Gå til innhold
Hundesonen.no

Her er hva Shaun Ellis "ulvemannen" mener om foring


Recommended Posts

Skrevet

Det jeg ble mest paff over var hvordan han beskriver valper,og hvordan du skal oppdra din hund?

Han har trent hunder gjennom militæret,og har hatt en rolle som hundetrener i flere år. Dog mener han at militæret trener hundene for hardt og for mye straff. Han bruker lite straff,og mye belønning.

Jeg gir et lite utdrag fra boken:

Hvert rangtrinn i flokken får spise bestemte deler av byttet, som gir individet de duftstoffene de skal ha etter sin plass i hiarkiet.

De beste bitene fra byttedyret og de vitale organene går alltid til alfaparet , også de beveglige lemmene.. Betadyret får som regel spise så mye det vil.De er flokkens forsvar,og trenger mye mat for å holde flokken trygg.

Middels til høyt rangerte dyr spiser en viss prosent av kjøtt fra ikke beveglige deler i nakken eller rygg,og litt mageinnhold. De med middels rangering spiser 50/50 kjøtt og mageinnhold og de med lavest rang får minst kjøtt.

Han mener også at det er derfor vi mennesker har større sjanse for å bli drept avav rovdyr. Vi spiser for mye karbo og junk food. Vi lukter som et byttedyr ikke som et rovdyr lenger.

Men det jeg reagere mest på er hvordan han vil at vi skal forholde oss til hunder. Han mener at siden ulv og hund deler såpass mye DNA, er de også såpass grunnleggende like at vi burde behandle dem mer som ulver.

Her er det han skriver om hund:

Det som har skjedd med hunder i vår verden er at vi har forstyrret den naturlige balansen deres. Vi mater alle uten hensyn til hvilken rang de har, med den sammen maten. For det meste et tørrfor, eller boksemat som vi blander med kjeks(ingen individer i hundefamililen har noen gang spist hvete)- og derfor forstyrrer vi det naturlige hierarkiet og gjør det vansklig for dyrene å diffensiere seg fra hverandre. Vi avhjelper problemene med trening, slik som å få en dominerende hund til å sitte eller ligge i parken foran et dyr med lavere rang.

Hvis du har problemer med din voksne, for å oppdra den igjen må du mate han med den slags føde han fikk de første månedene av sitt liv en blanding av melk, finhakket rått kjøtt eller kjøttdeig- som ligner på den oppgulpede maten han fikk i den intensive opplæringsperioden. Et par mnd på denne kosten så blir den rolig, føylig og klar til å lytte- og du kan dermed trene han opp som en liten valp mye belønning lite straff.

Jeg føler dette blir veldig snevert. Og da burde jo min råforede hund ha rang over alle de andre vi møter eller?

Han gjorde også et prosjekt med ulv og fisk, igjen et utdrag fra boken:

Jeg foretok et eksperiment med en av mine egne ulver i Combe Martin, en av fordelene ved å ha ulv i fangenskap. Etter noen måneder med bare fisk- og alle spiste nøyaktig den samme matkvaliteten- falt flokkens sosiale struktur fra hverandre. De var ikke lenger noen tydelig rangordning,og ingen som kunne ta beslutninger, ingen som kunne holde orden og de oppførte seg om uregjerlige gjengmedlemmer.

Dette er utdrag fra min blogg, hvis du vil lese hele:http://prikkeprinsessa.wordpress.com/2012/12/11/bokomtale-om-boken-mannen-som-lever-med-ulver-av-shaun-ellis/

Men hva synes dere om hva han skriver? Har det noe for seg?

Skrevet

Synes det er meget rart hvis kun alfaparret fikk de vitale organene, for dette er noe en hund MÅ ha i små mengder om man råforer, ellers kan den få mangler... Ellers synes jeg det meste han skriver skurrer...

Skrevet

Det kan være rang blant ulver i rekkefølgen ulvene får spise, men så vidt jeg vet er det ikke noe sammenheng med hvilke deler av dyret de får spise, annet enn den naturlige konsekvensen av at noen spiser senere enn andre.

Jeg tror på at råforing er bra for mentaliteten til hundene våre, da måltidet rett og slett er mer komplekst.

Her får hundene mat samtidig, og de får lik mat.

Skrevet

Men, det er da stor forskjell på hund og ulv? Om man f.eks. har 5 hunder, og lar dem få spise en hel elg som de vil, da ser hvertfall jeg føre meg at de vil alle sammen spise samtidig. Eller vil de stå å vente på tur, og spise forskjellige deler, alt etter hvilken rang de har?

