Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering inne/nye steder - hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

Har de siste dagene tenkt litt på dette med hannhunder og markering inne/nye steder.

Jeg er vokst opp med en hannhund og han gjorde aldri noe sånt. Amigo som er 4,5 år har aldri gjort dette bortsett fra at han tisset på sekken min første gangen han var med inn på Dogs4all, men tror det var stress. Men ser at samboern min sin hund fort kan løfte på beine enkelte steder (eks hos dyrlegen nå forrige uke). Og i går når vi fikk besøk og de hadde med en liten tispevalp markerte han tre dråper på muren inne.

Men hvorfor gjør noe dette? Har det noe med dominans, trygghet og sånt eller er det bare tilfeldig at noen har denne trangen.

Skrevet

Det der har jeg faktisk også lurt litt på? Jeg skal ikke påberope meg omfattende hannhunderfaring liksom, men ingen av de hannhundene vi hadde hjemme da jeg vokste opp, hadde noen trang til å markere innendørs verken hjemme hos oss eller hos andre, og de to hannbriardene jeg til nå har hatt har aldri gjort antydning til å markere innendørs hos noen, og ikke på utstillinger heller. Guttungen holdt på å pisse på Belgerpia, eller var det Tøfflus, en gang i ungdommen da han var på sitt verst hormonelle, men dette var ute da... Inne har han aldri forsøkt seg på noe slikt - ikke som jeg kan huske iallefall :).

Skrevet

Det er et litt spennende tema om man kan kalle det

Her i huset så er samboern sin hund sjefen. Han er forøvrig en veldig trygg og stabil hannhund.

Han brummer ikke selv om det kommer fremmede hannhunder hit. Han virker som sagt veldig trygg på seg selv og aldri noe tull.

Så derfor jeg er litt overrasket over at han markerer, han burde da ikke ha noe behov for det. Ikke så ofte han gjør det, men han har vel gjort det 3-4 ganger på det året jeg har kjent han.

Amigo er usikker på selv seg og kan ofte ha høy hale og brumme litt. Men han er en pingle, så han gjør aldri noe mer enn det. Han marker ikke inne på fremmede steder. Ville jo egentlig trodd det var han som ville gjort det, for å prøve å "tøffe"/ vise seg.

Mye man ikke aner om adferd og spennende å høre hva andre mener.

Kanskje ikke hundene legger noe i det? Mens på den andre siden vet de at å tisse inne ikke er lov, så noe må det jo være siden de gjør det.

Hannhunden til ei vennine av meg som var av det usikre slaget markerte på peisen på hytta første gang han kom dit. Ingen andre hannhunder har markert der før eller etter. (på den tiden hadde jeg bare Toya). an prøvde seg vel flere ganger, men da var vi obs på det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har lurt mye på det jeg og, nå er min bare 20 mnd, så kan vel fortsatt få noen overraskelser, men han har egentlig ikke vist noen trang til å tisse inne etter at han ble husrein. I sommer løftet han beinet hos oppdretter, et sted han er godt kjent. Men vi tror det var rett og slett at han virkelig måtte tisse, siden det ikke var skvetting her og der, men han tisset sånn for å tømme full blære liksom. Godt mulig det var markering, men virka ikke sånn.. Selv på steder som lukter mye hund og som er litt sånn ute-inne steder prøver han liksom ikke. Nå er jeg i forkant da, lar ham ikke gå og gni innom hjørner og stolper, men lell.

Skrevet

ja jeg og lurer på dette... casper gjør det aldri hjemme hos meg eller hos andre i familien, men hvis jeg har ham med på besøk må jeg passe veldig godt på ham den første tiden så han ikke løfter på beinet. Dette er stort sett steder der det har vært andre hannhunder, men jeg må og passe på f.eks om vi er inne på stasjonen, det er visst ikke innendørs nok for ham. Og på dyrebutikk og dyrlege må han virkelig passes på, en gang tisset han på fôrsekkene... flaut. Men de sa at det skjedde støtt så :P

Det er absolutt ikke ofte det skjer, og vi kan fint være på nye steder der han ikke gjør det og, men det at han har gjort det før gjør jo at jeg alltid føler meg usikker, og prøver å være i forkant. Stakkaren har nok fått endel feilberegnede nei'er og.

Uansett, jeg vil heller ikke si Casper er overhormonell, og jeg synes det er litt rart. Og som sagt så skjer det aldri hjemme. Er det rett og slett dårlig oppdragelse fra min side? At jeg ikke fikk "tatt" ham på det som ung?

Skrevet

Trym har gjort det et par ganger hos mamma og pappa, og en gang hos farmor. Veit ikke hvorfor, eller den ene gangen han gjorde det hos farmor så passa mamma og pappa han siden både Bodil og Tuva hadde løpetid. Så kanskje noe med løpetiden?

Skrevet

Tispeskinnet mitt kan finne på å markere inne hos veterinæren eller i dyrebutikker. Hu er hjerneksada. Neida, tror det bunner i en evnt usikkerhet, selvom hun i det dagelige ikke er spesielt usikker.

Skrevet

Tispa mi kan ogs堦inne p堥 gjre det, p堵tvalgte steder og ikke ndvendigvis fremmede.. Markerer aldri ute :P jeg tipper hun prver 堬yve p堳eg litt pondus.. Siden hun er i den riktige alderen for alt slikt :P

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Har opplevd at Chico har gjort det engang hos veterinæren. Men han hadde kommentert en ekstremt full blære på hunden, noe som ikke var så rart da vi kom hjem til en hund som hadde spist noe rart og da hadde rushet rett til klinikken.

Vi konkluderte med at det da var kombinasjon av full blære, og at det er ekstremt sterilt hos veterinæren. Men uten at vi egentlig vet noe.

Har også opplevd at Tinka som 2 år gammel og helt husren, løp inn hos bestemor, under stuebordet og tissa på teppe. Ingen anelse hvorfor, men de så virkelig ut som en markering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...