Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger HJELP!


Rotambullflat
 Share

Recommended Posts

Hallo!

Nå har det seg slikt at jeg og familien min har en 7 måneder gammel valp. Hun er blanding av Rottweiler, Amerikansk Bulldog og flat coated retriver. Men, hun har noen store problemer. Når vi går på tur med hun i bånd drar hun kjempe mye, og hvis vi ikke har godbiter så oppfører hun seg som en kenguru. Når vi er på veg hjem igjen angriper hun meg plutselig bare og begynner å bite meg i armene osv. men hun er en valp, så hun tror det bare er lek. Når hun gjør det må jeg holde hun nedi bakken eller stå på båndet, men den eneste gangen hun gav seg skikkelig var når jeg med et uhell tråkket på foten hennes. De andre gangene må jeg nesten sitte på hun for at hun skal gi seg(ikke bokstavelig talt). Hun løper også etter katten, noe som ikke fhar forbedret seg siden vi fikk hun sommeren 2012. Vi har gått på valpekurs og unghund kurs på Fjellanger, men ser ikke ut som noe har hjulpet oss serlig mye. Vi kan foreksempel ikke løpe med hun, fordi da hopper hun og biter, vi kan ikke gå på tur med hunder som er mindre enn hun og vi kan ikke legge oss ned på bakke uten at hun blir overlykkelig og sleiker oss ihel. Min mor er så

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett klare grenser, ikke bare i "krise" situasjoner, men ellers også. Ikke la hun "herske" over dere, dette høres ut til å bli/er en kraftig hund med mye guts. Trenger ikke være fysiske, tren mye positivt osv. :) OG kanskje finne en lokal hundtrener eller klubb å få litt råd der? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig valpe/unghund fakter. Her er en tråd med samme emne, som det er mange gode råd i: http://hundesonen.no/forum/topic/66101-valp-som-gaar-i-svart/

:) Lykke til med treningen! Du får fortelle moren din at det tar tid og trening før en valp blir en velfungerende og trivelig hund. Faktisk utvikler de ser over et par år, og når hormoner og slikt våkner kommer nye utfordringer. Akkurat som med mennesker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo!

Nå har det seg slikt at jeg og familien min har en 7 måneder gammel valp. Hun er blanding av Rottweiler, Amerikansk Bulldog og flat coated retriver. Men, hun har noen store problemer. Når vi går på tur med hun i bånd drar hun kjempe mye, og hvis vi ikke har godbiter så oppfører hun seg som en kenguru. Når vi er på veg hjem igjen angriper hun meg plutselig bare og begynner å bite meg i armene osv. men hun er en valp, så hun tror det bare er lek. Når hun gjør det må jeg holde hun nedi bakken eller stå på båndet, men den eneste gangen hun gav seg skikkelig var når jeg med et uhell tråkket på foten hennes. De andre gangene må jeg nesten sitte på hun for at hun skal gi seg(ikke bokstavelig talt). Hun løper også etter katten, noe som ikke fhar forbedret seg siden vi fikk hun sommeren 2012. Vi har gått på valpekurs og unghund kurs på Fjellanger, men ser ikke ut som noe har hjulpet oss serlig mye. Vi kan foreksempel ikke løpe med hun, fordi da hopper hun og biter, vi kan ikke gå på tur med hunder som er mindre enn hun og vi kan ikke legge oss ned på bakke uten at hun blir overlykkelig og sleiker oss ihel. Min mor er så

Det er jo en rimelig heftig blanding da, og sånn er unghunder ofte, spesielt de som er av litt energirike hunder. Første bud er jo og sørge for at den virkelig får utløp for energien sin, viss ikke hjelper det nok lite hva dere gjør ellers, andre bud er og se på dere selv, hunder som er slik som deres er veldig lettpåvirkelige i den forstand at om man snakker med baby stemme, hopper litt rundt, løper eller gjør noe som helst annet som kan være spennende så tar de av med en gang, så det er viktig at dere passer på og ikke gire opp hunden unødvendig. Tredje gi hunden hjernetrim av noe slag, da blir det som regel stille en stund på de fleste. Hiv maten/godbiter ut på plena eller i snøen så hunden må finne de selv ved hjelp av nesa. Da får den jobbe litt i tillegg til at den har 20-30 min tidsfordriv som ikke krever mye av dere. Tren triks, lydighet, spor/søksøvelder, eller hva som helst annet som gjør at hun må tenke litt.

Når det gjelder fysisk trening så går det feks an allerede nå og begynne med litt lett trekking feks, da får hun jobbet litt ekstra. Ski/sykling er fint om dere får det til uten at hun blir for ivrig. Løpe løs i skogen, løpe i dyp snø, masse man kan gjøre for og slite ut hunden litt ekstra, bare fantasien som setter grenser egentlig. Og kløv når den blir litt eldre.

Ang bitinga osv så tror jeg nok det er som du sier, det er lek. Hun blir sikkert litt ivrig også koker det litt også går det ut over den som holder båndet. Det kan være slitsomt, men med nok utfordringer både fysisk og mentalt, litt struktur og grenser i hverdagen og litt mer modenhet så blir det nok bedre, men du/dere må nok regne med og investere litt tid i det når dere har en slik blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det koker bare i hodet..Helt normalt i den alderen. Tråkk på båndet så hun ikke får hoppet opp og komander henne gjerne i sitt når du ser hun er i ferd med å begynne. Ikke løp med henne , tren mye på selvkontroll og begynn gjerne å trene spor med henne. Dette høres ut som en helt normal blid og energisk unghund .

Meld dere gjerne inn i en brukshundklubb eller annen hundeklubb , hun der er sikkert gøy å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...