Gå til innhold
Hundesonen.no

Påstått tapt ære har hittil kostet en kvart milion.


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Er dette virkelig hva det faktisk ser ut til å være - tidenes dårligste taper?

(Jeg tror jeg kjenner et par heite kandidater til denne tittelen, og blir jo veldig nysgjerrig av å lese dette. Men artikkelen sier jo lite, ikke en gang noe om hvilken rase det er snakk om..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hun ville dra saken for retten da det ifølge henne selv hadde store økonomiske konsekvenser for avlsvirksomhet, oppdrett og salg av valper at hun var utestengt i ett år.

Jøss så rart, økonomiske konsekvenser? Når det i følge de det angår ikke er penger i oppdrett? :o

Kvinnen kunne ifølge dommen ikke dokumentere dette økonomiske tapet.

Naturligvis litt vanskelig å dokumentere svarte penger og ett ev. tap av de. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

også må vi se på hva dommer ikke har gjort og gjort i saken. Meldt den direkte til klubben etter flere uker f.eks. Holder ikke med noen av de involvert, men her er det mer som spiller inn, ikke bare den kranglete utstilleren. Tror dommer også er en anelse kranglete ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare jeg som er forundret over at det ikke er flere slike saker?

Det er jo tidvis ikke alltid like gemyttelig i hundemiljøet liksom...

Veldig enig - og jeg sier ofte at det er rart ikke dette er hverdagen til endel utstillere og dommere.

Etter +30 år i hundelivet stopper det fremdeles ikke å forundre meg hvor utrolig slemme og ondsinnet folk kan være mot andre. Hvor "ekle i kjeften" noen er og hva enkelte greier å si til hverandre.

Samtidig som NKK verner om sine dommere og støtter opp slike konfrontasjoner med aktivitetsforbud og alle mulige straffer, så er det jo en kjennsgjerning at bråk innad i raseklubber er noe de ikke har det minste ønske om å hjelpe til med å rydde opp i.

Det er utrolig mange herlige mennesker som blir "utbrent" av klubbarbeid raskt og effektivt bare pga skittkasting og slik oppførsel som her omtales. Det synes jeg er veldig, veldig trist.

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av greia her er visst at utstilleren er av den oppfarende typen, som høylydt blåser ut idet hun er misfornøyd, men som deretter avreagerer kjapt. Men dommeren har vel sett seg lei på dette, og følte at nok er nok.

Å gå til rettsak når man har blitt utestengt for andre gang er ikke det jeg kaller kjapp avreagering... Når man vet man er storkjefta og høylyd må man tåle svar på tiltale, og ta den den sure svie med et smil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...