Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I jakten på hunderasen for meg har jeg funnet flere aktuelle, men problemet er helse. Jeg føler at uansett hvilken rase så er det mange rasesykdommer og dårlig helse. Finnes det faktisk raser som er uten rasesykdommer, eller finnes det noen med mindre sannsynlighet for det? Selv har jeg en cavalier som har vært myyyye innom veterinær i løpet av årene vi har hatt han, og som sikkert ikke kommer til å leve mer enn ett år til (han er 8 nå), og jeg vet at dette er noe jeg ikke ønsker med min hund. Såklart - ting kan skje, men jeg vil helst ha en rase som er lite helsetrøbbel med!

Og hvordan blir det med blandingsraser og sykdom, arver denne sykdommer fra mor eller far, eller blir typiske rasesykdommer borte?

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Skrevet

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Skrevet

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Jo, forsåvidt, men tenkte det var litt gøy å høre bare sånn helt generelt hvilke raser som går for å være friske :-) Har i det siste sett litt på forskjellige terriere; border, cairn og wheaten blandt annet. Så også en periode på shar pei. Og for å være langsiktig så skal jeg en eller annen gang når jeg har fått meg stort hus på landet ha meg st. bernard

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Skrevet

Basenji går for å være en ganske frisk rase :) Likevel har jeg ett eksemplar av rasen som feiler noe stadig vekk. Myndene er også, som sagt, ganske friske. Men det betyr ikke at de ikke kan få sykdommer.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv kan du være litt obs på.

Skrevet

Agria har vel en slags oversikt på raser som de har fått mye/lite krav på. Men den må kanskje betales for for å få tilgang på?

Men tenker man litt utenfor boksen finner man mange raser som har mindre vansker enn andre, selv om ingen er 100% sykdomsfrie. Den perfekte hund finnes ikke, dessverre.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv.

Jepp. Var derfor den ble utelukket. Kikket på den tidligere, men har nå begynt å se mer på terrierne. Basenji er kanskje ikke så dum nei. Den har jeg hørt mye bra om :thumbsup:

Ellers så syns jeg det er så utrolig vanskelig, heheh. Føler med en gang man nevner en rase så får man høre "Den må du IKKE velge, for den kan bli sånn og sånn og sånn og få det og det og det... :getlost:

Men leter man lenge nok, så finner man vel noe? :) Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Skrevet

Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

NKK registrerer 33 forskjellige terrier-raser. Alle har sine styrker og svakheter. :)

Skrevet

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Skrevet

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt. :)

  • Like 9
Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Skrevet

Mange mynder sies å være ganske friske.

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Som Mari sier, man kan være uheldig uansett forarbeid, og sånn sett er kan det være tryggere å kjøpe en helsetestet voksen hund. Du må lære den å kjenne på akkurat samme måte som en valp, du må ha samme tålmodigheta og trygge rammer i hundeholdet, og dere må lære hverandres signaler og særheter. Som oftest er en voksen hund husren, noe som er et stort pluss ;)

GD feks, sies jo å være en syk rase. Er den det? Den har sine tre hovedsykdommer, unngår man de lever de lange (relativt til rasen) friske liv. For mange er det nok til å velge bort rasen, mens for andre er det en trygghet, det er disse tre og ikke alt mulig annet (en sannhet med modifikasjoner, men i Europa er vi spart for mye av det de sliter med i UK/USA) som kan dukke opp.

Skrevet

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Jeg har napperase, og hun nappes en gang i uken/annenhver uke for å holdes i utstillingskondisjon. Er ikke utstilling et tema kan man slippe billigere unna, og det er ikke alle pelsene som tåler å holdes konstant i kondisjon. Det er med andre ord ikke noe fasitsvar på nappepels, men den krever sitt :)

Skrevet

Japansk Spisshund regnes vel for å være en forholdsvis frisk rase. Patella kan forekomme, man må bare passe på at man får valp fra foreldre som er testet fri.

Skrevet

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer. Ser jo feks. saluki, whippet,greyhound, italienere, irsk ulvehund er jo raser som er mer populær enn de andre myndene og som sikkert har flere sykdommer enn de andre også. De "sykeste" rasene som feks. cavalier og schæfer er jo meget populære raser verden rundt.

Skrevet

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer.

Rasene har jo alltid hatt sykdommene, de spontanmuterer ikke fordi populæriteten øker ;)

Men med flere hunder blir det mere avl, og mange tror på hypen om at rasen er frisk, og sjekker derfor ikke det som sjekkes bør på forhånd, ergo går individer i avl som andre hadde utelukket pga kunnskap om rase/sykdom/bakgrunn.

Skrevet

Så altså er svaret å få en kjempeupopulær hund! :P tipper det kan bli vanskelig å finne en hund som er upopulær, samt fin og med godt lynne. og kan bli problematisk og finne de som driver oppdrett med det.

Neida, jeg skjønner hvor dere vil hen. Må vel bare gjøre mye forarbeid og ha best mulig forutsetninger, og resten er opp til flaksen! Nå som jeg er litt inne på terrier-territorium, så må jeg bare høre om noen der ute har cairn, border eller wheaten? Og isåfall hvordan helsen har vært på disse hundene?

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

SH har jeg alltid syntest virker som noen fantastiske vesen, også er de veldig fine. Men jeg er redd at jeg ikke er rette person til å ha en slik hund (gjelder dessverre for mange av spisshundene). De krever rett og slett for mye, og det er ikke gøy å være verken hund eller eier om det har gått skeis med hundens oppdragelse og videre mosjon osv. av hund!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...