Gå til innhold
Hundesonen.no

Her er hva Shaun Ellis "ulvemannen" mener om foring


Debbie
 Share

Recommended Posts

Det jeg ble mest paff over var hvordan han beskriver valper,og hvordan du skal oppdra din hund?

Han har trent hunder gjennom militæret,og har hatt en rolle som hundetrener i flere år. Dog mener han at militæret trener hundene for hardt og for mye straff. Han bruker lite straff,og mye belønning.

Jeg gir et lite utdrag fra boken:

Hvert rangtrinn i flokken får spise bestemte deler av byttet, som gir individet de duftstoffene de skal ha etter sin plass i hiarkiet.

De beste bitene fra byttedyret og de vitale organene går alltid til alfaparet , også de beveglige lemmene.. Betadyret får som regel spise så mye det vil.De er flokkens forsvar,og trenger mye mat for å holde flokken trygg.

Middels til høyt rangerte dyr spiser en viss prosent av kjøtt fra ikke beveglige deler i nakken eller rygg,og litt mageinnhold. De med middels rangering spiser 50/50 kjøtt og mageinnhold og de med lavest rang får minst kjøtt.

Han mener også at det er derfor vi mennesker har større sjanse for å bli drept avav rovdyr. Vi spiser for mye karbo og junk food. Vi lukter som et byttedyr ikke som et rovdyr lenger.

Men det jeg reagere mest på er hvordan han vil at vi skal forholde oss til hunder. Han mener at siden ulv og hund deler såpass mye DNA, er de også såpass grunnleggende like at vi burde behandle dem mer som ulver.

Her er det han skriver om hund:

Det som har skjedd med hunder i vår verden er at vi har forstyrret den naturlige balansen deres. Vi mater alle uten hensyn til hvilken rang de har, med den sammen maten. For det meste et tørrfor, eller boksemat som vi blander med kjeks(ingen individer i hundefamililen har noen gang spist hvete)- og derfor forstyrrer vi det naturlige hierarkiet og gjør det vansklig for dyrene å diffensiere seg fra hverandre. Vi avhjelper problemene med trening, slik som å få en dominerende hund til å sitte eller ligge i parken foran et dyr med lavere rang.

Hvis du har problemer med din voksne, for å oppdra den igjen må du mate han med den slags føde han fikk de første månedene av sitt liv en blanding av melk, finhakket rått kjøtt eller kjøttdeig- som ligner på den oppgulpede maten han fikk i den intensive opplæringsperioden. Et par mnd på denne kosten så blir den rolig, føylig og klar til å lytte- og du kan dermed trene han opp som en liten valp mye belønning lite straff.

Jeg føler dette blir veldig snevert. Og da burde jo min råforede hund ha rang over alle de andre vi møter eller?

Han gjorde også et prosjekt med ulv og fisk, igjen et utdrag fra boken:

Jeg foretok et eksperiment med en av mine egne ulver i Combe Martin, en av fordelene ved å ha ulv i fangenskap. Etter noen måneder med bare fisk- og alle spiste nøyaktig den samme matkvaliteten- falt flokkens sosiale struktur fra hverandre. De var ikke lenger noen tydelig rangordning,og ingen som kunne ta beslutninger, ingen som kunne holde orden og de oppførte seg om uregjerlige gjengmedlemmer.

Dette er utdrag fra min blogg, hvis du vil lese hele:http://prikkeprinsessa.wordpress.com/2012/12/11/bokomtale-om-boken-mannen-som-lever-med-ulver-av-shaun-ellis/

Men hva synes dere om hva han skriver? Har det noe for seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være rang blant ulver i rekkefølgen ulvene får spise, men så vidt jeg vet er det ikke noe sammenheng med hvilke deler av dyret de får spise, annet enn den naturlige konsekvensen av at noen spiser senere enn andre.

Jeg tror på at råforing er bra for mentaliteten til hundene våre, da måltidet rett og slett er mer komplekst.

