Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det der er jo bare supersjarmerende!

For meg kommer det litt an på rasen egentlig. Amstaff med "tulleører" gjør ingen verdens ting, men jeg tror ikke Casper hadde kledd det... samme med tolleren til venninnen min, jeg prøvde å få henne til å tape, men det fikk hun aldri gjort, så nå går hun stort sett rundt med ører som er brettet. Jeg synes ikke det er særlig pent for å være ærlig, og det gjør innmari mye med utrykket til hunden altså. Men hadde det ene øret stått opp som på Charlie hadde det bare vært sjarmerende. Det har noe med hvordan ørene legger seg "feil" og.

Jeg tror egentlig det handler om hvor involvert man er i rasen. Det er veldig utbredt å tape ører på amstaff, veldig utbredt. At det var vanlig å gjøre var egentlig eneste grunnen til at jeg tapet ørene på min første amstaff. Ironisk nok var det vel det eneste komplimentet hun fikk på eksteriøret sitt (fra utstillingsfolket), at hun hadde flotte ører og ørestilling. :P

3011481260_7eb5e567c1_z.jpg?zz=1

  • Like 2
  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Skrevet

Ja, det er selvsagt det det handler om. Konkurransedelen av utstilling. Men om den blir tatt så langt at man fikser og trikser og faker og skjuler, så kan vel evalueringsbiten miste sin funksjon og verdi også? På sikt altså? For hva betyr vel sløyfene når man ikke vet om det er hunden som helhet som er bedømt?

Det er litt retoriske spørsmål altså, det er ikke skjult kritikk. Jeg er ikke inn i greiene, men har lært mye her på sonen.

Det gjør faktisk det. Om man taper ører, farger pigmentløse flekker, trekker doble tenner, setter inn silikontestikkel etc, så faker man jo ting som overhode ikke vil vises positiv i avl.

Åja, så det har ikke noe å si på sjansen for å få "riktige" ører på valper, om man parrer to med "riktige" eller to med "tapet riktige"? :)

Sannsyneligheten for å få valper med korrekte ører er større om man avler på hunder med korrekte ører. Dersom alle taper, så avler man jo videre på feilstilte ører tross alt. Det blir som om du har en enorm stor nese. Selv om du opererer den til å bli liten å fin, så kan dine barn fortsatt få den enormt store nesa. :P

Og nå trenger jeg litt orakel hjelp. Hvordan i ******* koker jeg ris!! Jeg måler opp riktig mengde ris og vann, men går jo tom for vann før de 20 min er gått.... HJELP!! Hvor mye skal plata stå på eksmpel? 1? 2? 3? WHAT???

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er klart at det er oppdrettere som er ansvarlige for de kombinasjoner de gjør, men jeg føler ikke at det var helt det jeg spurte om.

Pippin&Symra skrev at hunder med feil blir luket ut i utstillingsringen av dommerne, og da lurte jeg litt på kvalitetssikringen rundt det.

Jeg tenker at det må være et symptom på noe når vi føler vi må micromanage hundens skjønnhet på dette nivået, det er jo unektelig ganske ekstremt for en som ikke er inn i aktiviteten, jeg er bare litt usikker på hva det er et symptom på. :P Kanskje vi er så heldige at raseavlen har kommet så langt at det er så små variasjoner som skiller bra kontra ikke bra? Jeg vet ikke.

RRaseklubbene arrangerer jo dommerseminarer med ujevne mellomrom, hvor dommerne blir skolerte i hva som er bra og ikke basert på rasestandarden. Det er jo den som er malen for både premiering og avl.

Skrevet

Alt som dømmes av mennesker og kan tolkes til en viss grad vil jo alltid ha slingringsmonn og rom for feil og diskusjoner. Utstilling.. Jeg er ikke imot det, men det er vel ting som kan bli bedre.

På boerboel også, som ikke dømmes som i FCI men etter "poengskala" for de forskjellige delene er det jo også store diskusjoner om det fungerer eller ikke. Nettopp på grunn av at folk tolker og prioriterer forskjellig. Tror det aldri vil bli noen 100% rettferdig utstilling hvor alle kommer og går med smilefjes. Dessuten vil konkurranse alltid sørge for juks, i større og mindre grad.

Skrevet

RRaseklubbene arrangerer jo dommerseminarer med ujevne mellomrom, hvor dommerne blir skolerte i hva som er bra og ikke basert på rasestandarden. Det er jo den som er malen for både premiering og avl.

Joda, det er ok. Men jeg lurer på hva som er kvalitetssikringen rundt at dommere plukker ut hunder som det jukses/fakes/skjules med. Det var der jeg tolket Pippin&Symra, men det kan hende jeg tolket henne feil.

