Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie vs Toller


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har jo hatt så utrolig lyst på en GD, men har funnet ut at jeg heller skal begynne med en annen rase først :) For å si det sånn, så har jeg en OK lønn men skal jeg ha en GD må jeg flytte hjemmefra. Skjer det noe da så gjør at jeg må finne en annen leilighet når jeg har GD, så kan jeg ikke flytte hjem igjen pga den store hunden. Mor vil ikke ha den inn i hus. Så vi har kommet til en enighet om at viss jeg kjøper en av de andre rasene jeg var interessert i (aussie og toller), så kunne jeg bo hjemme samtidig som jeg hadde hund. Så da er jeg sikkrere om dere skjønner.

Så da lurer jeg på hvilken rase dere her inne som har erfaringer kan anbefale meg?

Jeg er villig til å ha en krevende hund som trenger stimuli både fysisk og mentalt. Jeg vil ha en aktiv hund, men som også har en "av og på" knapp. Har planer om å bruke den i utstilling (om hunden er utstillingsbar), agility, vanntrening, blodspor m.m. :)

Noen som har noe å komme med når det gjelder disse hundene? :)

Mvh Ellen Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Da syns jeg du skal fortelle din mor at disse store hundene merker man mye mindre av enn de mindre mer aktive hundene :P

Haha, ja :) Vet! Har prøvd å sagt det til henne, men hun liker bare ikke størrelsen på hunden :(

Har så utrolig lyst på GD, men er også redd jeg ikke klarer det økonomisk :( Og vil ikke "lage" en omplasseringshund heller, så da vil jeg heller vente noen år til :D men GD skal det bli!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stiller du deg til stress og vokt? samt dårlig impulskontroll?`Veldig typisk aussier å være slik. Selvom jeg mener at en aussie i rette hender ikke er noe værre enn noe annet.

Hvordan mener du med stress? Stresser de veldig lett? Og vokting som i å bjeffe mye og være overbeskyttende?

Dårlig impulskontroll?

Må bare spørre så jeg lærer mer :)

Du får låne Tesh til Kaja en ukes tid! Langt mindre krevende en dsg-en min ihvertfall!

Haha, kan jeg tro! Det er vell det samme med Kira (min Norfolk Terrier)! Men foreldrene mine tenker høyde og størrelse, ikke aktivitetsnivå :P

Jeg fikk meg plutselig en aussie og for å si det sånn trodde jeg aldri en hund kunne eskalere så fort i stress i enkelte situasjoner :aww: fra 0 -100 på noen sekunder, men har jo funnet måter å få han ned igjen også :P

Hvordan stresser den? Og hvordan får du han ned igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stresser den? Og hvordan får du han ned igjen?

Det gjør også min aussie, stresser myye i nye situasjoner. Men jeg har møtt veldig mange aussier som ikke stresser seg opp unødvendig, men er rolige og bedagelige i situasjoner det krever. En del av stresset er nok også min feil, men hun har nok hatt det ganske latent også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du med stress? Stresser de veldig lett?

Min aussie stresser ikke noe særlig. Og gjør hun det, er hun lett å roe ned (time out -inn i bur, bilen eller inn på et annet rom i noen min). Når min stresser så bjeffer hun, men hun er som sagt veldig lett å nå inn til. Kontra aussiehannen til søstra mi som man ikke kan nå inn til på noen måte når han blir høy i stress. Han går i ''bjeffetranse'' der han bjeffer til han blir hes, og han holder ikke kjeft samma hva du sier eller gjør. Og han klarer ikke roe seg ned i nye situasjoner, f.eks når de får besøk eller har ham med på besøk. Da peser han med tunga laaangt ute, og vanderer som en gal. Akkurat som at han ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg. Rundt andre hunder er han et mareritt. Men nå er Obi en omplasseringshund, som tydelig er veldig lite sosialisert/miljøtrent/ro rent. Aussien til eksen min var slik at når han ble høy i stress, så beit han. Aner ikke om han fortsatt har samme problem.

Så stressing kan være piping, syting, bjeffetranse, vandring, pesing, genrell uro.. Dette gjelder jo alle raser da.

