Lider du av tvangshandlinger?

[LilleZara]

Søt bror :thumbs:/> Blir kanskje litt slitsomt for alle rundt, men nå er jo han en med en diagnose som innebærer en del ritualer og rutiner, da :cool:/>

Det er ikke så slitsomt som en skulle tro,men nå bor ikke jeg hjemme,så jeg opplever jo ikke det verste,å litt tåler man jo når man er på besøk :P/>

Det som sliter på meg ang. han er at det er så dumt for hans del at han er så opphengt i ting,og redd for forandringer.

F.eks. Mamma å pappa kjøpte ny sofa til stuen. En "normal" person hadde ikke brydd seg,og hadde kanskje synes at det var spennende/kjekt med noe nytt og fint. Mens lillebror gråt og var skikkelig ut av seg fordi det var ikke sånn det skulle være i stuen. For han var dette en big deal. Og jeg synes det er så synn at han må bruke energi på en ting som egentlig ikke er verdt det i det store og hele.

Så må man også forberede han godt på ting som skal skje. Kanskje til og med besøke stedet der han skal overnatte med klassen f.eks. Da går ting veldig fint. Men hadde man sendt han på leirskole uten at han visste hvor/hvordan det var der,så hadde han låst seg helt.

Men jeg er myyye mer avslappet iforhold til han og fremtiden i forhold til før. Har lest meg opp på ting,og vet at det finnes mange gode og fine tilbud for de med den diagosen :)/>

[13de]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det tvangstanker, men jeg har et par vaner.

Den aller viktigste for meg at jeg alltid, uten unntak, har nøklene i min høyre forlomme i buksene og pengene i venstre. Dette kommer fra barndommen i og med at jeg har stått mange ganger i all slags vær mens man ikke kom inn i bilen eller huset fordi min far ikke visste hvor nøklene var, eller at vi ikke kunne nå danskebåten for pappa ikke visste hvor lommeboken var. Vet ikke hvor mange timer det gikk med i min barndom til å lete etter sånne ting så viss pltselig en dag jeg opdager at ikke jeg har nøkler i min høyre bukselomme gjør hjertet mitt et hopp...

Ellers har jeg flyttet så mange ganger og bodd så mange steder så jeg har hatt lite faste rutiner selv om jeg jo gjør ting på min måte, det bringer meg sjelden ut av min komfortsone viss ting blir gjort annerledes, jeg har større problemer viss jeg har en kjæreste som har et helt spesielt møster på noe som jeg ikke heeelt kan forstå eller huske, som akkurat hvordan tøyet skal brettes i sammen viss man tar det fra klesstativet, viss det blir urimelig eller reaksjonen blir overdrevet for meg så blir det mer sånn at da viss det er så spesielt må vedkommende gjøre det selv, uten noe mer drama enn det, egentlig.

Men, i det siste har jeg merket at jeg har blitt helt slave av internett, spesielt etter at jeg fikk min laptop, den skal liksokm være med over alt, den er på non stop, ikke bra! Det må jeg jobbe med!

Det programmet som flere har snakket om her som heter Psyk Forandring synes jeg var evldig interessant, helt til jeg så litt for mange scener med å ta hendene over alt nede i toalettet etc og kned seg inn i ansiktet uten å vaske seg. He he he, det var litt for mange ganger og det var litt utfordrende for meg å se;-)

[Raksha]

Nei altså, man må jo nesten være med på spøken, gjerne den som setter den igang sjøl, liksom. Hvis ikke så er det jo bare ondskapsfullt. Hva for slags folk kjenner dere, egentlig?

Hehe den episoden med mine venner var bare artig da, jeg lo godt selv da de gjorde meg oppmerksomme på hva de lo av. Jeg var jo ikke bevisst på det, men konkluderte med at det var i grunnen veldig fornuftig.

Tvangshandlinger og "panic attac". Jeg ser nemlig ofte på Top Model og de småripsene der har mer Panic Attacs enn en hel psykiatrisk akuttavdeling tilsammen :santa:

Riktig... "motediagnoser" - samme som at alle med vondt ihodet har migrene, eller alle som er forkjøla har influensa osv.

[Frida og fuglehundene]

Det er ikke så slitsomt som en skulle tro,men nå bor ikke jeg hjemme,så jeg opplever jo ikke det verste,å litt tåler man jo når man er på besøk :P/>

Det som sliter på meg ang. han er at det er så dumt for hans del at han er så opphengt i ting,og redd for forandringer.

F.eks. Mamma å pappa kjøpte ny sofa til stuen. En "normal" person hadde ikke brydd seg,og hadde kanskje synes at det var spennende/kjekt med noe nytt og fint. Mens lillebror gråt og var skikkelig ut av seg fordi det var ikke sånn det skulle være i stuen. For han var dette en big deal. Og jeg synes det er så synn at han må bruke energi på en ting som egentlig ikke er verdt det i det store og hele.

Så må man også forberede han godt på ting som skal skje. Kanskje til og med besøke stedet der han skal overnatte med klassen f.eks. Da går ting veldig fint. Men hadde man sendt han på leirskole uten at han visste hvor/hvordan det var der,så hadde han låst seg helt.

Men jeg er myyye mer avslappet iforhold til han og fremtiden i forhold til før. Har lest meg opp på ting,og vet at det finnes mange gode og fine tilbud for de med den diagosen :)/>

Jeg jobber med ungdommer med Asperger, og de er så utrolig herlige og morsomme på sin måte Spesielt når de tar ting helt boktstavelig, hehe En kollega hadde sagt til en bruker en gang at han kanskje burde hoppe i dusjen og vaske seg litt. Brukeren gjorde det han, gikk inn i dusjen og sto der og hoppa

Veldig OT, men måtte bare si at det er veldig morsomt å jobbe med folk med den diagnosen

[Siri]

Jeg ser det som helt normalt at man må rette på smørboksen i kjøleskapet dersom den står skeivt.... . Eller må rette opp bilen når man har parkert og ser at den står litt skeivt i p-feltet... eller campingvogna for den del - den må stå rett i forhold til p-plassen den skal stå...

.... men jeg liker skeive mennesker altså .

[Kaja]

Vet dere, inatt sov jeg med dyna feil vei, knappene opp mot meg. Å vet dere, det gjorde meg ingenting

satt å tenkte lenge i går, og jeg tror ikke jeg har noen slike diller. Tanken streifer meg om jeg ser en dorull "feil vei", men det plager meg på ingen måte. Eneste er at jeg liker symmetri, det "skal stå sånn og sånn" når det kommer til pynteting. Men jeg fikk ikke spader da mannen klaget på juleoppsettingen min pga stearinlysene ikke kunne stå under der osv. Det går greit.

litt deilig egentlig, im dillefri

[tm100021]

Jeg er tilnærmet det vanligste og kjedeligste mennesket som vanker her inne tror jeg

Bortsett fra at det heter dUsjen- uten y.

You and me both. Jeg har egentlig ikke noe tvangstanker eller handlinger, ting som jeg gjør "ubevisst" pga av hundene og ungen er sunn fornuft, ikke tvangstanker

[Zitka]

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er nok ikke helt bra.. Jeg lever veldig i min lille verden innimellom.. men vet dere hva? Det går bra. De kjenner meg her..

Og vi har heller ikke dyna feil vei i den verden