Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Relativt høy i nåværende jobb. Altså, jobben min består i å være 110% tilstede for et menneske 1-5 timeslange samtaler per dag, men har ingen fast regel. Har ikke vært borte enda :P Det avhenger nok av symptomer (omgangssjuken er garantert hjemme, for eksempel) og hva slags oppgaver/samtaler jeg har den dagen. Har ikke mulighet til hjemmekontor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Jeg har en høy grense. Sist jeg var syk dro jeg på jobb og ble mye værre utover dagen. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem og det var ikke en hyggelig situasjon. Neste gang ringer jeg syk inn hvis jeg er i tvil i stedet for å være hyggelig fordi de ikke finner noen til å ta vakten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg jobber med folk som allerede har nedsatt immunforsvar, det sier seg selv at vi går ikke på jobb om vi er forkjøla, feber, omgangssyke eller smittsomme. I tillegg til at brukeren faktisk ikke skal ha ansvaret for syke assistenter, så skal man kunne gjøre jobben. Greit at man kan ta det litt med ro og slappe av litt om man føler seg sliten, men er man syk, så er man hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo vært mye borte fra jobb nå, på grunn av gallesteinanfall, og så galleblæreoperasjon. Hadde jo sykemelding, og ingen tenkte noe over det, bortsett fra meg. Jeg hadde VERDENS dårligste samvittighet! Da jeg var hjemme, så følte jeg meg jo ok, for da gjorde jeg bokstavlig talt ingenting. Jeg hang på sonen, lufta hundene i hagen, og hang mer på sonen. Følte meg jo fin! Så prøvde jeg å jobbe mer, for jeg følte meg jo fin, og da måtte jeg dra hjem grinende fordi jeg holdt på å spy og svime av samtidig. Så, jeg lærer meg mer og mer å la kroppen bli frisk og fin før jeg prøver meg på jobb. I tillegg har vi et VELDIG åpent landskap, og det er tjukt med folk, og gjerne flere som sitter på samme plass, og som trykker på samme tastatur, og har på seg samme headset, i løpet av en dag, så smittefaren er jo stor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå har jeg i alle år jobba med mat i div. deltidsstillinger - og alle har også involvert endel kontakt med kunder. Og selv om jeg ikke direkte smitter de så bør man uansett se sånn nesten levende ut om folk skal kjøpe maten du selger, synes jeg. Men terskelen har allikevel vært ganske høy føler jeg. Feber, forkjølelse og at jeg føler meg veldig "kake" går fint. Og jeg står alltid opp og tar en paracet, en lang, varm dusj og tar det derfra. Og jeg kjenner ikke etter! "Hmmm, jo, jeg har kanskje litt vondt i halsen også, ja." Nå har jeg bare valpekurs, og da er terskelen endel høyere, klarer alltids noen timer med konsentrasjon og hjelpe andre ute på den måten.

Jeg har vel vært borte fra jobb to ganger (og har jobba ca 1/3 av hva fulltidsansatte gjør, sånn i gjennomsnitt de siste årene). Den ene gangen var jeg kraftig rammet av streptokokker - med nesten 41 i feber, 10 mil hjem på buss og tog for å komme meg på jobb og formen var helt blåst så var det ikke aktuelt å ha noen hovedvakt på bensinstasjon. Den andre gangen hadde jeg galskapens hodepine etter spinalvæskeprøver - da spøy jeg av smertr om jeg reiste meg. Og det er vel de to gangene.

Men om det er noe bedre å tvinge seg på jobb kontra å høre på kroppen og heller roe ned vet jeg ikke. Men i mine jobber har jeg alltid hatt endel ansvar og ikke alltid vært like lett å erstatte, og da går jeg heller på jobb enn å bli hjemme om jeg vet det er fysisk mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i barnehage. Pga det, er jeg forsiktig med å dra på jobb om formen ikke er på topp. Det er allerede mye smitte og sykdom i det yrket, og jeg ser ingen grunn til å bidra til at det blir værre. Ikke minst vil jeg ikke smitte små barn som kanskje ikke har immunforsvaret på topp fra før av. De er små barn, og fortjener bedre enn at jeg evnt skal smitte dem fordi jeg er et sta esel som på død og liv skal jobbe selv om formen er i dass.

Nei, heller en hvile dag hjemme enn å være en potensiell smittespreder. Som regel er man (iallefall jeg) frisk etter en dag med ro. Det er viktig å lytte til kroppen. Og jeg har aldri vært så ofte sjuk som etter at jeg fikk den jobben haha. Riktig nok var jeg nesten aldri syk tidligere, men 3 runder med forkjølelse, feber og kroppsverk på 6 mnd er mye for en skrått som kaaanskje er syk annahvert år..

Da jeg satt i kassa på Kiwi var saken annerledes. Da betydde ikke formen så mye som det den gjør nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høy feber, omgangssyke, smittsomme sykdommer er gode grunner til å holde seg hjemme. For min del så kan jeg tilpasse arbeidshverdagen hvis jeg er dårlig i stor grad, noe som er supert. Ungår å ha mye kontakt med folk hvis jeg er veldig dårlig.

Har hatt betennelse på hornhinnen og regnbuehinnen på øynene en gang. Da følte jeg meg helt fint bortsett fra at jeg ikke klarte se på data, eller ha øynene oppe i lyset. Så da måtte jeg ligge hjemme i mørten.

Da jeg hadde gallestein var jeg på jobb,men ble sykmeldt i 2 uker etter operasjonen. Men fordi leger ikke er synske så var jeg hjemme i en hel dag etter operasjonen så reiste jeg på jobb og trappet gradvis opp. Var fult tilbake i jobb lenge før sykmeldingen gikk ut.

Ved rygg vondt så står jeg og jobber.

Hvis arbeidsplassen har høyt fravær så merker jeg at jeg må jobbe mer med meg selv for ikke å senke terskelen for når jeg ikke reiser på jobb. Det er blitt meg fortalt at fravær på jobben smitter med 0,3% for hver person som er borte.

Etter å ha vært i mye møter med leger igjennom jobben tar jeg de sykmeldingene de skriver ut for kun en veiledning. De er ofte veldig usikre på hva som er rett grad og lengde de også. Føler jeg meg bra drar jeg på jobb.

Er priviligert som har en arbeidplass hvor det er mulig å tilpasse arbeidhverdagen til formen.

Edit. La inn ett ord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...