Men sjekk linjer nøye om du skal ha aussie. Noen linjer har mye stress, andre ikke. Men ja, stress er nå ganske vanlig på disse gjeterene, kommer bare ann på hva man liker å leve med. Er man vandt til en rolig, f.eks GD, kan aussien bli litt mye om man møter 'feil' individ.

Og vokting som i å bjeffe mye og være overbeskyttende?

Jeg har egentlig ikke møtt mange aussier med vokt, men derimot en hel drøss med masse vakt! Det er mye lyd på rasen. Og den vil nok bjeffe når det kommer folk, når folk kommer inn på tomta di, når postmannen kommer, når noen går forbi, når noen tuller med deg (f.eks leke sloss), vokte bilen, barn, hus og hjem.

Ikke minst ressursforsvar. Det er veldig viktig å være obs på dette fra starten av, så man får langt et godt grunnlag. F.eks holde kjeft når du sier det. Leke bytteleken, alså gi fra seg leken = godbit eller noe som er enda bedre.

Min aussie har kun ressursforsvar rundt andre hunder, hun deler ikke. Og hun vokter meg for andre hunder, kommer en annen hund til meg og er for pågående kan hun reise bust og knurre mot den. Mennekser er det ingen problemer med. Hu bjeffer når det kommer folk. Men ingen, hun er meget kontrollerbar.

Igjenn, sjekk linjer.

Dårlig impulskontroll?

Sett sånn at hvis det ringer på døra og stuebordet står i veien, så hopper aussien over i stede for å gå rundt :P

Og bare spørr mer om det er noe du lurer på :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren kan vel ha rimelig like utfordringer som aussien, kan det se ut til. En myk og førervâr hund, som lett kan bli full av diller og stress. Det finnes mange gode tollere, men både arv og miljø kan gi seg store atferdsutslag (er det et ord?). De er jo begge brukshundsraser og jeg ville ikke valgt noen av dem, hvis jeg ikke hadde planer om drive aktivt med en eller annen hundesport, eller fler.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, er den omtrent umerkelig å ha i hus, spesielt siden de omtrent aldri bjeffer. Selv valper er rolige og greie om de får ha fri lek/raptus ute noen ganger for dagen.

Det er ikke bare størrelsen som skiller på GD og aussie/toller, mentalt er de omtrent så langt fra hverandre som det går an å komme. Så om drømmen er en stor vennlig og nesten bedagelig hund, er arbeidsraser det siste jeg ville valgt i stedenfor.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo ikke Siri (aussie) til hun ble voksen, men til litt over ett år gammel. Jeg er helt enig i alt det Red Merle, AnetteH og Benedicte har skrevet.

Det var rett opp i høygir for veldig små ting, så det bør du være forberedt på uansett linjer (og heller være glad om den IKKE er sånn, for det kan jo også hende :) . Hun fulgte også nøye med på lyder utenfor huset og kunne finne på å bjeffe. Ganske svirrete av seg, men som sagt; jeg hadde henne jo ikke til hun ble voksen så vet ikke om det er helt rettferdig å si det, for det kan jo hende hun har forandret seg mye. Jeg vet den nye eieren har trent litt spor og det har gått kjempebra.

Den irske ulvehunden jeg hadde var mange ganger mer usynlig og enklere å ha med å gjøre. Min mamma var akkurat som din, veldig skeptisk til å ha så stor hund. Men det gikk over alle forventninger :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo jeg prøver overtale henne, men jeg skjønner henne godt når det gjelder størrelse.

Det jeg tenker på også er at jeg blir 20 i februar, og har ikke kjøpt leilighet eller hus enda. Så jeg vil være sikkret på de fleste mulige stedene, hus, jobb, økonomi, før jeg skaffer meg en Grand Danois tror jeg :)

Synes det er veldig kjekt at dere faktisk svarer meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie :) samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), og jeg har også inntrykk av at de er rimelig enkle å oppdra til fine voksne hunder; det kan være en større utfordring med disse bruksrasene du ser på ;) dessuten vil nok en GD om 5-6 år (?) passe finfint inn i hundeholdet ditt hvis du allerede har en whippet, de kommer sannsynligvis til å elske å løpe og leke sammen :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte problemstillingen her... Du skal flytte hjemmefra, og vurderer rase utifra at du kanskje muligens må flytte hjem igjen om noen år? Ikke så mange som må flytte hjem igjen etter først å ha forlatt redet (det frister ikke sånn veldig etter noen års frihet), så er vel ikke den mest relevante problemstillingen når man vurderer hund.

