Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

  • 1 month later...
Skrevet

I dag har vi trent spor for første gang. Kjempespennende! Jeg har et søskenbarn som trener hunden sin til liksøk, så jeg fikk starthjelp fra ham. Vi la opp tre korte spor på ca 30 meter. Ozu har aldri gått spor før, så vi ville se hvordan han reagerte og hvor ivrig han var på å jobbe.

Og både jeg og søskenbarnet mitt ble positivt overrasket. Jeg visste at Ozu er glad i å søke og spore, men jeg hadde trodd han ville bli sliten og ufokusert raskere enn han ble. Han surret litt frem og tilbake i sporet, han har jo aldri gått et før og visste jo ikke helt hva det gikk ut på, men han fant sporslutt på alle innen kort tid - etter jackpoten på andre sporet begynte han å spore videre, klar for å fortsette. Han var slett ikke lei etter tredje sporet - kjempelovende start!

1455020_10151726255811721_685895903_n.jp

  • Like 3
Skrevet

Ozu elsker snø! Nå har vinterens første snø kommet, og så fort jeg kom meg hjem fra jobb så var det ut og gå tur med pelsen. Himmel, som han koste seg! Er så herlig å se på. Så jeg laget en liten videosnutt av ham, dette er bare fra èn del av turen. Ellers var det masse løping, jaging, snusing og rulling i snøen resten av turen også. :)

  • Like 2
Skrevet

1399651_10151654369301721_107972335_o.jp

Nydelig høstbilde :wub: Hvilken årstid er det den der ikke kler? Han passer jo inn i høsten, vinteren, vår og sikkert sommer også!

Så moro at det gikk så bra med sporet da :D Det er utrolig gøy! Kjempe kul video av han og snøen. Løper han rundt å tygger på snø?

Skrevet

Tusen takk! :lol: Ja, han kler det meste av årstider, hehe. Spesielt pent med kontrastene i høstfargene.

Ja, han fanger snø, ruller seg i snø, bykser i snø, spiser snø, borrer hodet nedi snø... Han rett og slett bare elsker snø.

Nå er det "winter wonderland"-stemning her. Tok med det ordentlige kameraet ut og tok noen bilder. Vil oppdatere her litt senere i dag. :)

Skrevet

Vi fikk rikeilg med snø her på lørdag. Det var postkort-landskap over alt. Det hele har smeltet bort allerede, det forsvant i går, og jeg skulle selvfølgelig ut å gjøre ærender hele lørdagen, så jeg fikk ikke vært noe særlig ute i det nydelige været. Derfor stjal jeg jeg meg en halvtime på formiddagen for å kaste Ozu i snøen og ta noen bilder. Så her kommer et lite bildedryss fra polarreven i sitt rette element:

_DSC0163_zpse947214c.jpg

_DSC0164_zpsc54a7fbc.jpg

_DSC0172_zps3862aba3.jpg

_DSC0176_zpsfb340958.jpg

_DSC0178_zps51fffe15.jpg

_DSC0199_zps1215c436.jpg

_DSC0204_zps5e67b646.jpg

_DSC0226_zps51b50056.jpg

_DSC0239_zps197120eb.jpg

_DSC0243_zps4442500a.jpg

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Solen glimtet til i dag! Her har det vært overskyet, vindfullt og regn i bortimot en måned eller to i strekk snart, hvor man kunne telle på en hånd de dagene man så sol (og på èn fing de dagene man fikk snø - ref. innlegget over her).

Men i dag var det litt sol, og det herlige med januarsolen er at man får et utrolig vakkert og spesielt lys som bare er på denne tiden av året.

1487688_10151817726921721_668535923_o.jp

1090890_10151817726926721_1124370646_o.j

1501231_10151817726896721_1537478000_o.j

893664_10151817726881721_1738288474_o.jp

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Da har vi vært på første dag av passeringskurset, og jeg er veldig fornøyd! Startet med teori og hadde flere runder ute hvor vi fikk sette teorien ut i praksis. Startet helt i det små først bare med kontakt, for å få hunden på jobb og se hvor nær andre hunder vi kunne gå og fortsatt få hundens fokus. God og interesant teori om hvorfor hunder blir aggressive bånd, hilsingsritualer, kindereggmetoden osv. Mitt problem er at selv om jeg kan veldig mye av dette på rams rent teoretisk, så har jeg liten erfaring i å sette teorien ut i praksis. Da er det godt med instruktører som kan se på det du gjør og gi konstruktive tilbakemeldinger.

Været i dag var ikke spesielt treningsvennlig i utgangspunktet - tre minus med snøstorm. Som i praksis utgjør kanskje ti minus i kastene? I tillegg trente vi på et sted som er veldig flatt og på oppløyde marker. Som jo er praktisk for det var god nok plass til at alle ekvipasjene fikk så mye rom de behøvde med sine hunder, og det var god oversikt. Men samtidig betydde det også at det var ingenting som løyet for vinden. Himmel, som det blåste.