Skrevet

Sannsyneligheten for å få valper med korrekte ører er større om man avler på hunder med korrekte ører. Dersom alle taper, så avler man jo videre på feilstilte ører tross alt. Det blir som om du har en enorm stor nese. Selv om du opererer den til å bli liten å fin, så kan dine barn fortsatt få den enormt store nesa. :P

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :) Da må det jo være bedre å avle på "riktige" ører, enn ører som er teipa "riktig"? *Gruble*

Skrevet

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :)

Handler jo bare om å vinne da. :P For man blir plassert bedre med en hund med korrekte ører rett og slett.

Skrevet

Joda, det er ok. Men jeg lurer på hva som er kvalitetssikringen rundt at dommere plukker ut hunder som det jukses/fakes/skjules med. Det var der jeg tolket Pippin&Symra, men det kan hende jeg tolket henne feil.

Dommerkonferansene - der skal dommerne lære hva som er rett og feil. Svært mange dommere er eller har vært oppdrettere selv også, og kan triksene som utstillere benytter seg av. Alt vil de ikke gjennomskue, dommere er ikke ufeilbarlige og noen av dem er veldig overfladiske i bedømmingen også. Det er derfor en oppdretter ikke kan avle ukritisk basert på utstillingsresultater.

Skrevet

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :)

Greia er at folk vil vinne på utstilling. Jo, og sørge for at de faktisk orker å leve med hunden. (Sorry, Lill, jeg bare måtte. :D)

Takk. :ahappy: Da er det jo alt for lite vann i følge oppskriften, for det var 3 dl ris og 4.5 dl vann... :P

Gjør som jeg, kjøp Toro Villris. Den kommer i posjonspakker som du legger i kokende vann i tjue min og presto! god ris som du bare rister ut av posen.

  • Like 1
Skrevet

188479_10151286679537527_966616363_n.jpg

Bør jeg bekymre meg? :aww:

Neida, han skal være sånn, han :ahappy:

Mari and 2ne, sittin' in a tree. K I S S I N G... :D

:kiss: :kiss:

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Skrevet

Dommerkonferansene - der skal dommerne lære hva som er rett og feil. Svært mange dommere er eller har vært oppdrettere selv også, og kan triksene som utstillere benytter seg av. Alt vil de ikke gjennomskue, dommere er ikke ufeilbarlige og noen av dem er veldig overfladiske i bedømmingen også. Det er derfor en oppdretter ikke kan avle ukritisk basert på utstillingsresultater.

Veldig snål og innfløkt rettferdiggjørelse av noe som så utrolig enkelt kunne løst seg både bedre og mer rettferdig.

Skrevet
:kiss: :kiss:

Always, bebbe! :kiss:

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Ja, men vi må nesten få diskutere det, 2ne. Du trenger jo ikke være med. Jeg har ingen interesse av å delta på utstilling, men jeg synes alikevel det kan være interessant å diskutere.

Iallfall fram til Marimannen kommer hjem og jeg får noen å skravle med. :P

  • Like 1
Skrevet

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Eller dra på utstilling uten et mål om å skjule feilene på bikkja og faktisk få den bedømt etter hvordan den ser ut?

  • Like 1
Skrevet

Hoppa over mange sider men har fått med meg at det er øre diskusjon :lol: Jeg har aldri tapa og kommer aldri til å tape, for meg er det juks.

  • Like 2
Skrevet (endret)
Mari and 2ne, sittin' in a tree. K I S S I N G... :D

Sonens Bad Asses :lol:

Feks. på mops, som det på meg virker som om man teiper alle valper? :) Vil det ikke bli slik at alle avler på hunden som egentlig har "feile" ører, men så korrigerer man dem i rett rettning? Da vil man jo bare måtte teipe og teipe i all tid fremover, istedet for å avle på hunder med "riktige" ører, og dermed med større sannsynlighet få valper med "riktige" ører også?

Det er vel litt sånn som Lill nevner tenker jeg - at ører egentlig er en så ubetydelig del av det som handler om eksteriør, og det er så mange andre faktorer som er langt viktigere å ta hensyn til i avlen (blant annet helse og mentalitet), at ører blir nedprioritert som avlskriterium. Dermed taper man ørene for å få dem korrekt slik at man slipper å ta store hensyn til dette OGSÅ i avlen.

Helt enig i at ingen hunder er perfekte, men hvor er avlsverdien i en bedømming om hunden ikke måles som helhet, med hud og hår? Jeg synes dens imperfeksjoner også skal bli bedømt, ellers er det ikke lenger en bedømming i mine øyne, men en konkurranse i hvem som er flinkest til å skjule feil. Dette er vanskelig for meg å forstå.

