Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelser på hundene.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Har størrelsen på hunden noe å si på hvordan hundeieren bør oppdra hunden sin? Tenkte på dressur, hva som er lov og ikke lov, lydighet, strengere, konsekvente, bestemte, styrke på hundeeieren(altså om eieren bør være sterkere fysisk sett og psykisk sett ) og sånn generelt. Må hundeeieren være mere "bossete" "sjefete" på større hunder? Vet det er forskjeller på kjønn og rase og fra hund til hund uansett størrelse på hunden men tenkte bare sånn generelt.

Jeg finner ikke de riktige orda på å beskrive det jeg lurte på men men :P Jeg er litt klønete på å formulere meg bare. Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inne san plass messig så er det lettere å la ting gå for en liten ennen stor hund. Men de små er så mye mer som gjerne komemr fram med litt emr aktivitet enn dem får tilvanlig. Ville jobbet for å gi den lille hunden likt med den store av oppdragelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten valp her, og det er en ting jeg har bestemt meg; han skal ikke bli en veskehund. Jeg har hatt en boxer, og jeg bruker den erfaringen på papillonvalpen nå. Nyttig, ser jeg, selv om mannen min synes at jeg er alt for strengt... (Og det som overrasket meg er at valpen lærer så vanvittig fort :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det ikke det samme å oppdra en liten og en stor hund. De har gjerne hver sine utfordringer, også med utgangspunkt i individforskjeller som ikke nødvendig vis er rasebetinget. Jeg har en stor og en liten hund. Den store får ikke dra i båndet, den lille får. Grunnen er enkel! Når den store drar i båndet drar hun meg med seg, og turene våre blir eksepsjonelt lite koselige dersom jeg skal henge som en dregg etter bikkja halve veien. Minihunden drar som et uvær, men henne kan jeg holde igjen med lillefingeren. Om jeg gidder å trene for å få henne til å slutte med det? Nei, ikke i stor grad. Størrelsen i seg selv utgjør forskjellen.

Når det gjelder f.eks. bjeffing er begge to fæle til å bruke kjeften når det er noe de vil/ikke vil, eller om de er gira. Der gjelder samme regler. Gneldring er irriterende, samme hvem det kommer fra.

Det ER forskjell på stor og liten hund. Poenget mitt er allikevel at man oppdrar den enkelte hunden så den skal fungere i hverdagen, samme hvilken størrelse den har. Man setter seg mål for hvordan man vil ha hundeholdet sitt, hva som er lov/ikke lov, også tar man det derfra med utgangspunkt i den/de hunden(e) man har.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva lurer du på? Hvor hard man må være i oppdragelsen? Hvilke metoder man må bruke? I såfall, så mener jeg det ikke har noe med størrelsen på hunden å gjøre. Hvordan man trener/oppdrar en hund må tilpasses hundens mentalitet, ikke størrelse :) Men det er jo ikke tvil om at konsekvensen blir større om man ikke klarer å oppdra en stor hund skikkelig enn en liten hund. Det betyr ikke at man må ta en stor hund noe hardere enn en liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er de individet mann må ta i betrakning,ikke størrelse.

Et eks. : Jeg kjenner en chihuahua som er veeldig liten,men tøff som toget. Han har det best med en streng eier som vil kreve at han oppfører seg,og ikke tenker "jaja,han klarer jo ikke skade noen,så liten som han er. Det er jo bare søtt når han er sint og hissig."

I mens jeg kjenner en RR som er en stor gutt,men ekstremt myk. Og hvis man er veldig streng,så døøør han på seg. Han trenger ikke mer en vanlig tilsnakk for å reagere på det man sier. Skikkelig pusegutt :ahappy: Han kunne ikke taklet røff oppdragelse.

Enig med -Therese-,noen problemer blir større jo større hunden er,men det er jo bare å jobbe litt ekstra med ting som hopping på folk å sånt. Normal "folkeskikk",som man også må lære en Chihuahua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Det er veldig lett å si, men tro meg, ganske vanskelig og gjennomføre. Mulig det bare er meg da men den store er helt klart lydigere og enklere enn den minste. Nå har den lille en del issues jeg prøver å bli kvitt, og det er mulig det hadde vært annerledes om jeg fikk henne som valp, men det er klart det er viktigere for meg at den på 60 kg kan oppføre seg ordentlig i bånd, i møtesituasjoner etc. En stor ukontrolert hund kan bli direkte farlig, en liten teppedriter på 4 kg, not so much.

Når det er sakt så er de små like fremt hunder og bør oppdras som det, de har egene bein, krever mosjon og mentaltrening de også. Men jeg merker at den lille kommer unna med mer. :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en liten hund slår seg vrang så kan man alltids løfte den opp og bære den med seg. Det kan du ikke med en stor hun på 60 kg, så det er naturlig at det er viktigere å ha god kontroll på en stor. Det merkes også bedre om en stor hund ikke har fått mosjonen sin og herjer innendørs, kontra en liten en ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger synes jeg man forenkler det litt. Det er helt sikkert at man kan løfte opp en mindre hund lett. På den andre side opplever jeg noen ganger at en del som har små hunder "trøster" det lille monster når det går beserk. Man fjerner kanskje hunden fra situasjonen, men trøster hunden og dermed belønner dens oppførsel og/eller forsterker dens angst.