Jeg sier det - du har ikke trent hund før du har trent i tre blå med snøstorm på åpne marker! I tillegg trente vi på en mark med mye sand, så det ble kombinert sand- og snøstorm - stakkars Ozu var brun i hele ansiktet av sandkornene som virvlet om. Men for en trooper - han var på jobb, han! Treningen gikk over all forventning. Siste treningsøkt var å trene kindereggmetoden mot passerende mennesker. Hensikten var å få inn alle stegene i metoden på en mindre forstyrrelse før vi skal gjennom "ilddåpen" med passerende hunder i morgen.

De første passeringene var litt kaotiske for Ozu forsto ikke helt hva jeg ville. Det blåste noe inn i helv..!, noe som var en forstyrrelse i seg selv, og Ozu ville jo helst bare være i fred og snuse, snuse, snuuuuuse på ukjent mark. Men etter et par gjennomføringer forsto gutten hvor jeg ville - og da jobbet han! Til slutt slet jeg med å få ham til å i det hele tatt se på personen som skulle passere oss, for han gikk fri med fot, han! Og når vi kom oss ut til siden og trente kontakt, kontakt, kontakt - da kunne folk stå centimeter fra ham og vifte med godbit uten at jeg hadde problemer med å holde kontakten - fortsatt i tre minus med snø- og sandstorm. Flinke gutten min!

I morgen blir spennende, da blir det mer teori samt trening på passering med hund!

2014-01-25%2015.20.48.jpg

2014-01-25%2015.20.50.jpg

Skrevet

I går ble Ozu chip-kastrert. Noe som vil si at de setter inn en liten chip som i løpet av noen uker fører til at han – i praksis – blir å regne som en kastrert hund. Fordelen med en slik chip er at den går ut etter ca 6 måneder, og chipen kan også fjernes hvis man skulle ønske det – man kan dermed “teste” kastrering uten å gjøre det kirurgisk, og på en måte som er reversibelt.

Det er mange ulike meninger angående hunder og kastrering. Kastrering kan få negative konsekvenser. Spesielt på en pelshund som Ozu så kan det i verste fall føre til en helt uregjerlig og flokete pels som er veldig vanskelig å stelle. Han kan slite med overvekt, og de issues han har med stress og usikkerhet rundt andre hunder kan forverres. Skulle disse tingene skje, så vet vi at kastrering ikke er for ham, og vi kan fjerne chipen og la det være med det.

1621678_10151849007981721_357037070_n-30

Men det er også en god sjanse for at pelsen blir helt fin, vekta forblir stabil så lenge vi følger med og er bevisst på at han nå trenger mindre mat, og – ikke minst – han får roet ned stresset. Det er sistnevnte som gjør at vi tok valget om chip-kastrering. Han stresser mye. Stresser rundt andre hunder, stresser ved passeringer, stresser ved trening, stresser pga mange lukter… det er ikke godt for ham å gå rundt med så mye stress i kroppen.

Noe av det skyldes nok alderen, han er full av unghundhormoner. Noe kan nok også trenes vekk. Men samtidig tør jeg ikke helt å vente til han blir 2-3 år for å se om han roer seg, for da kan atferden ha satt seg som en uvane, og kan da bli vanskeligere å få bort, selv med kastrering.

Så vi forsøker chip nå som han fortsatt er ung, og ser om det vil ha en effekt. Hvis dette fungerer bra med få negative bivirkninger, så vil vi nok ende opp med kirurgisk kastrering (han har HD og skal derfor ikke avles på uansett). Fungerer det ikke, så får vi fjerne chipen og satse på at modenhet og trening kan tøyle det verste.

  • 3 weeks later...
Skrevet

I dag var vi på en to timers skogstur - er en stund siden jeg har vært en sånn skikkelig tur nå, det var herlig! Solen stakk også frem innimellom, en ordentlig søndagstur! Ned til samme tjernet som jeg har tatt bilde av før her i tråden.

1598937_10151880080821721_212814458_o.jp

Ozu oppførte seg også eksemplarisk hele turen, langt bedre enn jeg noengang kunne forvente. Jeg lurer på om det kan være chippen som begynner å virke. I så fall, hvis det er slik som dette chip funker, så er det jo helt magisk!

Han dro ingenting i bånd hele turen, selv når han var løs så var han ikke vanskelig å rope inn og ta i bånd når det kom hunder, og han tok mye kontakt og holdt seg nær hele tiden når han var løs. Den første hunden vi traff var et sted hvor det var trangt, så jeg kunne bare gå rett uti grøfta. Hunden passerte mindre enn to meter bak meg, og det var null problem å holde kontakten med Ozu. Ingen knurring, ingen utagering og lett å beholde kontakten.