Vi som driver med utstilling litt mer enn bare for å få en bedømmelse eller to på bikkja som man ønsker å sette valper på en gang, må vel kanskje stikke fingeren i jorda og innse at utstilling ER konkurranse, konkurranse og konkurranse. Vi vil gjerne merittere hundene, få titler, heder og ære, og DA gjør man det beste ut av den hunden man har fått. Utstillingens betydning som avlsverktøy har nok for lengst utspilt sin rolle, og konkurranseaspektet har overtatt. Dessverre - men artig nok for oss som er konkurransemennesker og litt shallow og synes det er stas å kunne skryte av stadig nye titler på den håpefulle :lol:.

Forøvrig liker jeg veldig godt de dommerne som gir min hund en bedømmelse der jeg kjenner igjen bikkja - og stort sett gjelder det svært mange dommere i mitt tilfelle iallefall. De fleste dommerne påpeker det som er svakhetene til hunden - og styrkene - og til tross for diverse ting som kunne vært bedre, så går dyret hen og vinner - kanskje fordi jeg er flink til å stelle pelsen (men den skjuler ikke kort hale, steil skulder, kort snute, dårlige tenner....) og vise fram hunden til sin fordel (og hunden elsker å vise seg selv i tillegg - det kommer selvsagt også som et pluss i konkurransesammenheng - det ER lettere å sette fram en hund som stolt viser seg fram i godt driv, framfor bikkja som går med hodet ned og luffer rundt i ringen...).

Fyr i ovnen - og jeg er himla fornøyd med livet akkurat nå :D.

Redigert bort en quote fra Mari fordi jeg ikke skulle svare på den... :)

Endret av Siri
  • Like 6
Skrevet

Det er det jeg har brukt å gjøre, men nå får også hundene litt ris, så det går mer av det. Så da kjøpte jeg vanlig ris i dag med godt mot, men fant ut at jeg var fortsatt urbrukelig til å koke ris. Seriøst. Jeg kan lage ufattelig mye mat, men ris? Nop. :P

Egentlig burde jeg ikke kunne ha levd med Noomi. Hun har knekk på øret sitt. :cry:

Jeg klarer heller aldri ris! :(

Hahaha :P Nora har sikkert mange kosmetiske feil, men for meg er hun verdens beste uansett hvordan hun ser ut. Det kunne ikke falle meg inn å mene noe annet :)

Skrevet

Det er jo en oppgave for oppdretterne - og oppdrettere er ikke like. Noen avler jo på diskvalifiserende feil også, eller sjuke hunder. Andre igjen avler kun med formålet å betale for et nytt kjøkken...

Eller for å betale bryllup... (jepps, vet om de som har sagt det, men ble visst for lite valper og bryllupet utsatt...) :blink:

Skrevet

Jeg har hatt så ekstremt mye ustabilitet i livet mitt, og flyttet så ekstremt mye rundt, og hoppet litt fra studie til studie og livsplan (på tre år flyttet jeg hjem til Norge, tilbake til Canada, og tilbake til Norge). Nå er jeg veldig sikker på at har valgt rett studie, men det er liksom "resten" av livet jeg føler ikke faller helt på plass. Hadde sett frem til å kunne satse litt på det med hund, og plutselig blir jeg hundeløs. Og nå som det først er bestemt at Aisha skal dra er det så enormt mye problemer med importpapirer at det bare trekker ut. Det pluss litt annet meningsløst småtteri, som jeg gjerne skulle visst litt sikrere. :(

Og så knallflink du er på å gå tur!

Ikke sant... Skjedd mye til deg i det siste! Jeg vil det skal ordne seg for deg nå så du kan slappe av og heller glede deg til tiden fremover! :)

Og såååå måååå jeg bare si meg enig med Mari og Ane.. Sånn uten å lage mer diskusjon utover det.. Bare en liten tanke jeg har er at man er så inni hampen fastsatt på denne standarden.. HUnder er dyr, dyr utvikler seg. De forandrer pels, de forandrer farge og fysikk. Hvorfor kan vi ikke bare la de forandre seg uten å måtte tviholde på denne standarden? Joda jeg forstår det egentlig, men det irriterer meg :P

Ble ikke noe kjekse på meg..! Æsj.. Har skikkelig sukkerdilla...

Skrevet

Poenget med utstilling ble borte når det ble en konkurranse der man kunne oppnå premier og titler, isteden for bare en kvalitetsbedømmelse og kritikk.

Det var det jeg hadde å si om den saken. Selv har jeg såpass konkurranseinstikt, at om jeg først skulle stilt en hund, så hadde jeg gjort hva enn jeg kunne for å skjule svakhetene og fremme styrkene! Det samme gjør jeg på en måte når jeg går lydighet.

