Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Relativt høy i nåværende jobb. Altså, jobben min består i å være 110% tilstede for et menneske 1-5 timeslange samtaler per dag, men har ingen fast regel. Har ikke vært borte enda :P Det avhenger nok av symptomer (omgangssjuken er garantert hjemme, for eksempel) og hva slags oppgaver/samtaler jeg har den dagen. Har ikke mulighet til hjemmekontor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Jeg har en høy grense. Sist jeg var syk dro jeg på jobb og ble mye værre utover dagen. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem og det var ikke en hyggelig situasjon. Neste gang ringer jeg syk inn hvis jeg er i tvil i stedet for å være hyggelig fordi de ikke finner noen til å ta vakten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg jobber med folk som allerede har nedsatt immunforsvar, det sier seg selv at vi går ikke på jobb om vi er forkjøla, feber, omgangssyke eller smittsomme. I tillegg til at brukeren faktisk ikke skal ha ansvaret for syke assistenter, så skal man kunne gjøre jobben. Greit at man kan ta det litt med ro og slappe av litt om man føler seg sliten, men er man syk, så er man hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo vært mye borte fra jobb nå, på grunn av gallesteinanfall, og så galleblæreoperasjon. Hadde jo sykemelding, og ingen tenkte noe over det, bortsett fra meg. Jeg hadde VERDENS dårligste samvittighet! Da jeg var hjemme, så følte jeg meg jo ok, for da gjorde jeg bokstavlig talt ingenting. Jeg hang på sonen, lufta hundene i hagen, og hang mer på sonen. Følte meg jo fin! Så prøvde jeg å jobbe mer, for jeg følte meg jo fin, og da måtte jeg dra hjem grinende fordi jeg holdt på å spy og svime av samtidig. Så, jeg lærer meg mer og mer å la kroppen bli frisk og fin før jeg prøver meg på jobb. I tillegg har vi et VELDIG åpent landskap, og det er tjukt med folk, og gjerne flere som sitter på samme plass, og som trykker på samme tastatur, og har på seg samme headset, i løpet av en dag, så smittefaren er jo stor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå har jeg i alle år jobba med mat i div. deltidsstillinger - og alle har også involvert endel kontakt med kunder. Og selv om jeg ikke direkte smitter de så bør man uansett se sånn nesten levende ut om folk skal kjøpe maten du selger, synes jeg. Men terskelen har allikevel vært ganske høy føler jeg. Feber, forkjølelse og at jeg føler meg veldig "kake" går fint. Og jeg står alltid opp og tar en paracet, en lang, varm dusj og tar det derfra. Og jeg kjenner ikke etter! "Hmmm, jo, jeg har kanskje litt vondt i halsen også, ja." Nå har jeg bare valpekurs, og da er terskelen endel høyere, klarer alltids noen timer med konsentrasjon og hjelpe andre ute på den måten.

Jeg har vel vært borte fra jobb to ganger (og har jobba ca 1/3 av hva fulltidsansatte gjør, sånn i gjennomsnitt de siste årene). Den ene gangen var jeg kraftig rammet av streptokokker - med nesten 41 i feber, 10 mil hjem på buss og tog for å komme meg på jobb og formen var helt blåst så var det ikke aktuelt å ha noen hovedvakt på bensinstasjon. Den andre gangen hadde jeg galskapens hodepine etter spinalvæskeprøver - da spøy jeg av smertr om jeg reiste meg. Og det er vel de to gangene.

Men om det er noe bedre å tvinge seg på jobb kontra å høre på kroppen og heller roe ned vet jeg ikke. Men i mine jobber har jeg alltid hatt endel ansvar og ikke alltid vært like lett å erstatte, og da går jeg heller på jobb enn å bli hjemme om jeg vet det er fysisk mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i barnehage. Pga det, er jeg forsiktig med å dra på jobb om formen ikke er på topp. Det er allerede mye smitte og sykdom i det yrket, og jeg ser ingen grunn til å bidra til at det blir værre. Ikke minst vil jeg ikke smitte små barn som kanskje ikke har immunforsvaret på topp fra før av. De er små barn, og fortjener bedre enn at jeg evnt skal smitte dem fordi jeg er et sta esel som på død og liv skal jobbe selv om formen er i dass.

Nei, heller en hvile dag hjemme enn å være en potensiell smittespreder. Som regel er man (iallefall jeg) frisk etter en dag med ro. Det er viktig å lytte til kroppen. Og jeg har aldri vært så ofte sjuk som etter at jeg fikk den jobben haha. Riktig nok var jeg nesten aldri syk tidligere, men 3 runder med forkjølelse, feber og kroppsverk på 6 mnd er mye for en skrått som kaaanskje er syk annahvert år..

Da jeg satt i kassa på Kiwi var saken annerledes. Da betydde ikke formen så mye som det den gjør nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høy feber, omgangssyke, smittsomme sykdommer er gode grunner til å holde seg hjemme. For min del så kan jeg tilpasse arbeidshverdagen hvis jeg er dårlig i stor grad, noe som er supert. Ungår å ha mye kontakt med folk hvis jeg er veldig dårlig.

Har hatt betennelse på hornhinnen og regnbuehinnen på øynene en gang. Da følte jeg meg helt fint bortsett fra at jeg ikke klarte se på data, eller ha øynene oppe i lyset. Så da måtte jeg ligge hjemme i mørten.

Da jeg hadde gallestein var jeg på jobb,men ble sykmeldt i 2 uker etter operasjonen. Men fordi leger ikke er synske så var jeg hjemme i en hel dag etter operasjonen så reiste jeg på jobb og trappet gradvis opp. Var fult tilbake i jobb lenge før sykmeldingen gikk ut.

Ved rygg vondt så står jeg og jobber.

Hvis arbeidsplassen har høyt fravær så merker jeg at jeg må jobbe mer med meg selv for ikke å senke terskelen for når jeg ikke reiser på jobb. Det er blitt meg fortalt at fravær på jobben smitter med 0,3% for hver person som er borte.

Etter å ha vært i mye møter med leger igjennom jobben tar jeg de sykmeldingene de skriver ut for kun en veiledning. De er ofte veldig usikre på hva som er rett grad og lengde de også. Føler jeg meg bra drar jeg på jobb.

Er priviligert som har en arbeidplass hvor det er mulig å tilpasse arbeidhverdagen til formen.

Edit. La inn ett ord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...