Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Skrevet

Vi har ikke fått ned andelen hd etter at det ble pålagt røntging fra klubben.

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Skrevet

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?
Skrevet
Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?

Jeg har ikke mulighet nå pga sitter bare på tlf. men ligger den inne når den er så gammel?

Sent from my GT-I9100

Skrevet

jeg synes at 20% arvelighet er mer en nok, mtp hvor mye skade HD kan gjøre på enkelte hunder.

Men det hadde vært bedre hvis det var mer arvelig, for da har man større kontroll.
Skrevet

Hvordan da?

Da kan man kontrollere avlen bedre, når det ikke er arvelig så dukker det jo opp i hue og ræva. Men hvis det er veldig arvelig så kan man utelukke de hundene som gir mye HDi avl.

Det er jo bra at f.eks L2HGA er arvelig sant? For da har man kontrollen på det, hadde det ikke vært arvelig så kunne jo hvem som helst ha utvikklet det.

  • Like 1
Skrevet

Men man ser iallefall på min rase, at de linjene som er rønget og selektert deretter i generasjoner, hundene fra de linjene har mindre HD, enn de linjene som ikke er røngtet eller selektert deretter. Men selvfølgelig, HD dukker opp uansett.

Skrevet

Jeg har ikke mulighet nå pga sitter bare på tlf. men ligger den inne når den er så gammel?

Sent from my GT-I9100

Ja, jeg leste et studie fra -54 for noen uker siden, så noe som bare er 20-30 år gammelt ligger der garantert.
Skrevet

.

It is believed by veterinary specialists in the field of hip dysplasia that the true incidence of HD in the cavalier King Charles spaniel probably is at least twice as high as those statistics would indicate, meaning 25% or more of all cavaliers.* Even higher percentages of cavaliers have been reported in recent studies of dogs requiring surgical hip procedures. See Veterinary Resources below. By comparison, OFA´s current statistics show that 66% of pugs had dysplastic hips, 44.8% of Clumber spaniels, 30.4% of French bulldogs, and 19.7% of golden retrievers

.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som storhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Skrevet
.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som småhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Jeg kjenner til opptil flere småhunder som har hatt sterk HD på sine hofter - og de har vært sterkt plaget også (det har jo selvsagt vært grunnen til at de har blitt røntget).

Skrevet

Takk for svar! Skal inn der å nørde nå :fear:/>

Jeg synes alle raser burde røntges,selv om ryggen er det "svakeste" hos dachsen,så burde man jo være obs på hd/ad også,så det ikke blir et problem.

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Skrevet

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Skrevet

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Da vil ikke andelen gå ned heller så lenge man ikke har bortimot en total oversikt.

Skrevet

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Nei,men at man skal være obs. på er jo noe annet. Men om det viser seg at det er noen dachser som har dette,si de er avlshunder,og sender dette videre til valpene. Så kan det vel i teorien "spre" seg?

Og med obs,så tenker jeg type,"stikkprøver" på noen hunder innimellom,for å se om prosenten øker,eller om det ligger på det samme antall som tidligere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...