Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collie VS Tervueren


Xantos
 Share

Recommended Posts

Hei,

er det noen her inne som har erfaring med disse to rasene og kan veie dem opp mot hverandre? Hvordan er mentaliteten på BC kontra terv, og også i forhold til arbeidskapasitet o.l.? Er selv interessert i disse to rasene, men har litt problemer med å finne konkrete skiller. Er det eventuelt noen gode bøker om BC eller terv som dere kan anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=478&mid=395&ug= her er en BC bok :)
Har BC selv, han er en engel og kunne ikke ha byttet han for noe i verden, men jeg merker om det har gått max 3 dager uten spesiell hjernetrim eller fysisk trim så blir han rastløs og kan fort finne på mye tull. han er bare 17 mnd nå så fortsatt ung, men i går var vi på tur og stelte sauen så nå har han ligget hele dagen for det meste, og sover nå. :)
Men foreldrene mine har også en BC som ikke er like grei om dagen, han har ikke skadet noen, men jeg er redd han kan gjøre det om de ikke jobber med han. Så BC trenger masse aktivisering (som du sikkert vet) og en bestemt og sikker fører :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med BC, så det blir vanskelig å si noe ift din problemstilling. Det er utspekulerte, glade, aktive og krevende hunder som krever mye trening, men får de my trening så er de veldig greie å ha med å gjøre. Samtidig er variasjonen innen rasen veldig stor. Boken som er anbefalt i innlegget over her er en veldig bra bok (egentlig er den bra uansett rase, så den burde du absolutt kjøpe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Caro og borderen! Gøy å høre om deres erfaringer. Primært kommer jeg til å bruke kommende hund til LP (konkurranse), men kan også tilby den andre aktiviteter innenfor ulike grener (med forrige hunden min fikk jeg prøvd ut feltsøk, rundering og agility, og jeg fant ut av rundering var fryktelig gøy, så kanskje spiller jeg videre på dette - hvem vet. Hunden skal i hvert fall få noe å bryne seg på!).

Skal se nærmere på den boka, takk for tipset!

Vet dere hvordan mentaliteten til ulike BC'er er jevnt over? Er de følsomme for lyder? Sosiale? Nervøse? Mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Caro og borderen! Gøy å høre om deres erfaringer. Primært kommer jeg til å bruke kommende hund til LP (konkurranse), men kan også tilby den andre aktiviteter innenfor ulike grener (med forrige hunden min fikk jeg prøvd ut feltsøk, rundering og agility, og jeg fant ut av rundering var fryktelig gøy, så kanskje spiller jeg videre på dette - hvem vet. Hunden skal i hvert fall få noe å bryne seg på!).

Skal se nærmere på den boka, takk for tipset!

Vet dere hvordan mentaliteten til ulike BC'er er jevnt over? Er de følsomme for lyder? Sosiale? Nervøse? Mer?

Jevnt over er de trygge på både mennesker og miljø. Det er en god del lydfølsomhet (skuddredsel), men som regel er det kun skudd de da er redde for, ikke alt av høye lyder. Jeg opplever de fleste som veldig sosiale hunder som er med på alt som skje og tar det meste på "strak labb". Men det er vanskelig å si hva som er "jevnt over", siden det selges ufattelig mye uregistrerte valper på finn. Jeg anbefaler deg å finne en oppdretter som avler på registrerte hunder (noe du også må om du skal konkurrere) som har godkjent gjeterhundprøve (og gjerne konkurrerer i høyeste klasse), er HD-røntget, øyenlyst og der du kan møte moren i forkant og stille spørsmål til oppdretter. Er en av foreldrene brukt i høyeste klasse innen agility, bruks eller lydighet i tillegg, så får man en liten pekepinn på at de antagelig ikke er miljøberørte heller :) De fleste fra skikkelig gjeterhundlinjer er veldig trygge og fine, men det finnes jo alltid noen useriøse tullinger som avler på hva som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Caro (min bc) er veldig sensitiv mot lyder, ikke redd bare veldig oppmerksom om det kommer en ny brå lyd. Ikke nervøs, men forsiktig med hilsingen på enkelte personer/mennesker, noen er veldig sosiale å skal være oppe i tryne på folk hele tiden, andre er litt slik "hallo" ferdig og andre bryr seg ikke. kommer så an på hunden. Noen er/blir nervøse, men jeg mener dette kommer mye av oppdragelsen, mye sosialtrening og trening/aktiviteter ellers så er sjansen stor for att du får en lykkelig hund. :) JA å Caro kan være lit slitsom på treninger der vi må sitte å vente/se på, han blir lett stressa og vill gjete de som løper forbi osv, han er jo ung så håper han vokser det av og vi trener endel på å sitte stille å bare se/ignorere :)

