Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Recommended Posts

Skrevet

Relativt høy i nåværende jobb. Altså, jobben min består i å være 110% tilstede for et menneske 1-5 timeslange samtaler per dag, men har ingen fast regel. Har ikke vært borte enda :P Det avhenger nok av symptomer (omgangssjuken er garantert hjemme, for eksempel) og hva slags oppgaver/samtaler jeg har den dagen. Har ikke mulighet til hjemmekontor.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Skrevet

Jeg har en høy grense. Sist jeg var syk dro jeg på jobb og ble mye værre utover dagen. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem og det var ikke en hyggelig situasjon. Neste gang ringer jeg syk inn hvis jeg er i tvil i stedet for å være hyggelig fordi de ikke finner noen til å ta vakten min.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg jobber med folk som allerede har nedsatt immunforsvar, det sier seg selv at vi går ikke på jobb om vi er forkjøla, feber, omgangssyke eller smittsomme. I tillegg til at brukeren faktisk ikke skal ha ansvaret for syke assistenter, så skal man kunne gjøre jobben. Greit at man kan ta det litt med ro og slappe av litt om man føler seg sliten, men er man syk, så er man hjemme.

Skrevet

Jeg har jo vært mye borte fra jobb nå, på grunn av gallesteinanfall, og så galleblæreoperasjon. Hadde jo sykemelding, og ingen tenkte noe over det, bortsett fra meg. Jeg hadde VERDENS dårligste samvittighet! Da jeg var hjemme, så følte jeg meg jo ok, for da gjorde jeg bokstavlig talt ingenting. Jeg hang på sonen, lufta hundene i hagen, og hang mer på sonen. Følte meg jo fin! Så prøvde jeg å jobbe mer, for jeg følte meg jo fin, og da måtte jeg dra hjem grinende fordi jeg holdt på å spy og svime av samtidig. Så, jeg lærer meg mer og mer å la kroppen bli frisk og fin før jeg prøver meg på jobb. I tillegg har vi et VELDIG åpent landskap, og det er tjukt med folk, og gjerne flere som sitter på samme plass, og som trykker på samme tastatur, og har på seg samme headset, i løpet av en dag, så smittefaren er jo stor!

Skrevet

Tja, nå har jeg i alle år jobba med mat i div. deltidsstillinger - og alle har også involvert endel kontakt med kunder. Og selv om jeg ikke direkte smitter de så bør man uansett se sånn nesten levende ut om folk skal kjøpe maten du selger, synes jeg. Men terskelen har allikevel vært ganske høy føler jeg. Feber, forkjølelse og at jeg føler meg veldig "kake" går fint. Og jeg står alltid opp og tar en paracet, en lang, varm dusj og tar det derfra. Og jeg kjenner ikke etter! "Hmmm, jo, jeg har kanskje litt vondt i halsen også, ja." Nå har jeg bare valpekurs, og da er terskelen endel høyere, klarer alltids noen timer med konsentrasjon og hjelpe andre ute på den måten.

Jeg har vel vært borte fra jobb to ganger (og har jobba ca 1/3 av hva fulltidsansatte gjør, sånn i gjennomsnitt de siste årene). Den ene gangen var jeg kraftig rammet av streptokokker - med nesten 41 i feber, 10 mil hjem på buss og tog for å komme meg på jobb og formen var helt blåst så var det ikke aktuelt å ha noen hovedvakt på bensinstasjon. Den andre gangen hadde jeg galskapens hodepine etter spinalvæskeprøver - da spøy jeg av smertr om jeg reiste meg. Og det er vel de to gangene.

Men om det er noe bedre å tvinge seg på jobb kontra å høre på kroppen og heller roe ned vet jeg ikke. Men i mine jobber har jeg alltid hatt endel ansvar og ikke alltid vært like lett å erstatte, og da går jeg heller på jobb enn å bli hjemme om jeg vet det er fysisk mulig.

Skrevet

Jeg har 20 hester som avhenger av meg på stallen hver eneste dag, så jeg skal være så syk at jeg ikke klarer å reise meg før jeg er borte fra jobb- og det er så langt aldri vært et tilfelle. Hittil i år har jeg hatt 5 fridager, utenom helger.

Skrevet

Jeg jobber i barnehage. Pga det, er jeg forsiktig med å dra på jobb om formen ikke er på topp. Det er allerede mye smitte og sykdom i det yrket, og jeg ser ingen grunn til å bidra til at det blir værre. Ikke minst vil jeg ikke smitte små barn som kanskje ikke har immunforsvaret på topp fra før av. De er små barn, og fortjener bedre enn at jeg evnt skal smitte dem fordi jeg er et sta esel som på død og liv skal jobbe selv om formen er i dass.

Nei, heller en hvile dag hjemme enn å være en potensiell smittespreder. Som regel er man (iallefall jeg) frisk etter en dag med ro. Det er viktig å lytte til kroppen. Og jeg har aldri vært så ofte sjuk som etter at jeg fikk den jobben haha. Riktig nok var jeg nesten aldri syk tidligere, men 3 runder med forkjølelse, feber og kroppsverk på 6 mnd er mye for en skrått som kaaanskje er syk annahvert år..

Da jeg satt i kassa på Kiwi var saken annerledes. Da betydde ikke formen så mye som det den gjør nå.

Skrevet

Høy feber, omgangssyke, smittsomme sykdommer er gode grunner til å holde seg hjemme. For min del så kan jeg tilpasse arbeidshverdagen hvis jeg er dårlig i stor grad, noe som er supert. Ungår å ha mye kontakt med folk hvis jeg er veldig dårlig.

Har hatt betennelse på hornhinnen og regnbuehinnen på øynene en gang. Da følte jeg meg helt fint bortsett fra at jeg ikke klarte se på data, eller ha øynene oppe i lyset. Så da måtte jeg ligge hjemme i mørten.

Da jeg hadde gallestein var jeg på jobb,men ble sykmeldt i 2 uker etter operasjonen. Men fordi leger ikke er synske så var jeg hjemme i en hel dag etter operasjonen så reiste jeg på jobb og trappet gradvis opp. Var fult tilbake i jobb lenge før sykmeldingen gikk ut.

Ved rygg vondt så står jeg og jobber.

Hvis arbeidsplassen har høyt fravær så merker jeg at jeg må jobbe mer med meg selv for ikke å senke terskelen for når jeg ikke reiser på jobb. Det er blitt meg fortalt at fravær på jobben smitter med 0,3% for hver person som er borte.

Etter å ha vært i mye møter med leger igjennom jobben tar jeg de sykmeldingene de skriver ut for kun en veiledning. De er ofte veldig usikre på hva som er rett grad og lengde de også. Føler jeg meg bra drar jeg på jobb.

Er priviligert som har en arbeidplass hvor det er mulig å tilpasse arbeidhverdagen til formen.

Edit. La inn ett ord

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...