Skrevet

Jeg vet ikke, derfor lurer jeg på om det finnes mer info der ute om akkurat dette emne.

Men hvis det han sier stemmer, så burde jo Zebra være den dominante hunden i alle hundemøter(tviler på at flere råforer her jeg bor).

Skrevet

Ulv og hund har ulik sosial atferd. For det første er synet på rang innad i en ulvefamilie blitt ganske forandre de siste tiårene, men man vil heller ikke finne de samme sosiale strukturene i en hundeflokk - for eksempel ville hunder, pariahhunder, eller lignende - som i en ulveflokk. Det er i hvert fall hva jeg har lært.

  • Like 2
Skrevet

Innad i en ulveflokk er det jo slik at alfaene spiser først, mens de med lavere rang gjerne venter, eller prøver å snike til seg mat uansett,, men blir satt på plass. Jeg har hørt/lest at iom at alfaene spiser først, velger de deler av dyret med mest næring. Jeg tror det ligger noe i det.

Ang hunder og fôring og rang tror jeg ikke at det har samme effekt hos dagens hunder. Hundene har tross alt utviklet seg enormt fra ulven og dens flokkmentalitet, og lever ikke idag av rang. Her er eiern den øverste på "stigen" og hundene under, ofte på lik linje. Eier bestemmer hva som er greit og ikke, selv om mange hunder som idag lever sammen kan vise en slags struktur, er den ikke på langt nær lik den ulvene har i det fri. LANGT ifra.. Så nei, jeg er ikke helt enig med han der. Å sammenligne ulver og hunder kan egentlig ikke gjøres. Det er to helt forskjellige arter når det kommer til dette stykket.

At Mana får kjøtt som hjerte, lever, nyrer og liknende gjør henne ikke til den som er øverst i familien hos oss. Det er tross alt JEG som serverer det.

  • Like 1
Skrevet

Hva baserer han utsagnene på? Nyere forskning har jo motbevist gamle ulvemyter. Ja, hunder og ulver har likt DNA, det har også mennesker og sjimpanser. En hund er ikke en ulv.

Jeg syns det han skriver er veldig rart. Og jeg er uenig i dominansteorien hans.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Men, det er da stor forskjell på hund og ulv? Om man f.eks. har 5 hunder, og lar dem få spise en hel elg som de vil, da ser hvertfall jeg føre meg at de vil alle sammen spise samtidig. Eller vil de stå å vente på tur, og spise forskjellige deler, alt etter hvilken rang de har?

Dette synes jeg også er interessant, og jeg observerer ofte mine "tamulver" når de fôres. Imouto vil sjelden spise sitt råfôr før Aiko er ferdig med sitt (men på den annen side er den bikkja et mareritt å få i mat uansett), mens hun ofte kan kose seg med litt tørrfôr foran Aiko mens sistnevnte ligger og slapper av i påvente av at det er hennes tur. Aiko er den ubestridte dronninga i vårt hushold, og kan psyke ut skjørere hunder bare ved sitt blotte nærvær. Dersom hun legger seg ned, vil feks hunder på besøk gjerne etterape atferden hennes. De gangene hundene mine har drept ting, er det helt uproblematisk for Aiko å gi Imouto byttet etter at hun har forsikra seg om at det er helt dødt. Jeg trur ikke at Aiko hadde nekta Imouto å spise av et kadaver sammen med henne, men andre hunder hadde ikke fått lov, heller ikke Marvin, som både er en eldre hannhund og den hunden Aiko elsker høyest etter Imouto og Kiyomi.

Disse hundene har aldri hatt ressursforsvar overfor hverandre eller mennesker.

Edit: Ganske poengløs post, men dog. :D

Endret av SandyEyeCandy
Skrevet

Det er det jeg savner, kildehenvisninger og mer fakta. Det er vel hans syn etter flere år med ulver, og som hundetrener.

Skrevet

Han har vært i flere år med ulver i fangenskap,forskjellige flokker. Og han levde i 9mnd alene sammen med en vill ulveflokk som etterhvert godtok han.

Skrevet
Hva baserer han utsagnene på? Nyere forskning har jo motbevist gamle ulvemyter. Ja, hunder og ulver har likt DNA, det har også mennesker og sjimpanser. En hund er ikke en ulv.

Bortsett fra at ulv og hund er samme art, og menneske og sjimpanse er to forskjellige arter. Så ikke helt god sammenligning.

Hunden er domestisert, og det endrer jo adferden betraktelig. Syns også mye av det som blir skrevet virker rart. o_O

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...