jeg. Det er bedre å få gjort det man skal, enn at dyrlegen skal sitte og dikke og dulle og forsøke å trøkke i en halvstressa hund godbiter som den ikke er interessert i :lol:.

Den er jeg enig i. Var for noen år siden på et stort veterinærkontor "nord i Oslo" og opplevde no så inni h*** til babypjatt og smisking, tror jeg kun skulle få satt vaksine, jeg. Har ikke vært der siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg setter pris på at veterinærene tar seg tid til å hilse (sånn litt i hvertfall) på hunden, for det er jo den som er pasienten og ikke jeg :) Det er det faktisk ikke alle veterinærer som gjør. og at ikke hele besøket er preget av stress.

Jeg beholder ikke en fastlege som ikke reiser seg/håndhilser på meg og ønsker velkommen, og forlanger intet mindre for bisken min :) Kundebehandling er en ikke uvesentlig del av jobben, og manglende fokus på dette sier noe om den generelle interessen for jobben, spør du meg.

Og det handler ikke om å dytte pølse, men å gi dyret ro og vennlighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....nå skal jeg være litt slem - men om bikkja de er så dårlig at du titt må fly ned veterinærkontorer og få diverse diagnoser osv. så ville jeg vurdert å avlive hunden jeg.

Jaha.. burde vel avlive issi da, selvom de nå har funnet ut hva som er galt med henne, funnet rette medisiner og hun kan ha et fint liv slik.. men vi har jo brukt ganske mange timer og penger på å finne ut av det. Du høres litt ut som min mor, hun foreslår avlivning på mine hunder så fort de hoster nærmest, mens hennes egen halter og er full av kuler og vondter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...