Edit: la ut før jeg så att Borderen la ut så beklager om det er mye likt/ulikt eller forvirrende! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Border Collie og synes den rasen bare er heelt fantastisk! Men det er utrolig viktig å finne en som har sterke linjer. Jeg har sett sååå mange oppdrettere der ute som rett og slett driter i om lynnet til hunden blir bra eller dårlig. Det eneste de tenker på er at de skal avle dem så små som mulig med best mulig tegninger. De parrer merle med merle og prøver seg på alt mulig som er veldig fyfy.. Så hvis du ender opp med å kjøpe en BC så sjekk stamtavlen og gjør deg litt kjent med oppdrettere rundt om kring :) Jo mer "ikke norskt", jo bedre er det. det er hvertfall min erfaring :) Lykke til med valg og kjøp av ny hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Border Collie og synes den rasen bare er heelt fantastisk! Men det er utrolig viktig å finne en som har sterke linjer. Jeg har sett sååå mange oppdrettere der ute som rett og slett driter i om lynnet til hunden blir bra eller dårlig. Det eneste de tenker på er at de skal avle dem så små som mulig med best mulig tegninger. De parrer merle med merle og prøver seg på alt mulig som er veldig fyfy.. Så hvis du ender opp med å kjøpe en BC så sjekk stamtavlen og gjør deg litt kjent med oppdrettere rundt om kring :) Jo mer "ikke norskt", jo bedre er det. det er hvertfall min erfaring :) Lykke til med valg og kjøp av ny hund :)

Gjeterhundfolk vil sjeldent ha merle, da det er veeeldig få av disse som gjeter godt (ikke nødvendigvis pga fargen, men fordi merle hunder ofter er avlet etter utseende, ikke egenskaper). Norge har de beste border colliene i verden når det kommer til gjetekonkurranser, lydighetskonkurranser og brukshundsport (og absolutt i toppen i agility også). Så jeg er helt uenig i at man bør søke seg utenlands. Norge er et av de få landene i verden der man fremdeles avler border collie kun etter egenskaper, fremfor andre land som har mye utstilling på rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har den oppfatningen fordi jeg har vokst opp i en familie som har hatt veldig god erfaring med en hannhund de kjøpte fra en kennel i Skotland som heter Astra. Alle oppdretterene i nærheten var hele tiden på hugget fordi de ville bruke han i avl. En stor og flott brun hannhund som gjeter utrolig godt. Han bor nå hos en oppdretter i Tjekkia og gjør det veldig bra der :) linken under er siden til oppdretteren der han bor nå :)

http://www.agroturistika.org/border_kolie/index.php?id=65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 bc’er, alle tre med hd og dessverre altfor tidlig avliving. Dette har selvfølgelig skremt meg litt fra å skaffe meg bc igjen. Men de var flotte hunder mentalt. Ingen redsler verken for folk eller fe, lyd eller miljø. Generellt arbeidsomme, god konsentrasjon, enkle å motivere og belønne. Særdeles samarbeids- og lærevillige. En av dem var skyhøy i stress, men var likevel enkel å samarbeide med. Ikke så de så verst ut heller.

Jeg har nå terv. Arbeidsom, noe mindre konsentrasjon enn bc, antagelig mye fordi hun er litt miljøberørt og har større behov for å ha oversikt over hva som skjer rundt seg. Overraskende nok ingen lydredsler, men ganske var på fremmede. Men det går som oftest fort over. Veldig enkel å motivere og belønne. Ligger ganske høyt i stress.

Pr. i dag er det terv jeg ser for meg som neste hund også, men ingen garantier. Kommer jeg over et kull bc jeg virkelig har troen på, så kan det hende det blir bc igjen.

Bc er noe mer eager to please, og tar repeterende trening noe bedre enn terv. Belgern er litt mer der at den kan begynne å fjase og tulle om den skulle bli frustrert eller går lei. Bc prøver igjen, igjen, igjen og igjen.

Bc’ene hadde en helt annen ro over seg enn terven har. De var mestere i å ta livet med ro når det ikke så ut til at det skulle skje noe, mens terven alltid lever i håpet om at det skal skje noe.

