Gå til innhold
Hundesonen.no

En drømmetråd om Japansk Spisshund


Recommended Posts

Skrevet

En dag, om lenge, lenge, når jeg ikke lenger bor med venninner og har en mann som kjøper hund til meg (men før barna mine er gamle nok til å ha formeninger om rasevalg)... da vil jeg ha en Japansk Spisshund. Det vet jeg! Bortsett fra en liten ting... Jeg vet ingen ting om rasen. Jeg sitter og googler hele dagen, liksom, og sikler på bilder, men man kan jo ikke vite noe her i livet før man har lest det på sonen.

Jeg har drømt om en japansk snøball alt for lenge. Og nå, selv om jeg verken har planer om mann eller barn på en stund, må jeg bare finne ut om jeg har rett i at en hvit lodott er alt jeg ønsker meg. Jeg ser for meg en rolig kosemarshmellow som kan ha det gøy. Kan de være sånn?

Enten dere har mye eller lite erfaring med rasen - eller bare kjenner hunden til søstra til naboen til kusina di - fortell meg! Jeg vil vite alt som er å vite!

Og post masse bilder! Vær så snill!

313.jpg

BABYISBJØRNTRYNE :jump:

Skrevet (endret)

Kan jo fortelle om min. Kjenner ikke allverden med andre, men kjenner min egen ganske så godt! :)

Han er 5,5 år, hanne. Ganske glad og blid gutt, stort sett i godt humør og er veldig grei å ha med å gjøre. Han er ganske usynlig inne, ligger som regel og chiller'n. Men han er ingen sofa-kose-hund, for i sofaen er det varmt! Han ligger innimellom ved beina mine, men da maks en halvtime av gangen. :P Han har en fin av og på knapp og han har det knallmorro når han får leke og herje litt. Full fres og hæla i taket og gliser med hele kroppen! Går han løs i skogen går han aldri langt fra meg og kommer bra på innkalling. Ikke en som stikker av altså. :)

Han er en bjeffer. Han bjeffer ikke så mye, har da møtt mye værre. Men det er bjeffing når det ringer på, når han møter søsters hund, eller hvis noe er skummelt (en svær mann eller en plastpose i mørket f.eks :lol: ).

Min er ikke veldig lett å motivere når det kommer til trening. Hvis han ikke har lyst, så kobler han rett og slett av. Og da er det bare å gi opp, for da vil han ikke, uansett hva du gjør eller hva du sier. :)

Han hater sommeren og ELSKER vinteren. Jo kaldere jo bedre og noe av det beste han vet er å brøyte snø med hele huet sitt. Lykken er snø! :D

Han har vært gulvredd, men det er nesten borte nå. Han er litt sånn at han spretter opp hvis han ligger i nærheten av beina mine og jeg reiser meg. Han liker å være med der det skjer, om det er i stua, i bilen eller midt i sentrum er ikke så nøye. Men han vil være med, alltid! :) Ikke noe seperasjonsangst, men elsker å være der jeg er.

Han er periodevis anorektiker og har slitt litt med å få i han mat. Han har hatt grei appetitt i det siste, så det er bra. Veeldig kresen på godis og mat. :P

Ellers så får jeg ofte høre at Ozzy er dumsnill og litt treg, og at han mest sannsynligvis ville vært den første til å sulte ihjel i villmarka. To stykker har sammenlignet han med en hasj-røykende hippie. Og jeg ser den litt. Det meste er chill, livet er chill, katter er chill og han er egentlig ganske så chill. ;)

Red; la på litt :)

DSC_0110500x331.jpg

_DSC6485480x640.jpg

13002449x800.jpg

552827_10151010822656411_808814308_n371x500.jpg

DSC_0103500x331.jpg

_DSC5952500x331-1.jpg

valpen375x500.jpg

26526_415430191410_619371410_5795511_8045539_n500x205.jpg

Endret av Ozzy
Skrevet

Vel, du ba om det, så da deler jeg min erfaring med de to jeg kjenner til.

Den første har jeg hatt på valpekurs over 8 kvelder. Den var VELDIG reservert i begynnelsen og vi jobba endel med å gjøre den trygg, den ville ikke hilse på valper i noen aldre og styrtet unna hver gang noen bjeffet. Var vel ca 5 mnd når den startet kurset, 7 mnd nå. Men den var veldig fin treningsmessig, de hadde lite problemer med å jobbe med den i div miljøer. Den hadde også hatt litt matforsvar den siste tiden, hadde bitt en gang og passet generelt på maten ovenfor familie og husets katt. Virka som en veldig ok hund ellers, glad og sosial i mennesker og familiens koseklump som tydelig var høyt elsket.

Den andre har ei venninne av meg overtatt, en hannhund på rundt 4-5 år (tror jeg). Den er aggressiv mot andre hunder, hovedsaklig hannhunder. Han har også noe separasjonsangst, men ikke noe kjempeproblem i hverdagen. Men denne har hun tatt over for et lite halvår siden og vi vet lite om hva den har opplevd før. Men utover det har den sjarmert hele familien, mor + 4 barn i senk, er en skikkelig familiekjær fyr som elsker ungene og aller helst vil være med på det som skjer eller slappe av i sofaen med familien sin. :) Så det er det inntrykket jeg har.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Åå!! Jeg trodde ingen hadde svart meg!

Tusen takk for svar. Det negative som blir nevnt synes jeg virker som om har mer med individ enn rase å gjøre. Jeg er vanligvis ikke den første til å dømme en hund etter rasen, men det er jo klart noen ting gjerne går igjen.

Men ut ifra dette synes jeg det virker som om mitt inntrykk av rasen muligens kan stemme! :ahappy:

Skrevet

Har ingen erfaring med rasen, å har heller aldri vært inntressert i den, men etter å ha lest om Ozzy må jeg innrømme jeg ble litt forelska!

...ja jeg vet, ikke helt det du lurte på men jeg måtte bare! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Rart da, uansett hvor møkket dyret er så blir han jo plutselig rein, for pelsen er selvrensene. Kan ha brune bein av søle også går det litt tid også er han hvit igjen. :) Tror jeg aldri har vaska han fordi han har vært skitten, heller ikke tørka av beina. :)

Skrevet

Jeg har en liten japaner på 5,5 måned. Han er letttrent, sosial og en skikkelig gladhund. Bjeffete, ingen problem med snø og kulde og lett å holde ren. Og supersøt. Jeg har egen bildetråd av ham her på forumet, men får ikke linket siden jeg skriver på mobilen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...