  • Like 4
Skrevet

Always, bebbe! :kiss:

:heart:

Ja, men vi må nesten få diskutere det, 2ne. Du trenger jo ikke være med. Jeg har ingen interesse av å delta på utstilling, men jeg synes alikevel det kan være interessant å diskutere.

Men hvorfor? Hvis du allikevel mener at det bare er juks og fanteri, og dommere ikke kan se gjennom jukset og oppdrettere er så kørka at de ikke skjønner det at en hund med feilstilte ører avler feilstilte ører, så er det strengt tatt ingenting å diskutere?

Eller dra på utstilling uten et mål om å skjule feilene på bikkja og faktisk få den bedømt etter hvordan den ser ut?

Det er begrensa hvor mye feil man får skjult på en hund. Selv om jeg prøver å stille opp Nora sånn at hun ikke ser ut som om hun holder på å drite på seg fordi hun er overvinkla bak og steil i fronten, så betyr ikke det at det ikke er synlig, det betyr ikke at dommeren ikke ser det, og det betyr ihvertfall ikke at jeg ikke er klar over det.

Skrevet

Jeg klarer heller aldri ris! :(

Hahaha :P Nora har sikkert mange kosmetiske feil, men for meg er hun verdens beste uansett hvordan hun ser ut. Det kunne ikke falle meg inn å mene noe annet :)

Godt vi er fler. :lol:

Nå har jo jeg brukshunder, så jeg er ikke så nøye med ører og slikt. Så lenge de klarer å karre til seg en "Good" er jeg evig fornøyd. For meg henger et cert i bruks så uendelig mye høyere enn alskens titler i utstilling. Men. Dersom jeg eksempel kjøper meg mudi igjen, eller en annen utstillingshund, så hadde jeg sikkert brydd meg litt mer om utseende.

Men som Siri sier, utstilling er konkurranse nå. Avlsmessig så trur jeg mange oppdrettere er vel så gode til å bedømme eksteriøret til en hund, som en del av dommerne (så sant de ikke rammes av kennelblindhet....). I tillegg til at subjektive meninger kommer inn. Noen vil ha hunder opp mot max størrelsen, noen vil ha de mindre etc etc.

Skrevet

Det er begrensa hvor mye feil man får skjult på en hund. Selv om jeg prøver å stille opp Nora sånn at hun ikke ser ut som om hun holder på å drite på seg fordi hun er overvinkla bak og steil i fronten, så betyr ikke det at det ikke er synlig, det betyr ikke at dommeren ikke ser det, og det betyr ihvertfall ikke at jeg ikke er klar over det.

Ja, det er det vel. Jeg er ikke noe super utstiller, så jeg har ikke satt meg inn i hva man kan skjule og ikke, så jeg vet ikke helt.

Men jeg vil gjerne presisere at jeg har stilt en del selv, vorstehhundene, og har veldig lyst på en "stillerase"(i tillegg til lp) neste gang. Så jeg er absolutt ikke imot utstilling. Bare når det blir for ekstremt, og premiene til hunden betyr mer for en enn selve hunden.

Skrevet
Ja, det er greit, men det er forsatt så "viktig" for dem, at de teiper dem "med en gang de er ploppa ut" etterpå :)

Nettopp fordi i utstillingsringen vil korrekte ører være et konkurransefortrinn - og fordi man ikke ser hensikten med å OGSÅ ta hensyn til ørene i avlen når det er så mye annet å ta hensyn til, så taper man ørene for at iallefall de skal se nogen lunde riktige ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å forklare det noe bedre, egentlig... :)

Nå har jo jeg brukshunder, så jeg er ikke så nøye med ører og slikt. Så lenge de klarer å karre til seg en "Good" er jeg evig fornøyd. For meg henger et cert i bruks så uendelig mye høyere enn alskens titler i utstilling. Men. Dersom jeg eksempel kjøper meg mudi igjen, eller en annen utstillingshund, så hadde jeg sikkert brydd meg litt mer om utseende.

Men samtidig er det svært få forunt å greie å karre til seg et cert i bruks - hvor mange ulike hunder får tildelt et brukscert i løpet av et år liksom? Hvilke raser er det som figurerer i toppen? For alle andre raser som kanskje ikke får eiere som orker å trene så mye som det kreves for å oppnå slike meritter, så kan det være en ok gulrot å oppnå titler, heder og ære på annet vis (og der kommer man inn på dette med å kanskje kunne tildele titler også i lavere klasser innen bruks/lp - som viser at hundene faktisk har greid å oppnå visse resultater selv om de ikke ligger på nivå med et brukscert :)).

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...