Her får hundene mat samtidig, og de får lik mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, det er da stor forskjell på hund og ulv? Om man f.eks. har 5 hunder, og lar dem få spise en hel elg som de vil, da ser hvertfall jeg føre meg at de vil alle sammen spise samtidig. Eller vil de stå å vente på tur, og spise forskjellige deler, alt etter hvilken rang de har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, derfor lurer jeg på om det finnes mer info der ute om akkurat dette emne.

Men hvis det han sier stemmer, så burde jo Zebra være den dominante hunden i alle hundemøter(tviler på at flere råforer her jeg bor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv og hund har ulik sosial atferd. For det første er synet på rang innad i en ulvefamilie blitt ganske forandre de siste tiårene, men man vil heller ikke finne de samme sosiale strukturene i en hundeflokk - for eksempel ville hunder, pariahhunder, eller lignende - som i en ulveflokk. Det er i hvert fall hva jeg har lært.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innad i en ulveflokk er det jo slik at alfaene spiser først, mens de med lavere rang gjerne venter, eller prøver å snike til seg mat uansett,, men blir satt på plass. Jeg har hørt/lest at iom at alfaene spiser først, velger de deler av dyret med mest næring. Jeg tror det ligger noe i det.

Ang hunder og fôring og rang tror jeg ikke at det har samme effekt hos dagens hunder. Hundene har tross alt utviklet seg enormt fra ulven og dens flokkmentalitet, og lever ikke idag av rang. Her er eiern den øverste på "stigen" og hundene under, ofte på lik linje. Eier bestemmer hva som er greit og ikke, selv om mange hunder som idag lever sammen kan vise en slags struktur, er den ikke på langt nær lik den ulvene har i det fri. LANGT ifra.. Så nei, jeg er ikke helt enig med han der. Å sammenligne ulver og hunder kan egentlig ikke gjøres. Det er to helt forskjellige arter når det kommer til dette stykket.

At Mana får kjøtt som hjerte, lever, nyrer og liknende gjør henne ikke til den som er øverst i familien hos oss. Det er tross alt JEG som serverer det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, det er da stor forskjell på hund og ulv? Om man f.eks. har 5 hunder, og lar dem få spise en hel elg som de vil, da ser hvertfall jeg føre meg at de vil alle sammen spise samtidig. Eller vil de stå å vente på tur, og spise forskjellige deler, alt etter hvilken rang de har?

Dette synes jeg også er interessant, og jeg observerer ofte mine "tamulver" når de fôres. Imouto vil sjelden spise sitt råfôr før Aiko er ferdig med sitt (men på den annen side er den bikkja et mareritt å få i mat uansett), mens hun ofte kan kose seg med litt tørrfôr foran Aiko mens sistnevnte ligger og slapper av i påvente av at det er hennes tur. Aiko er den ubestridte dronninga i vårt hushold, og kan psyke ut skjørere hunder bare ved sitt blotte nærvær. Dersom hun legger seg ned, vil feks hunder på besøk gjerne etterape atferden hennes. De gangene hundene mine har drept ting, er det helt uproblematisk for Aiko å gi Imouto byttet etter at hun har forsikra seg om at det er helt dødt. Jeg trur ikke at Aiko hadde nekta Imouto å spise av et kadaver sammen med henne, men andre hunder hadde ikke fått lov, heller ikke Marvin, som både er en eldre hannhund og den hunden Aiko elsker høyest etter Imouto og Kiyomi.

Disse hundene har aldri hatt ressursforsvar overfor hverandre eller mennesker.

Edit: Ganske poengløs post, men dog. :D

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva baserer han utsagnene på? Nyere forskning har jo motbevist gamle ulvemyter. Ja, hunder og ulver har likt DNA, det har også mennesker og sjimpanser. En hund er ikke en ulv.

Bortsett fra at ulv og hund er samme art, og menneske og sjimpanse er to forskjellige arter. Så ikke helt god sammenligning.

Hunden er domestisert, og det endrer jo adferden betraktelig. Syns også mye av det som blir skrevet virker rart. o_O

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...