Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Om jeg skaffer meg en liten kommer h*n ikke til og bli med på rideturer men blir med meg i stallen :)

Tinka til IA har faktisk vært med på rideturer tiltross for sine 6kg altså. Det var null problem det altså. Hun var også masse med i stallen. Men klart hun måtte lære at man passer seg for hestene.

Skal faktisk sies at hesten jeg red stakk opp en bakke (eks-galopphest med masse energi). Men når jeg fikk roet ned hesten så var Tinka hakk i hel :)

  • Like 1
Skrevet

Har hatt med meg hunder på tur før, men det var store hunder :) i stallen der jeg rir har vi heldigvis et godt og varmt oppholdsrom.

Stallen der jeg rir er det hester som er snille og både noen som ikke er så glad i hunder men har somregel ordnet seg for hun som eier stallen har selv hund og.

Skrevet

De andre her har gitt masse gode råd, men vil bare at du tenker på en ting: økonomien.

Vi har hatt utrolig uflaks med flere av våre dyr, noe som gjør at vi den dag i dag sitter igjen med dyr kredittkortgjeld, har nudler til middag, mens dyra spiser ordentlig mat, er friske, får alt de trenger. Vi fikk valget mellom å kvitte oss med dyra, eller å spise nudler til frokost, middag og kvelds. Vi valgte det siste, og ville ikke vært foruten. Hvor god eller dårlig råd vi har kommer aldri til å gå utover dyra, for det er ikke dyra som har valgt det.


Det er dyrt, og selv med en grei inntekt kan det bli vanskelig.

Ellers ønsker jeg deg lykke til. :)

Skrevet

Ja, det koster, og er man uheldig så kan det bli enda dyrere. Du går på skole - hvordan vil du løse det økonomiske? Spør ikke for å være slem, men for at du skal tenke over hvordan du skal fikse det. Forsikring koster jo noen tusenlapper og man må jo betale egenandel på rundt ben tusenlapp ++ dersom man skal bruke den. De 12-15 000 man bruker på betaling av valp er bare inngangsbilletten.

  • Like 2
Skrevet

Er du sikker på at hun er villig til å legge 10-15000 kr i en valp i første omgang, også kommer det iallefall 3000 i fòr og utstyr du vil trenge, så skal den ha en vaksine til 700-1000 kr,, kanskje skal du på kurs med hunden, og det er jo ikke gratis, så blir den syk, og du får en regning til på 2000 kr. I tillegg kommer forsikring på 1950 kr (?) i året. Jeg brukte mindre penger på hesten enn jeg har brukt på hunden, så man kan ha uflaks.

Ber deg bare om å være realistisk, og du burde faktisk tenke over at i verste fall så vil hun ikke betale mer. Når du er 16 får du ikke tatt opp kreditt heller, så du får ikke bare bladd opp 10000 kr en operasjon kan koste som du må legge ut for før du får igjen fra evt. forsikring. I tillegg ville det vært voksent av deg å vise at du faktisk mestrer å ha denne hunden økonomisk, det kan være fint både for din egen del og for moren din sin del, for dette blir ikke billig. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde ikke hatt mulighet til å ha hund nå uten samboer med fast inntekt og den er middels lav (lærling). Jeg hadde råd i fjord og kunne betale det meste av regninger, fôr osv men nå må han betale det meste siden jeg går på skole og har lite i stipend, det rekker akkurat til mat for oss to igjennom 1 mnd. Så som alle her over sier så er det lurt å tenke deg om, du vill ikke havne i en situasjon der du må omplassere/selge hunden din fordi du ikke har penger til å beholde den....:/

Skrevet

Jeg legger meg ikke opp i debatten, men jeg tenkte på shetland sheepdog eller dansk svensk gårdshund. Har du kikket noe på disse rasene? Eller kanskje en omplasseringshund? Kanskje en voksen hund som trenger et nytt godt hjem. :)

Skrevet

Tror de alle fleste helt fint vil ha økonomi til å ha hund. Jeg kjenner et flust av studenter med hund, så det er som regel ingen problem å kombinere. Syns det er litt vel mye svartmaling her. TS har mor "med på laget", så jeg tror det kommer til å få helt fint.

Sheltie og DSG er gode forslag, det er robuste, men små hunder. Dvergpinscher er også et forslag. Ellers har du puddel som kanskje vil kunne passe, f.eks dverg eller mellom. Om du liker hunder med pels kan du jo også kikke på japansk spisshund.

Du gjør det også lettere for deg selv om du finner litt mer ut hva du ønsker i en hund, det gjør rasevalget enklere.

Viktig at du leser masse om hver aktuelle rase, snakker med folk, ikke velg "første og beste" oppdretter. Reis gjerne som tilskuer på en utstilling eller annet arrangement og få møtt individer fra rasene du tenker på.

Lykke til :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...