Problemet som jeg har opplevd noen ganger er visst man går i et området hvor det ikke er båndtvang og det er noen hundeeiere som får panikk fordi man har en stor hund og de ikke har styr på sin mindre hund som står og roper og skriker at man skal kalle inn sin hund med det samme, selv om du har den roligste og uskyldigste hunden selv. De hisser opp sin egen hund og får panikken til å bre seg til egen hund, den andre sin hund og hundeeier.

Hva nå viss ens uoppdragne mindre hund provoserer noe helt vanvittig og biter provoserer. Er det lov? Skal man da si at, ja ja, den kan ikke drepe noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er vanskelig å sette seg inn i stuasjonen til folk som har "drittbikkjer" uten å noen gang ha hatt det selv. Uanvhengig om drittbikkjene er små eller store.

Vi ble regelrett løpt ned av 3 whippeter forleden dag, de var ikke aggressive på noen måte, men bare veldig ivrige og med stor fart klarte de ikke å stoppe før de klasket i oss. Eier hadde ikke noe kontroll på sine hunder, sto og ropte og skreik til hundene uten at de reagerte. Er dette greit? Jeg har en hund som er redd store hunder, vi har siste to mnd hatt utrolig stor fremgang, men en slik episode kunne satt oss langt tilbake. Heldigvis taklet hunden min det bra.

Poenget er at det ikke er størrelsen på hunden det kommer an på når det gjelder om hunden er uoppdragen eller ei.

Noen hunder er også drittbikkjer selv om eier har gjort ting rett. Det er lett å tenke at en hund bare er uppdragen, selv om man kanskje ikke vet noe om hva som ligger bak.

Når det gjelder oppdragelsen på stor og liten hund så syns jeg at tanken bak (i mangel på bedre ord) bør være lik, men at utførelsen må tilpasses individet. Jeg syns også det er helt greit å ha forskjellige regler på stor og liten hund, som f.eks når det gjelder sove i sofa og ikke. Forskjellen på sånne praktiske regler er helt greit. Blir også nevnt lengre oppe trekking i bånd på stor og liten, det er samme greien.

Noen ting er også vanskeligere å korrigere med små hunder (de er raske, smetter forbi, osv), andre ting igjen er lettere med liten hund. Derfor blir det forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde ikkje vere forskjell på oppdraginga av små og store hundar. Jaudå, ein kan fint halde att / løfte opp / fjerne ein liten hund, medan det kan vere vanskelegare med større hundar. Men det er vel nettopp difor vi har fleire små hundar som ikkje kan gå i band, som bjeffar og brølar, som ikkje går overeins med framande, og generelt blir oppfatta som / er aggressive.

Men for å svare på det eg trur er spørsmålet til TS: Nei, det er på ingen måte naudsynt å bruke "hardare" midlar på større hundar. Metodane som må til, er akkurat det same anten hunden er stor eller liten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den største myten om små hunder er vel at de er sarte, kan ikke oppdras, kan ikke bli renslige, og sånn generelt er mere "baby" enn en schäfer eller rottweiler i samme alder.

Men selvsagt tillater man andre ting av en liten korthåret hund enn en stor langhåret.. Mine beardiser lærer raskt som unghunder at det å komme i vill løping inn i stua og hoppe rett opp på meg er en meget dårlig idè. Når Moxy gjør det samme så ler man jo bare av det..

Og hvis det skulle komme ekle hunder bort til oss som ser ut til å være ute etter å "ta noen", så visst sørger jeg for at det ikke er Moxy som møter dem ansikt til ansikt. Konsekvensen av ETT bitt fra en halvstor drittbikkje på Moxy kan være døden - på en av de andre kan det så saktens gå ille nok, men ingen tvil om at en av 30 kg gutta mine skulle stå imot et angrep bedre enn Moxy, liksom...

Men nei, jeg tillater absolutt INGEN form for "bøsete" oppførsel av Moxy (selv om hun har aldri så lyst!) og slår hardt ned på "jeg er tøffere enn deg og kan banke deg"-holdninger. Det gjelder helt likt på begge raser, da.

Men i "hardhet" i korrigering så er Moxy langt, langt tøffere, ja. Hun reagerer ikke engang av sånne Stilwell "a-a" ting eller "psst'ene" til Millan.. Brydde seg ikke det minste som valp, og ikke spesielt nå heller. Forskjellen ligger nok mer i rase/rasetype - hvor jeg har lydhøre og meget førerorienterte gjeterhunder kontra en liten terrier/bulldog-greie.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...