Gå til innhold
Hundesonen.no

Betaler i dyre dommer for "barnehageplass" til hunden


MiO
 Share

Recommended Posts

Hunddagis er topp! I Sverige er det omtrent obligatorisk pga lovbegrensningen for hvor lenge hunder kan være alene hjemme. Mange på arbeidstrening som er ansatt som assistenter på hunddagis. Burde da være marked for dagis i Norge også, hvis man kopierer litt mer av forretningsmodellen til svenskene? Jeg vil GJERNE betale for å vite at guttungen her blir tatt hånd om. Vil bare ikke ha ham i ren kennel, og heller ikke hos noen som synes det er en gylden mulighet for å testet egne trenerferdigheter... Hundedagmamma, det er det jeg vil ha. Og betaler gjerne for det! Gleden ved å ikke ha barn - da kan jeg bruke alle penga på bikkja *lol*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker på noe sånt hvis jeg blir ufør. Ikke så mange, eller store, men å ha et par tre småhunder hos meg på dagtid, hadde vært koselig, det. Da hadde jeg ikke trengt å ha mer enn èn egen hund, heller. En tur i parken eller skogen, ville jeg jo gått, uansett. Nå planlegger jeg ikke å bli hjemme på heltid, men prognosene for mine greier tilsier at det nok vil skje. Litt ekstra penger, ville gjort seg når inntekten daler. Men jeg vil få hunder levert og hentet hos meg :) Timesbasis eller fast, nei det har jeg ikke tenkt på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så teit i huet at jeg ikke hadde stolt på noen fremmede til å ta vare på bikkja mi, for jeg hadde vært livredd at hun enten hadde forsvunnet mens alle ble sluppet løs, skadet under lek med andre hunder eller at de ikke klarte å passe på alle hundene hele tiden så hun hadde spist noe hun ikke burde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere, fantes en i Oslo hvertfall og er en i Bærum.

Jeg syntes ikke leken alltid blir så hyggelig på begrenset område og når man står i ro.

Jeg tenker og at det kan være stressende for hunden å måtte forholde seg til andre hunder en hel dag.

Så sånn sett syntes jeg hundelufting er bedre, der de får en god tur hvor man beveger seg i terrenget og så kommer hjem til seg selv og får slappe av igjen. Da er det heller ikke så mange av gangen (ihvertfall ikke hos oss.)

Men det er ikke så rart jeg mener det når jeg jobber som hundelufter, selv om jeg hadde ment det samme uansett.

Unntaket er noe slikt Ida skisserer som virker mye roligere og stabilt. Og vi hadde en kunde som sluttet hos oss og begynte i barnehagen istedet, pga sepereasjonsangst og da var barnehagen bedre for ham. :)

Men alltid når det er slike saker så skal media fokusere på hvor mye det koster. Virker av og til som de syntes det er ufyselig at folk bruker mye penger på dyrene sine. Og klart, noen mener sikkert at pengene burde gått til mennesker istedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret mitt har vært på det en dag og to når han bodde hos min mor. Helt klart et veldig bra tilbud!

Vi brukte forøvrig Solhaug hundepensjonat sitt tilbud. http://www.123hjemmeside.no/solhaug-hundepensjonat/17525031 De har store innhegninger ute hvor hundene får springe løst. Han har tidligere vært på et kennel opphold her og vi har vært superfornøyde begge gangene! Anbefales til alle i Sunnmørstraktene :)

Var vell 2 enkle dager han var der på "barnehage" da min mor tok ett sikkerhetskurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt mine hunder i barnehage, nettopp av de årsakene som Marie nevner. Det blir litt for stillestående for en shibafrøken med ekstremt stor radius og ikke minst en shibafrøken med stor intimsone å skulle forholde seg til så mange andre hunder på ett sted. For Aiko er det beste i verden å få ligge rolig og sove hele dagen, mens Imouto nok hadde kost seg glugg i hjel med hundelufting, bortsett fra at hun nok hadde satt grå hår i hodet på lufterne sine ved å dra med seg de andre bikkjene på hyss og jakt. :lol: Så ja, hun ville nok gått i bånd i alle fall i starten. :P

(Hun starta sin karriere som 5 mnd gammelt knertmonster på valpetreff på Hønefoss, ved å ta seg en sveng over snøvollen med alle de gøyeste valpene etter seg. Instruktøren sto og så på, og utbrøyt lakonisk: "Det der har aldri hendt før, de vil jo liksom være sammen med oss". :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, hvordan gjør dere det ifht å ha hunder løse?

Vi har de løse når det ikke er båndtvang, og i bånd i båndtvangen.

Vi går utenfor allfarvei for ikke å møte andre. Det hjelper også at vi går på formiddagen når de fleste andre er på jobb.

Har med godbiter og alle kommer når vi roper. :) Har ikke med vanskelige eller aggressive hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...