Regner med at du først skal leie, og ikke kjøpe? Min erfaring fra leiemarkedet er at du heller bør ha fokus på hva slags hund utleier kan akseptere. Det er vanskelig å få de til å akseptere noe som helst, men en liten eller mellomstor rolig hund som røyter lite er iallefall bedre enn en mellomstor sprettball som bjeffer på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg er litt uenig med Gidske, ikke tenk på hva andre kommer til å godta. En leilighet hvor de godtar hunder (hvilken som helst rase) finner du nok, men kan jo selfølgelig ta lengre tid. Jeg hadde flaks og fant det på første leiligheta jeg ringte på. Tenk heller på hva som vil passe deg. Er du redd for økonomien din, finner du hunder som passer deg bedre enn en GD. Finnes jo mindre hunder som er litt mer "bedagelige" enn aussien og en toller også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det uten tvil er lettere å finne en leilighet med en mindre hund, enn en gigant. Selv om de ikke nødvedigvis tar mye plass inne, så vil en utleier tenke på slitasje på gulv, osv. Størrelsen kan virke skremmende på mange.

Henger meg på Pim, har du vurdert f.eks whippet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie :) samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), og jeg har også inntrykk av at de er rimelig enkle å oppdra til fine voksne hunder; det kan være en større utfordring med disse bruksrasene du ser på ;) dessuten vil nok en GD om 5-6 år (?) passe finfint inn i hundeholdet ditt hvis du allerede har en whippet, de kommer sannsynligvis til å elske å løpe og leke sammen :)

Jeg har vært innom de fleste mynderasene tror jeg, men jeg har ikke funnet en jeg liker. Er ikke så begeistret for utseende demmes, høres slemt ut men jeg må like usteende til hunden også :)

Har du noen forslag til noen av myndene så er det bare å komme med det :)

Jeg vil vell tro at når jeg kjøper hund, og senere skal kjøpe GD, så vil vell dem gå overens.

Hva er det i tolleren og aussien du liker? Og hva ønsker du å drive med, altså hva slags hundehold ser du for deg?

For om en whippet kan passe med en grandis, så ser jeg ikke noe grunn til at man ikke kan ha en toller/aussie sammen med en GD.

Tolleren er utrolig fin. Jeg har lært at dette er en apporterende hund, og har ikke samme instinktene som f.eks. en terrier. Den oppdretteren jeg har vært inne hos hadde rolige og avbalanserte hunder som kunne sitte og kose inne, og være aktive og lekne ute.

Aussien har bare et utroligt nydelig utseende! De jeg liker er blue merle! Dem smelter jeg av, men jeg vil ikke ha en hund bare fordi den er fin heller. Vil ha en hund jeg kan leve meg og som passer meg, så jeg er litt usikker når det gjelder dette.

Jeg vil ha en hund som jeg kan bruke til agility, lydighet, blodspor, vanntrening osv. Jeg vil prøve å være med på så mye som mulig. Jeg vil ha det gøy sammen med hunden jeg skal ha, men også eg god følgesvenn.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte problemstillingen her... Du skal flytte hjemmefra, og vurderer rase utifra at du kanskje muligens må flytte hjem igjen om noen år? Ikke så mange som må flytte hjem igjen etter først å ha forlatt redet (det frister ikke sånn veldig etter noen års frihet), så er vel ikke den mest relevante problemstillingen når man vurderer hund.

Regner med at du først skal leie, og ikke kjøpe? Min erfaring fra leiemarkedet er at du heller bør ha fokus på hva slags hund utleier kan akseptere. Det er vanskelig å få de til å akseptere noe som helst, men en liten eller mellomstor rolig hund som røyter lite er iallefall bedre enn en mellomstor sprettball som bjeffer på alt.