Bc’ene var langt flinkere innendørs og generelt langt høfligere. De stjal aldri, de rotet aldri, ikke tråkket de klørne langt inn i tærne på folk, de listet seg mykt og forsiktig opp i sofaer og senger for ikke å tråkke på noen (eller bli oppdaget? :D ), og gjorde seg så liten som mulig.

Belgern er litt mindre høflig. Hun buser på, anser det som ligger av mat på kjøkkenbenken som sitt, tråkker på folk – om mennesket sitter, står eller ligger. Breier seg så mye de syns de trenger av plass, og litt til, i sofaen. Og går ofte i veien, og er til tider ganske masete, hehe. Jeg syns terven har en veldig sjarmerende væremåte, selv om hun er ramp.

Men jeg syns bc’ene mine også var veldig sjarmerende, så jeg har i grunn ikke noen soleklar favoritt. Men som sagt, helsemessig heller mitt valg mot terv. Og så er jo terven veldig vakker da.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha jobbet på en stor bc kennel i Sverige med mange hunder, vil jeg si at GUD, de er så forskjellige! Du kan få allt fra bc som oppfører seg som mynder til hoppetispretthunder. Men inntrykket mitt er at mange bc er usikre sosialt. Ikke nødvendigvis med at de unnviker kontakt, men at de er helt overdrevne i sin hilsing, de er ikke bare "glade", noe jeg ikke ser på som positivt. Noen bc har også veldig mye ressursforsvar, andre har ikke, en av de værste hundene jeg har sett sosialt mot andre hunder (den hunden gav Grumpy et pent arr i hodet forresten) var en velbrukt avlshund og høyt premiert gjeterhund, så det er selvsagt også noen som avler på de... Ville ikke kjøpt fra denne oppdretteren igjen. Jeg selv omplasserte min bc tispe da hun gikk i strupen "ut av det blå" på papillonen min og brått kunne fly på andre også. Veldig overdrevent smiskete, la seg på rygg og slikket i munnviker, for å så fly i flint. Han jeg har nå vet jeg iallefall hvor jeg har, selvom han ikke er overdrevent begeistret for alle hannhunder, men han er "normal" eller hva jeg skal si :)

Ville enten sendt en PM til Gråtass her inne, eller spurt om hun kunne svare i denne tråden, hun virker til å ha god peiling på både mentalitet og bc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke påberope meg veldig stor innsikt i noen av rasene, men begge ble sjekket ut da jeg skulle velge rase nå sist (begge rasene utgikk for meg, men det er en annen sak). Derfor er det jeg skriver her inntrykket jeg fikk av å være en "outsider" i disse rasene, etter å hilst på og observert en hel del individer. Jeg tar utgangspunkt i gode representanter av rasen, etter det jeg har sett finnes det både veldig bra og veldig dårlig innenfor begge, så akkurat det bør ikke nødvendigvis være et kriterium - vær heller nøye når du velger oppdretter og kombinasjon :)

Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det :lol: ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

Men du har igjen bcer som gjeter alt som beveger på seg, gjeter fører, biler, barn, sykler osv. Mange er nok veldig opptatt av omgivelsene :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne boken anbefaler jeg på det sterkeste når det gjelder belgere:
Boken om Belgiska Vallhundar:http://nbfk.no/klubbeffekter.html (et stykke nede på siden)
Den beskriver belgeren på godt og vondt, og er fokusert på ALLE sider ved belgeren.
Damen som har skrevet den er en veldig kapabel frue, som har drevet både med bruks-, tjeneste- og utstillingshunder.

Den er vel stort sett kun å få kjøpt gjennom NBFK i Norge nå tror jeg:

Ellers er jeg enig med Pim og ELH ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her har du en bok om belgerne: http://www.canis.se/nettbutikk/omtale.php?id=450

Jeg syntes også den største forskjellen er gjeting, vakt, konsentrasjon, og humor. BC-en er vel også en mer krevende hund. Den er jo fremdeles en arbeidsjern, mens belgern er mer hobby/aktiv familiehund. Jeg bruker min til å trene og konkurrere litt lp, men han tåler fint lange perioder uten trening, så lenge han får tur. Så da kommer det jo litt ann på hva du vil ha. :)

Edit: der var du raskest Roma. :sleep:

Edit 2: la til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...