Gå til innhold
Hundesonen.no

Friske hunderaser?


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Jeg har vanskelig med å forstå dette resonnementet.

Man skal kun ta gjennomsnittsalderen av Grand Danois som ikke lider av noen rasetypiske sykdommer og sammenligne dem med alle Whippethunder?

Jeg har selv hatt GD, og jeg har kun èn gang møtt noen som har hatt en GD som ble 12 år, og samtlige, tidligere og nåværende eiere sier at det er vasnkelig med rasen at de ikke lever så lenge.

Jeg er 100% enig i at man ikke nødvendigvis ikke skal velge en hund etter hvor gammel den blir, men forstår ikke helt hvor dette bærer hen. Problem som er allment kjent for GD er mavedreining, AD/HD problem og hjertesykdommer. Hvilke problemer som går ut over levetiden til Whippet er der?

Det finns problemer i alle raser, helt sikkert, men det er da noen raser som har mer problemer med blindhet, døvhet, HD, hudsykdommer osv osv enn andre. Viss man skal si at alle rasene er like, og at det bare er opp til linjene blir det jo litt merkelig.

Så, viss man skal kjøpe en rasehund i dag, hvordan skal man da gå frem for å få en GD som lever til den blir 12 år? Finns det noe oppskrift på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Det forstår jeg veldig godt - kroniske plager påvirker hverdagen og livskvaliteten til både hund og eier. Allergier, betennelser, kløe og tilsvarende er ofte mer plagsomt enn en svak grad av PL eller HD.

Når det er sagt, er det også fort gjort å bli brent om ens første hund av en rase har en del plager. Det er ikke sikkert at rasen er problemet, men linjene/kombinasjonen.

Generelt til tråden:

En annen måte å validere helse og levealder, er jo å bla i utstillingskatalogen og se hvilke raser det stiller veteran i. På NKK Lillestrøm nå var cirka ti prosent av de påmeldte bernerne veteraner. Ja, mange henter fram de eldre hundene sine til den utstillingen fordi det er mulig å vinne tittel. Men det er i hvert fall hunder å hente fram, veteraner som lever og er i kondisjon til å stilles. Ganske hefitg å se ti velholdte veteraner, hvor flere av dem kunne hevde seg i BHK og BTK, både på Lillestrøm og andre utstillinger gjennom året. Jeg synes det er et viktig sunnhetstegn, særlig på en rase mange er av en oppfatning at dør i femårsalderen.

Det er andre raser hvor jeg ikke kan huske å ha sett en veteran på flere år. Hvor er de, hvorfor blir de ikke stilt? Er det kanskje ikke så mange som når åtteårsalderen, eventuelt som ikke bærer alderen bra nok?

Det er ikke vitenskapelig statistikk, men det er interessant empiri lell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Dette er jeg fullt og helt klar over :-) Men vi kjøpte cavalier når jeg var 10 år, og foreldrene mine sikkert ikke var så nøye i utplukking. Den gang var en snill og kjærlig familiehund det viktigste :innocent: Det er riktig nok jeg som har, og alltid har hatt mest interesse for hund og vet kanskje litt mer hva som er lurt å gjøre av "gransking" før man skaffer seg hund! Så noen cavalier blir det ikke neste gang, tror jeg, selv om det er en fin og hengiven rase. Det er som du sier en rase som er kjent for å ha mye helseproblem, så nå er jeg ute etter en som kanskje ikke er så høyt oppe på den lista

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Er det så rart? De er da samme art?

EDIT: Jeg vet om flere whippeter som er eldre enn 12 år, opp til flere år eldre, så det er jo heller ikke slik at 12 år er en grense for whippetene. Hvor mange GD vet du om som lever til de er 15-16 år? Jeg trenger bare å se til stamtavlen til min egen hund, og jeg ville finne flere individer opp i denne alderen. Levealder kan vel også styres av mange ting, også for i utgangspunktet "friske" hunder, som kosthold og fysisk aktivitet gjennom livet - vil jeg tro, i hvert fall?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bytter rase nå. Ikke fordi at belgeren nødvendigvis er en rase med mange sykdommer, det har den ikke, de er stort sett friske. Bortsett fra mine. Mine blir sjuke og avlives for unge. At belgere som dør av alderdom er mye eldre enn hva min eldste belger har vært (8 år) er meg revnende likegyldig - det gjør det faktisk bare enda mer bittert at min eldste belger bare ble 8 år, når det er andre belgere som blir 15 og 16 år. Bare som en digresjon til gjennomsnittsalder-debatten deres.

