Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Relativt høy i nåværende jobb. Altså, jobben min består i å være 110% tilstede for et menneske 1-5 timeslange samtaler per dag, men har ingen fast regel. Har ikke vært borte enda :P Det avhenger nok av symptomer (omgangssjuken er garantert hjemme, for eksempel) og hva slags oppgaver/samtaler jeg har den dagen. Har ikke mulighet til hjemmekontor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Jeg har en høy grense. Sist jeg var syk dro jeg på jobb og ble mye værre utover dagen. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem og det var ikke en hyggelig situasjon. Neste gang ringer jeg syk inn hvis jeg er i tvil i stedet for å være hyggelig fordi de ikke finner noen til å ta vakten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg jobber med folk som allerede har nedsatt immunforsvar, det sier seg selv at vi går ikke på jobb om vi er forkjøla, feber, omgangssyke eller smittsomme. I tillegg til at brukeren faktisk ikke skal ha ansvaret for syke assistenter, så skal man kunne gjøre jobben. Greit at man kan ta det litt med ro og slappe av litt om man føler seg sliten, men er man syk, så er man hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo vært mye borte fra jobb nå, på grunn av gallesteinanfall, og så galleblæreoperasjon. Hadde jo sykemelding, og ingen tenkte noe over det, bortsett fra meg. Jeg hadde VERDENS dårligste samvittighet! Da jeg var hjemme, så følte jeg meg jo ok, for da gjorde jeg bokstavlig talt ingenting. Jeg hang på sonen, lufta hundene i hagen, og hang mer på sonen. Følte meg jo fin! Så prøvde jeg å jobbe mer, for jeg følte meg jo fin, og da måtte jeg dra hjem grinende fordi jeg holdt på å spy og svime av samtidig. Så, jeg lærer meg mer og mer å la kroppen bli frisk og fin før jeg prøver meg på jobb. I tillegg har vi et VELDIG åpent landskap, og det er tjukt med folk, og gjerne flere som sitter på samme plass, og som trykker på samme tastatur, og har på seg samme headset, i løpet av en dag, så smittefaren er jo stor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå har jeg i alle år jobba med mat i div. deltidsstillinger - og alle har også involvert endel kontakt med kunder. Og selv om jeg ikke direkte smitter de så bør man uansett se sånn nesten levende ut om folk skal kjøpe maten du selger, synes jeg. Men terskelen har allikevel vært ganske høy føler jeg. Feber, forkjølelse og at jeg føler meg veldig "kake" går fint. Og jeg står alltid opp og tar en paracet, en lang, varm dusj og tar det derfra. Og jeg kjenner ikke etter! "Hmmm, jo, jeg har kanskje litt vondt i halsen også, ja." Nå har jeg bare valpekurs, og da er terskelen endel høyere, klarer alltids noen timer med konsentrasjon og hjelpe andre ute på den måten.

Jeg har vel vært borte fra jobb to ganger (og har jobba ca 1/3 av hva fulltidsansatte gjør, sånn i gjennomsnitt de siste årene). Den ene gangen var jeg kraftig rammet av streptokokker - med nesten 41 i feber, 10 mil hjem på buss og tog for å komme meg på jobb og formen var helt blåst så var det ikke aktuelt å ha noen hovedvakt på bensinstasjon. Den andre gangen hadde jeg galskapens hodepine etter spinalvæskeprøver - da spøy jeg av smertr om jeg reiste meg. Og det er vel de to gangene.

Men om det er noe bedre å tvinge seg på jobb kontra å høre på kroppen og heller roe ned vet jeg ikke. Men i mine jobber har jeg alltid hatt endel ansvar og ikke alltid vært like lett å erstatte, og da går jeg heller på jobb enn å bli hjemme om jeg vet det er fysisk mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i barnehage. Pga det, er jeg forsiktig med å dra på jobb om formen ikke er på topp. Det er allerede mye smitte og sykdom i det yrket, og jeg ser ingen grunn til å bidra til at det blir værre. Ikke minst vil jeg ikke smitte små barn som kanskje ikke har immunforsvaret på topp fra før av. De er små barn, og fortjener bedre enn at jeg evnt skal smitte dem fordi jeg er et sta esel som på død og liv skal jobbe selv om formen er i dass.

Nei, heller en hvile dag hjemme enn å være en potensiell smittespreder. Som regel er man (iallefall jeg) frisk etter en dag med ro. Det er viktig å lytte til kroppen. Og jeg har aldri vært så ofte sjuk som etter at jeg fikk den jobben haha. Riktig nok var jeg nesten aldri syk tidligere, men 3 runder med forkjølelse, feber og kroppsverk på 6 mnd er mye for en skrått som kaaanskje er syk annahvert år..

Da jeg satt i kassa på Kiwi var saken annerledes. Da betydde ikke formen så mye som det den gjør nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høy feber, omgangssyke, smittsomme sykdommer er gode grunner til å holde seg hjemme. For min del så kan jeg tilpasse arbeidshverdagen hvis jeg er dårlig i stor grad, noe som er supert. Ungår å ha mye kontakt med folk hvis jeg er veldig dårlig.

Har hatt betennelse på hornhinnen og regnbuehinnen på øynene en gang. Da følte jeg meg helt fint bortsett fra at jeg ikke klarte se på data, eller ha øynene oppe i lyset. Så da måtte jeg ligge hjemme i mørten.

Da jeg hadde gallestein var jeg på jobb,men ble sykmeldt i 2 uker etter operasjonen. Men fordi leger ikke er synske så var jeg hjemme i en hel dag etter operasjonen så reiste jeg på jobb og trappet gradvis opp. Var fult tilbake i jobb lenge før sykmeldingen gikk ut.

Ved rygg vondt så står jeg og jobber.

Hvis arbeidsplassen har høyt fravær så merker jeg at jeg må jobbe mer med meg selv for ikke å senke terskelen for når jeg ikke reiser på jobb. Det er blitt meg fortalt at fravær på jobben smitter med 0,3% for hver person som er borte.

Etter å ha vært i mye møter med leger igjennom jobben tar jeg de sykmeldingene de skriver ut for kun en veiledning. De er ofte veldig usikre på hva som er rett grad og lengde de også. Føler jeg meg bra drar jeg på jobb.

Er priviligert som har en arbeidplass hvor det er mulig å tilpasse arbeidhverdagen til formen.

Edit. La inn ett ord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...