1921094_10151880080716721_212921334_o.jp

Senere traff vi enda en hund. Den passerte oss på avstand, og når Ozu var ferdig med å se på den så snudde han seg til meg automatisk. Ingen stress. Senere kom hunden opp bak oss - noe Ozu aldri har taklet, at hunder går bak ham - men det var null problem denne gangen. Vi fortsatte å trene kinderegg når de passerte oss, og selv om Ozu knurret og dro i båndet en gang for å få mer avstand, så var han lett å få kontakt med igjen og fortsette å belønne.

Også kronen på verket - på vei hjemover ser jeg en hund som kommer mot oss. Ozu har også sett ham. Mens Ozu står og stirrer på ham, så fomler jeg med å fiske frem klikker og godbiter. Jeg forbereder meg på å jobbe for å få kontakt med gutten - da ser jeg at Ozu, som fortsatt står og ser på den andre hunden, rolig snur seg og ser på meg. Helt av seg selv. Ingen stress, han var helt avslappet.

1900296_10151880080736721_1638841702_o.j

Jeg holdt nesten på å begynne å gråte. For en forskjell! Han var fortsatt interessert i andre hunder, og knurret hvis de kom for nær, men det stresset som blokkerer ham helt fra meg - det var helt borte. Jeg tør ikke håpe for mye, han er fortsatt tenåring og i morgen rakner sikkert alt sammen. Men hvis det er et håp om at den hunden jeg så i dag er den jeg kan få i fremtiden... jeg kan ikke be om noe bedre. :heart:

1606226_10151880080831721_1134188981_o.j

  • Like 4
Skrevet

Så morsomt at dere fikk til så fine passeringer!

Som du sier så kan unghunder glemme det de har gjort allerede i morgen, men da vet du ihvertfall at han kan :)

Ja, det var kjempeflott å se. Nå gjenstår å se om det var et engangstilfelle eller om ting begynner å lette etterhvert. :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

I dag skinner sola, fuglene kvitrer, løvetannen har begynt å komme og det er skikkelig vårstemning. Så jeg tok like så greit en god tur rundt Plassatjern igjen. Har blitt en av mine yndlingsplasser, spesielt når det ikke er noen andre der og vi kan nyte stillheten i ro og fred.

Et lite bildedryss:

563217_10151918494236721_693981779_n.jpg

10003500_10151918494246721_1859848607_n.

1908256_10151918494241721_528382381_n.jp

20140311_143232.jpg

1794736_10151918494326721_1630028174_n.j

1510620_10151918494446721_1576524614_n.j

1779054_10151918494486721_12485230_n.jpg

1005929_10151918494706721_1526981316_n.j

1959614_10151918494751721_1821046081_n.j

  • Like 4
Skrevet

Åh, det er så deilig med sånnt vær altså!

Fine Ozu :)

Ja, det er så herlig å gå i ordentlig vårvær!

Og takk. :wub:

Skrevet

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere.

Men det har skjedd mer enn det også.

Jeg trener jo fast med Canis-gjengen og -instruktør hver tirsdag, og har gjort det siden tidlig i fjor høst. Og ofte har jeg lurt på hva i himmelens navn jeg driver med, og hvorfor jeg gidder. Etter hver trening samles vi og har en kjapp gjennomgang på hvordan det har gått for hver enkelt. Og de fleste meldte om fremskritt jevnt og trutt. "Gikk mye bedre og få henne til å holde apporten i dag", "I dag jobbet han skikkelig bra, fikk ordentlig fremskritt på fvf nå!"

Og der sto jeg, med en sta liten japaner, og følte meg bare dummere og dummere, og som en dårligere og dårligere hundetrener. For de fleste fremskritt jeg hadde besto av å få snuten hans opp av bakken og få kontakt nok til å gjennomføre en økt eller to. ALT var mer interessert enn meg, og da spesielt lukter på bakken. Snuse, snuse. snuuuuuse. Jeg følte det hele var bortkastet da mesteparten av tiden ble brukt på å jobbe fokus, ikke på selve ferdighetene. Det var så ille at jeg synes det å trene på passering og fryktaggresjon har vært lettere enn å trene snusing som forstyrrelse.

1511262_10151823024896721_1795984235_n.j

Jeg hadde bestemt meg for lenge siden at jeg skulle vise for både meg selv og andre at en japaner ikke bare er en pen sofahund, men at de kan brukes. Og nå lurte jeg på hva jeg holdt på med, og reiste hjem med klump i halsen mer enn èn gang.

Så ble han chip-kastrert. Så begynte jeg på klikkertrenerutdannelsen.