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Etter min mening må en sette "lav" og "høy" i kontekst - det er ikke rettferdig å forvente det samme av alle raser. Det er i mitt hode forskjell på lav gjennomsnittsalder og lavere gjennomsnittsalder.

Ta de to rasene vi har hatt, for eksempel, hvor det er ulike forventninger til hvor gammel en berner sennenhund versus en shih tzu skal bli. Det finnes både veterinær forskning og forskning fra fôrprodusentene som kan gi en noen pointers på hva en kan forvente og forlange. En åtte år gammel berner sennenhund er en mye eldre hund enn en åtte år gammel shih tzu. Det er bare å se på de ulike tabellene hvor en kalkulerer om hundeår til menneskeår. Omregningstabellen er annerledes for giganter enn for miniatyrer. Satt på spissen er det naturstridig å forvente at alle raser blir minst 15 år gamle, fordi de har ulike forutsetninger til dette.

Berner har lavere gjennomsnittsalder enn shih tzu, men de har også lav gjennomsnittsalder i forhold til hva en kan forvente av tilsvarende raser. Når jeg gransker linjer, levealder, helse og dødsårsak - så setter jeg jo dette opp mot et rasemedian, ikke et hundemedian. Hvis alle besteforeldrene til avlsdyrene har blitt veteraner, så synes for eksempel jeg at det er bra på min rase - mens på en annen rase vil det være en selvfølge og ikke satt som et ekstra pluss når en vurderer kombinasjoner.

Velger en en bestemt rase, må en ta en del premisser med på kjøpet - og levealder er en slik variabel, etter min mening. Det er naivt å forvente at en berner er halvveis i livet når den entrer veteranringen, men det skal ikke være utopisk å få stille berner i veteran heller.

Som en kuriositet kan jeg nevne at raseklubben vår fører en liste over de som har passert åtte år, og blir rapportert inn som levende av eier eller oppdretter. Per i dag er det 102 hunder på den lista.

I vårt rasemiljø - sett i en internasjonal kontekst - er det gjort et stort arbeid for å sette fokus på levealder, dødsårsak, avlsstrategi OG synliggjøring av gamle hunder for å kunne bruke de linjene i avl.

Jeg påstår ikke at min rase er noe sunnere eller bedre enn nuffe, leonberger, py eller st. bernhardshund - sammenlignbare raser, men jeg har aldri funnet tilsvarende tallmateriale for dem. Men det burde dermed være en trygghet i å velge berner, fordi en kan forvente at oppdretter har levealder som faktor i sitt arbeid. For fem år siden så en under planlagte kull på hjemmesidene stamtavler med navn, titler og status for HD og AA. Nå er det normalt at det også står levealder og dødsårsak.

Men så har også valpekjøperne et ansvar for å sjekke ting og gjøre sin research. Det eneste vi vet sikkert når vi driver med hund, er at alle hunder dør, og de fleste dør av noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som man kan gå til hvilkensomhelst oppdretter og ha akkurat samme sjangen for å få en frisk eller syk hund. Og jeg tror ikke det er unikt - det er ikke sånn at det finnes puppyfarms og gærninger som oppdrettere i alle raser, liksom..

At jeg, personlig, mener at man har større muligheter for å få en penere hund hos enkelte er en helt annen sak - og ikke relevant for verken levealder eller generell helse.

Også blir det jo debatten om "skrivebordsproblem" - har hunden virkelig en dårlig helse når det eneste som er feil er en diagnose som ikke merkes i dagliglivet eller levealderen? F.eks. en svak HD som aldri kommer til å påvirke hunden i det hele tatt. Eller en allergi mot noe kjempesært som er lett å unngå.

Ellers er jeg veldig enig i SFX - ang. levealder er utstillinger faktisk ganske interessant. Det er endel raser som forsvant fra veteranfinalene når aldersgrensen ble øket fra 7 til 8 år, dessverre. Unntak finnes, selvsagt - husker en GD som ble 2 mestvinnende veteran alle raser i Danmark for noen år siden.

Men tilbake til gigantrasene - var det ikke slik at man oftere så nuffer i veteranringene tidligere? Nå ser man dem liksom aldri...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...