"Problemstillingen" min er litt avansert, haha. Det som er er at jeg nå bor hjemme. Planen er jo selvfølgelig å flytte hjemmeifra, kan jo ikke bo hjemme i all evighet. Det er et hus jeg skulle leige isammen med noen venner. Både huseier og de jeg skulle flytte med synes det var helt greit med en grandis. Så her var det ikke noe problem. Tingen er at om f.eks. disse vennene mine ikke vil bo i Norge lengre (de er svensker hele gjengen), og flytter tilbake til Sverige. Da sitter jeg igjen med et hus jeg ikke har råd til alene. Hvis jeg da har en grandis, får jeg ikke lov å flytte hjem pga størrelsen til hunden. Har jeg da en hund i den størrelsen som er ok hjemme, så er kan jeg flytte hjem.

Men jeg tror jeg skal bo hjemme en stund til for å spare til utdanninger og sånt :)

Jeg vil tro det uten tvil er lettere å finne en leilighet med en mindre hund, enn en gigant. Selv om de ikke nødvedigvis tar mye plass inne, så vil en utleier tenke på slitasje på gulv, osv. Størrelsen kan virke skremmende på mange.

Henger meg på Pim, har du vurdert f.eks whippet?

Jo, har da vurdert whippet. Men jeg tror virkelig myndehunder ikke er hunden for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du liker "stilen" til GD, og liker litt aktivitet, kan du jo vurdere ridgeback? Jeg kjenner ikke rasen så godt, men av utseende er de jo ikke sååå langt unna GD.

De har jeg ikke tenkt på. Jeg får se og lese litt om dem. Men er ikke det den rasen som har hårene motsatt vei på ryggen, og dette er da pgs en sykdom eller feil gen eller noe? Og de som blir født med hårene rette veien blir avlivet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du vil ha GD, men pga str ønsker du aussie eller toller. Gd og de to andre rasene er totalt forskjellige raser, så hva får deg til å se på de to rasene da?

Aussie og toller er begge aktive raser, og raser med veldig varierende mentalitet - så her må man lete seg frem i en jungel av oppdrettere. Du kan ende opp med stressmonster på begge de rasene, som fort kan bikke over.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du vil ha GD, men pga str ønsker du aussie eller toller. Gd og de to andre rasene er totalt forskjellige raser, så hva får deg til å se på de to rasene da?

Aussie og toller er begge aktive raser, og raser med veldig varierende mentalitet - så her må man lete seg frem i en jungel av oppdrettere. Du kan ende opp med stressmonster på begge de rasene, som fort kan bikke over.

Ja, de er helt forskjellige. Men jeg ville også ha brukt de forskjelligt også.

De er en ok størrelse, og så har jeg egentlig alltid likt dem.

Jeg har funnet en god oppdretter på toller nær mer. De har gode og avbalanserte hunder, som ikke virker stresset eller noe sånt i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har jeg ikke tenkt på. Jeg får se og lese litt om dem. Men er ikke det den rasen som har hårene motsatt vei på ryggen, og dette er da pgs en sykdom eller feil gen eller noe? Og de som blir født med hårene rette veien blir avlivet?

Nå må gjerne noen som kan mer om dette enn meg rette på dette, men ja, det er vel forsåvidt en "defekt" eller en feil, som noen synes var tøft og så tok vare på. Ganske likt som mange andre raser med andre ord. En seriøs oppdretter vil ikke avlive "normale" valper, men vil nok selge de til halv pris siden de ikke kan stilles ut.

Om du er redd for feil eller defekter må du nok lese litt mer om fargen "merle" og hvorfor det ikke er anbefalt å avle på en merle x merle kombinasjon...

Jeg vil anbefale deg å dra på en utstilling, eller en hundetrening på den lokale hundeklubben. Vær "plagsom", prat med folk, både med hunder du vurderer som aktuelle og uaktuelle. Snakk med hundetrenere som har sett og vurdert en del hunderaser gjennom sin lange karriere. Snakk med masse folk, mange vil si forskjellige ting, men noen ting vil gå igjen, også får du en litt bedre magefølelse etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...