Vi hadde vår første helgesamling. Jeg leste masse, masse teori og - ikke minst - started med systematisk mengdetrening. Jeg har lenge trent med klikker, men har ikke bedret klikkertrening. Jeg har egentlig alltid letet etter snarveier, og ikke orket begynt på det arbeidet instruktøren foreslo. I tillegg hadde jeg også ofte mentalt avfeid det med at "Ja, det kommer i hvert fall ALDRI Ozu til å lære seg!" Jeg hadde ikke tro på ham, og ei heller tro på meg selv. Og heller ikke kunnskapen nok til å få det til.

Men bare etter første helgen og teorien jeg leste så begynte ting å falle på plass. Jeg fikk en helt annen motivasjon og bestemte meg for å gå for klikkertrening 100% - og begynte å trene deretter, så og si daglig.

Dette er snart tre uker siden. Og i løpet av det tre ukene virker det som om Ozu og jeg har knekt en kode. Èn ting er at vi gjør fremskritt på selve ferdighetene, og lærer inn nye hver uke, men vi har fått en kontakt og et samarbeid som er tusen ganger bedre enn det var for bare en måned siden.

1230088_10151594989871721_560983598_n.jp

Spesielt treningen i går var formidabel. Jeg var skeptisk til at vi skulle trene kassemetoden hele kvelden - jeg pleier alltid å trene minst to ting på en kveld for at han skal få variasjon og ikke gå lei. Instruktøren sa at i prinsippet skal hunden ikke gå lei, da er det noe galt med selve treningen - så hun ba meg ta utfordringen med bare å trene èn ting.

Vi hadde tidligere gått ned til bare et minutt per økt for å holde fokuset hans. Nå var vi oppe i to-tre minutter per økt, trente bare kassemtoden og Ozu var på jobb hele tiden! Ut av bilen - og rett på kassen! Klikk og belønn, klikk og belønn - jackpot! Og han gikk ikke lei! Vi trente i over en time (to stk, bytte på tre minuttersøkter hver), så vi må ha hatt fire-fem økter - og ikke èn gang gikk han lei. Snusing var minimalt og han var på jobb hele tiden. Vi gjorde til og med fremskritt på kassen, noe jeg aldri hadde trodd vi var klar for siden jeg ikke har trent kasse på mange måneder.

(Morsom historie: Min hjelper, @Sprettballen, og instruktøren var der og hjalp til. Ozu sto på kassen, og for første gang beveget han litt på bakbeina. Helt spontant ropte vi"JAAAAAAAAAAA, SÅ FLIIIIIIINK!!" alle tre - og Ozu ble helt satt ut av alt støyen, forsto ikke helt hva som skjedde og hvor belønningen skulle komme fra. Vi måtte le, og love hverandre å ta det litt roligere neste økt. ;) ).

Og når vi da har trent slik i over en time og kjører hjem, så regner jeg med at Ozu er temmelig kokt i hodet - men i det jeg tar gutten ut av bilen hjemme og skal gå en liten kveldsrunde, så tripper han fvf og er supergira på å fortsette å jobbe! Nå som han virkelig har knekt koden med å tilby atferder så får jeg nesten ikke fred.

574540_10151595353026721_554950074_n.jpg

Det virker som om all treningen jeg har lagt ned har blitt druknet i en tåke av tenåringsnykker og hormoner, kombinert med ikke alltid en ultimat trening fra min side. Nå som alt dette har løsnet og tåken er på vei bort, så ser jeg endelig resultatet av et år med frustrasjon, tårer og konstant jobbing. Og gutten kan jo! Visst kan man trene med en japaner! Selv en sta testosteronbombe av en snuser som Ozu. :D

  • Like 11
Skrevet

Så fint å lese! Flink du er! Og Ozu. :)

Tar med meg eit par tips herifrå eg, trur det kan hjelpe oss og. Me skal på første helg av same kurs snart, no gler eg meg enda meir. :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg får helt gåsehud av dere! Hatten av til deg som hundeier og -trener, altså! :flowers:

Tusen takk, Sandy, så fint sagt. :flowers: Det har vært mye jobb, ja, men nå ser at jeg får faktisk igjen for det. Kastrering alene hadde aldri gjort dette. :)

Så fint å lese! Flink du er! Og Ozu. :)

Tar med meg eit par tips herifrå eg, trur det kan hjelpe oss og. Me skal på første helg av same kurs snart, no gler eg meg enda meir. :D

Takk!

Bare den første helga alene, med påfølgende lekser, har vært nok til å sette meg i gang ordentlig og endre hele treningsmotivasjonen til oss begge. Alle er jo forskjellige med forskjellig utgangspunkt, men for meg har det vært helet enestående allerede. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...