Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelser på hundene.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Har størrelsen på hunden noe å si på hvordan hundeieren bør oppdra hunden sin? Tenkte på dressur, hva som er lov og ikke lov, lydighet, strengere, konsekvente, bestemte, styrke på hundeeieren(altså om eieren bør være sterkere fysisk sett og psykisk sett ) og sånn generelt. Må hundeeieren være mere "bossete" "sjefete" på større hunder? Vet det er forskjeller på kjønn og rase og fra hund til hund uansett størrelse på hunden men tenkte bare sånn generelt.

Jeg finner ikke de riktige orda på å beskrive det jeg lurte på men men :P Jeg er litt klønete på å formulere meg bare. Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inne san plass messig så er det lettere å la ting gå for en liten ennen stor hund. Men de små er så mye mer som gjerne komemr fram med litt emr aktivitet enn dem får tilvanlig. Ville jobbet for å gi den lille hunden likt med den store av oppdragelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten valp her, og det er en ting jeg har bestemt meg; han skal ikke bli en veskehund. Jeg har hatt en boxer, og jeg bruker den erfaringen på papillonvalpen nå. Nyttig, ser jeg, selv om mannen min synes at jeg er alt for strengt... (Og det som overrasket meg er at valpen lærer så vanvittig fort :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det ikke det samme å oppdra en liten og en stor hund. De har gjerne hver sine utfordringer, også med utgangspunkt i individforskjeller som ikke nødvendig vis er rasebetinget. Jeg har en stor og en liten hund. Den store får ikke dra i båndet, den lille får. Grunnen er enkel! Når den store drar i båndet drar hun meg med seg, og turene våre blir eksepsjonelt lite koselige dersom jeg skal henge som en dregg etter bikkja halve veien. Minihunden drar som et uvær, men henne kan jeg holde igjen med lillefingeren. Om jeg gidder å trene for å få henne til å slutte med det? Nei, ikke i stor grad. Størrelsen i seg selv utgjør forskjellen.

Når det gjelder f.eks. bjeffing er begge to fæle til å bruke kjeften når det er noe de vil/ikke vil, eller om de er gira. Der gjelder samme regler. Gneldring er irriterende, samme hvem det kommer fra.

Det ER forskjell på stor og liten hund. Poenget mitt er allikevel at man oppdrar den enkelte hunden så den skal fungere i hverdagen, samme hvilken størrelse den har. Man setter seg mål for hvordan man vil ha hundeholdet sitt, hva som er lov/ikke lov, også tar man det derfra med utgangspunkt i den/de hunden(e) man har.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva lurer du på? Hvor hard man må være i oppdragelsen? Hvilke metoder man må bruke? I såfall, så mener jeg det ikke har noe med størrelsen på hunden å gjøre. Hvordan man trener/oppdrar en hund må tilpasses hundens mentalitet, ikke størrelse :) Men det er jo ikke tvil om at konsekvensen blir større om man ikke klarer å oppdra en stor hund skikkelig enn en liten hund. Det betyr ikke at man må ta en stor hund noe hardere enn en liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er de individet mann må ta i betrakning,ikke størrelse.

Et eks. : Jeg kjenner en chihuahua som er veeldig liten,men tøff som toget. Han har det best med en streng eier som vil kreve at han oppfører seg,og ikke tenker "jaja,han klarer jo ikke skade noen,så liten som han er. Det er jo bare søtt når han er sint og hissig."

I mens jeg kjenner en RR som er en stor gutt,men ekstremt myk. Og hvis man er veldig streng,så døøør han på seg. Han trenger ikke mer en vanlig tilsnakk for å reagere på det man sier. Skikkelig pusegutt :ahappy: Han kunne ikke taklet røff oppdragelse.

Enig med -Therese-,noen problemer blir større jo større hunden er,men det er jo bare å jobbe litt ekstra med ting som hopping på folk å sånt. Normal "folkeskikk",som man også må lære en Chihuahua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Det er veldig lett å si, men tro meg, ganske vanskelig og gjennomføre. Mulig det bare er meg da men den store er helt klart lydigere og enklere enn den minste. Nå har den lille en del issues jeg prøver å bli kvitt, og det er mulig det hadde vært annerledes om jeg fikk henne som valp, men det er klart det er viktigere for meg at den på 60 kg kan oppføre seg ordentlig i bånd, i møtesituasjoner etc. En stor ukontrolert hund kan bli direkte farlig, en liten teppedriter på 4 kg, not so much.

Når det er sakt så er de små like fremt hunder og bør oppdras som det, de har egene bein, krever mosjon og mentaltrening de også. Men jeg merker at den lille kommer unna med mer. :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en liten hund slår seg vrang så kan man alltids løfte den opp og bære den med seg. Det kan du ikke med en stor hun på 60 kg, så det er naturlig at det er viktigere å ha god kontroll på en stor. Det merkes også bedre om en stor hund ikke har fått mosjonen sin og herjer innendørs, kontra en liten en ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger synes jeg man forenkler det litt. Det er helt sikkert at man kan løfte opp en mindre hund lett. På den andre side opplever jeg noen ganger at en del som har små hunder "trøster" det lille monster når det går beserk. Man fjerner kanskje hunden fra situasjonen, men trøster hunden og dermed belønner dens oppførsel og/eller forsterker dens angst.

