Gå til innhold
Hundesonen.no

En drømmetråd om Japansk Spisshund


Recommended Posts

Skrevet

En dag, om lenge, lenge, når jeg ikke lenger bor med venninner og har en mann som kjøper hund til meg (men før barna mine er gamle nok til å ha formeninger om rasevalg)... da vil jeg ha en Japansk Spisshund. Det vet jeg! Bortsett fra en liten ting... Jeg vet ingen ting om rasen. Jeg sitter og googler hele dagen, liksom, og sikler på bilder, men man kan jo ikke vite noe her i livet før man har lest det på sonen.

Jeg har drømt om en japansk snøball alt for lenge. Og nå, selv om jeg verken har planer om mann eller barn på en stund, må jeg bare finne ut om jeg har rett i at en hvit lodott er alt jeg ønsker meg. Jeg ser for meg en rolig kosemarshmellow som kan ha det gøy. Kan de være sånn?

Enten dere har mye eller lite erfaring med rasen - eller bare kjenner hunden til søstra til naboen til kusina di - fortell meg! Jeg vil vite alt som er å vite!

Og post masse bilder! Vær så snill!

313.jpg

BABYISBJØRNTRYNE :jump:

Skrevet (endret)

Kan jo fortelle om min. Kjenner ikke allverden med andre, men kjenner min egen ganske så godt! :)

Han er 5,5 år, hanne. Ganske glad og blid gutt, stort sett i godt humør og er veldig grei å ha med å gjøre. Han er ganske usynlig inne, ligger som regel og chiller'n. Men han er ingen sofa-kose-hund, for i sofaen er det varmt! Han ligger innimellom ved beina mine, men da maks en halvtime av gangen. :P Han har en fin av og på knapp og han har det knallmorro når han får leke og herje litt. Full fres og hæla i taket og gliser med hele kroppen! Går han løs i skogen går han aldri langt fra meg og kommer bra på innkalling. Ikke en som stikker av altså. :)

Han er en bjeffer. Han bjeffer ikke så mye, har da møtt mye værre. Men det er bjeffing når det ringer på, når han møter søsters hund, eller hvis noe er skummelt (en svær mann eller en plastpose i mørket f.eks :lol: ).

Min er ikke veldig lett å motivere når det kommer til trening. Hvis han ikke har lyst, så kobler han rett og slett av. Og da er det bare å gi opp, for da vil han ikke, uansett hva du gjør eller hva du sier. :)

Han hater sommeren og ELSKER vinteren. Jo kaldere jo bedre og noe av det beste han vet er å brøyte snø med hele huet sitt. Lykken er snø! :D

Han har vært gulvredd, men det er nesten borte nå. Han er litt sånn at han spretter opp hvis han ligger i nærheten av beina mine og jeg reiser meg. Han liker å være med der det skjer, om det er i stua, i bilen eller midt i sentrum er ikke så nøye. Men han vil være med, alltid! :) Ikke noe seperasjonsangst, men elsker å være der jeg er.

Han er periodevis anorektiker og har slitt litt med å få i han mat. Han har hatt grei appetitt i det siste, så det er bra. Veeldig kresen på godis og mat. :P

Ellers så får jeg ofte høre at Ozzy er dumsnill og litt treg, og at han mest sannsynligvis ville vært den første til å sulte ihjel i villmarka. To stykker har sammenlignet han med en hasj-røykende hippie. Og jeg ser den litt. Det meste er chill, livet er chill, katter er chill og han er egentlig ganske så chill. ;)

Red; la på litt :)

DSC_0110500x331.jpg

_DSC6485480x640.jpg

13002449x800.jpg

552827_10151010822656411_808814308_n371x500.jpg

DSC_0103500x331.jpg

_DSC5952500x331-1.jpg

valpen375x500.jpg

26526_415430191410_619371410_5795511_8045539_n500x205.jpg

Endret av Ozzy
Skrevet

Vel, du ba om det, så da deler jeg min erfaring med de to jeg kjenner til.

Den første har jeg hatt på valpekurs over 8 kvelder. Den var VELDIG reservert i begynnelsen og vi jobba endel med å gjøre den trygg, den ville ikke hilse på valper i noen aldre og styrtet unna hver gang noen bjeffet. Var vel ca 5 mnd når den startet kurset, 7 mnd nå. Men den var veldig fin treningsmessig, de hadde lite problemer med å jobbe med den i div miljøer. Den hadde også hatt litt matforsvar den siste tiden, hadde bitt en gang og passet generelt på maten ovenfor familie og husets katt. Virka som en veldig ok hund ellers, glad og sosial i mennesker og familiens koseklump som tydelig var høyt elsket.

Den andre har ei venninne av meg overtatt, en hannhund på rundt 4-5 år (tror jeg). Den er aggressiv mot andre hunder, hovedsaklig hannhunder. Han har også noe separasjonsangst, men ikke noe kjempeproblem i hverdagen. Men denne har hun tatt over for et lite halvår siden og vi vet lite om hva den har opplevd før. Men utover det har den sjarmert hele familien, mor + 4 barn i senk, er en skikkelig familiekjær fyr som elsker ungene og aller helst vil være med på det som skjer eller slappe av i sofaen med familien sin. :) Så det er det inntrykket jeg har.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Åå!! Jeg trodde ingen hadde svart meg!

Tusen takk for svar. Det negative som blir nevnt synes jeg virker som om har mer med individ enn rase å gjøre. Jeg er vanligvis ikke den første til å dømme en hund etter rasen, men det er jo klart noen ting gjerne går igjen.

Men ut ifra dette synes jeg det virker som om mitt inntrykk av rasen muligens kan stemme! :ahappy:

Skrevet

Har ingen erfaring med rasen, å har heller aldri vært inntressert i den, men etter å ha lest om Ozzy må jeg innrømme jeg ble litt forelska!

...ja jeg vet, ikke helt det du lurte på men jeg måtte bare! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Rart da, uansett hvor møkket dyret er så blir han jo plutselig rein, for pelsen er selvrensene. Kan ha brune bein av søle også går det litt tid også er han hvit igjen. :) Tror jeg aldri har vaska han fordi han har vært skitten, heller ikke tørka av beina. :)

Skrevet

Jeg har en liten japaner på 5,5 måned. Han er letttrent, sosial og en skikkelig gladhund. Bjeffete, ingen problem med snø og kulde og lett å holde ren. Og supersøt. Jeg har egen bildetråd av ham her på forumet, men får ikke linket siden jeg skriver på mobilen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...