Problemet som jeg har opplevd noen ganger er visst man går i et området hvor det ikke er båndtvang og det er noen hundeeiere som får panikk fordi man har en stor hund og de ikke har styr på sin mindre hund som står og roper og skriker at man skal kalle inn sin hund med det samme, selv om du har den roligste og uskyldigste hunden selv. De hisser opp sin egen hund og får panikken til å bre seg til egen hund, den andre sin hund og hundeeier.

Hva nå viss ens uoppdragne mindre hund provoserer noe helt vanvittig og biter provoserer. Er det lov? Skal man da si at, ja ja, den kan ikke drepe noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er vanskelig å sette seg inn i stuasjonen til folk som har "drittbikkjer" uten å noen gang ha hatt det selv. Uanvhengig om drittbikkjene er små eller store.

Vi ble regelrett løpt ned av 3 whippeter forleden dag, de var ikke aggressive på noen måte, men bare veldig ivrige og med stor fart klarte de ikke å stoppe før de klasket i oss. Eier hadde ikke noe kontroll på sine hunder, sto og ropte og skreik til hundene uten at de reagerte. Er dette greit? Jeg har en hund som er redd store hunder, vi har siste to mnd hatt utrolig stor fremgang, men en slik episode kunne satt oss langt tilbake. Heldigvis taklet hunden min det bra.

Poenget er at det ikke er størrelsen på hunden det kommer an på når det gjelder om hunden er uoppdragen eller ei.

Noen hunder er også drittbikkjer selv om eier har gjort ting rett. Det er lett å tenke at en hund bare er uppdragen, selv om man kanskje ikke vet noe om hva som ligger bak.

Når det gjelder oppdragelsen på stor og liten hund så syns jeg at tanken bak (i mangel på bedre ord) bør være lik, men at utførelsen må tilpasses individet. Jeg syns også det er helt greit å ha forskjellige regler på stor og liten hund, som f.eks når det gjelder sove i sofa og ikke. Forskjellen på sånne praktiske regler er helt greit. Blir også nevnt lengre oppe trekking i bånd på stor og liten, det er samme greien.

Noen ting er også vanskeligere å korrigere med små hunder (de er raske, smetter forbi, osv), andre ting igjen er lettere med liten hund. Derfor blir det forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde ikkje vere forskjell på oppdraginga av små og store hundar. Jaudå, ein kan fint halde att / løfte opp / fjerne ein liten hund, medan det kan vere vanskelegare med større hundar. Men det er vel nettopp difor vi har fleire små hundar som ikkje kan gå i band, som bjeffar og brølar, som ikkje går overeins med framande, og generelt blir oppfatta som / er aggressive.

Men for å svare på det eg trur er spørsmålet til TS: Nei, det er på ingen måte naudsynt å bruke "hardare" midlar på større hundar. Metodane som må til, er akkurat det same anten hunden er stor eller liten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den største myten om små hunder er vel at de er sarte, kan ikke oppdras, kan ikke bli renslige, og sånn generelt er mere "baby" enn en schäfer eller rottweiler i samme alder.

Men selvsagt tillater man andre ting av en liten korthåret hund enn en stor langhåret.. Mine beardiser lærer raskt som unghunder at det å komme i vill løping inn i stua og hoppe rett opp på meg er en meget dårlig idè. Når Moxy gjør det samme så ler man jo bare av det..

Og hvis det skulle komme ekle hunder bort til oss som ser ut til å være ute etter å "ta noen", så visst sørger jeg for at det ikke er Moxy som møter dem ansikt til ansikt. Konsekvensen av ETT bitt fra en halvstor drittbikkje på Moxy kan være døden - på en av de andre kan det så saktens gå ille nok, men ingen tvil om at en av 30 kg gutta mine skulle stå imot et angrep bedre enn Moxy, liksom...

Men nei, jeg tillater absolutt INGEN form for "bøsete" oppførsel av Moxy (selv om hun har aldri så lyst!) og slår hardt ned på "jeg er tøffere enn deg og kan banke deg"-holdninger. Det gjelder helt likt på begge raser, da.

Men i "hardhet" i korrigering så er Moxy langt, langt tøffere, ja. Hun reagerer ikke engang av sånne Stilwell "a-a" ting eller "psst'ene" til Millan.. Brydde seg ikke det minste som valp, og ikke spesielt nå heller. Forskjellen ligger nok mer i rase/rasetype - hvor jeg har lydhøre og meget førerorienterte gjeterhunder kontra en liten terrier/bulldog-greie.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...