Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man venter, bekreftelse på valp osv


Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare tenker litt (mye) og lurer på innspill fra sonen, som vanlig :angel:

Jeg har jo lenge hatt planer om ny hund når min første har blitt 2-3 år gammel (voksen nok!) og nå blir det valp på meg neste år om alt klaffer og alt det der... Jeg har bestemt meg for rase (etter mye om å men, men nå er magefølelsen på plass og valget tatt!). Jeg har deretter lett etter oppdrettere, kontaktet flere og funnet noen (2-4 stk) som jeg liker og kunne tenkt meg valp etter :) Og som man føler litt kontakt med gjennom mail. Så er det ikke alle som skal ha kull, så er det tidspunkt og kombinasjon og alt det der...

Så har det seg slik. Jeg har en kombinasjon/oppdretter jeg har en god følelse rundt og har veldig lyst på valp derifra. Kjenner det godt inni meg at jeg har så lyst og er så spent, til tross for at det er lenge til og tispa ikke er parret engang. Hehe :sweat:

Men så sliter jeg litt i tankene her. Jeg liker å ha ting bestemt, jeg liker å ha trygghet på at ting blir slik og slikt. (det liker vell de fleste). Og nå er det den følelsen "Får jeg valp? hva om jeg ikke får valp derifra?" for jeg har liksom ikke bekreftelse på at jeg får valp, og oppdretter driver ikke noe valpeliste. Mer interesseliste, og jeg liker jo det i teori og prinsipper. hehe, men i praksis når det er meg selv som er valpekjøperen så ville jeg selvsagt likt å fått vist om JEG faktisk får valp, om det er sannsynlig at jeg får valp osv. Så jeg er redd for å ikke få valp, at det ikke skal komme nok valper, hannvalper eller at jeg står langt ned på "listen" som aktuell og at jeg plutselig står der med et "nei, det blir ikke valp til deg" og skjegget i postkassa :icon_confused:

Så min tanke er... Burde jeg ha flere oppdrettere i bakhånd? Finne annen oppdretter/kull? Ha et "JA-du får valp her"-kull i bakhånd slik i tilfelle? Jeg har kontakt med et par andre oppdrettere, men har liksom hatt hovedfokus på denne kombinasjonen da jeg har hatt en god magefølelse om valp etter foreldrene tidlig. Har kontakt med en utenlandsk oppdretter litt lengre unna fra og å importere derifra. Men vet rett og slett ikke helt... hehe! *surrehode*

Eventuelt hvordan roe tanken min eller få et hint til om jeg står høyt på interesselisten eller ikke? :whistle: Er vell flere som har vært i min båt her inne regner jeg med...

Skrevet

Kan du ikke var spørre oppdretter da? "Er sjansen min god for at jeg får valp fra dette kullet, eller bør jeg ha en annen kombinasjon eller to i backup?"

Men det er jo alltid viktig å huske på at det aldri er noen garantier, så backup er vel greit å ha uansett om man først er helt bestemt på å få seg valp.

Jeg vil tro de fleste oppdrettere har full forståelse for det, men husk å si ifra til de du står på listen hos når du har valpen trygt i hus.

  • Like 1
Skrevet

Kan du ikke var spørre oppdretter da? "Er sjansen min god for at jeg får valp fra dette kullet, eller bør jeg ha en annen kombinasjon eller to i backup?"

Men det er jo alltid viktig å huske på at det aldri er noen garantier, så backup er vel greit å ha uansett om man først er helt bestemt på å få seg valp.

Jeg vil tro de fleste oppdrettere har full forståelse for det, men husk å si ifra til de du står på listen hos når du har valpen trygt i hus.

Ja jo, men jeg synes nesten jeg er litt for pushy om jeg skal spørre om det *ler* :) Samtidig så tenker jeg litt stakkars andre oppdrettere som får meldingen "jeg har fått meg valp fra en annen kombinasjon". hehe! Troor jeg tenker for MYE.

  • Like 1
Skrevet

Det beste er å være ærlig på slikt, ingenting er mer irriterende for oss som driver oppdrett, enn å få mail når valpen er leveringsklar "har fått valp ett annet sted", hold alle parter oppdatert på hva som skjer. Jeg har ingen problemer med at valpekjøpere står på flere lister, det gir trygghet for alle parter, problemet oppstår når folk ikke gir beskjed at de allerede har fått seg valp å du tror du har flere på listen enn du egentlig har.

  • Like 1
Skrevet

Åkei, jeg prøver å ikke være pushy og vise respekt for oppdretteren(e) :) Så jeg synes slike ting er vanskelig å spørre om, for jeg føler liksom at det nesten er litt slemt/frekt av meg å være så utålmodig.

Men da kan jeg trygt stå på flere lister :) Og jeg skal høre med oppdretteren neste uke om hvordan det ligger an.

Skrevet

Jeg hadde også blitt veldig skeptisk hvis jeg ikke viste om jeg fikk valp eller ikke (hvis det kommer nok valper da), så jeg hadde ringt dem og spurt dem rett ut og sagt at da blir du roligere, for du vil virkelig ha valp etter denne kombinasjonen.

Kanskje oppdretter blir glad for at du viser så interresse også, det hadde jeg iallefall blitt dersom jeg drev oppdrett og noen VILLE ha valp etter en kombinasjon jeg hadde satt sammen ;)

Ring dem, du, der er ikke pushy ;)

Skrevet

Nå har jeg ganske fobi mot å ringe da :-P men jeg skal sende mail over helga. I mellomtiden har jeg satt meg på enda en valpeliste, litt lengre unna (ikke meningen) så spørs det om jeg tørr fly til det store utlandet og møte en totalt fremmed og hente en valp :-) må vell bare tørre det!

Skrevet

Nirm hoppet jp fra 19 til første valg fordi han viste mye interesse i kullet og var pushy.

Et vennepar mistet valp fra et kull fordi de var for passive, ordnet seg med at de får i neste men jeg sa til de at de må pushe litt!

Skrevet (endret)

Da spør man, og enten får man svar eller ikke.

Selv er det veldig få jeg lover valp, somoftes bare de valpekjøperene som jeg kjenner meget godt eller som skal ha på för for meg. Og jeg tar iallefall ingen slik avgjørelse før jeg vet ca hvor mange valper som kommer.

Normalen er å få vite om man får valp eller ikke når de er født. Den som står "sist" på kjønnene blir informert om det med tanke på at det fortsatt kan skje ting med nyfødte valper, og fordeling av valper ved rundt 7 uker.

Endret av Jonna
Skrevet

Litt avhengig av rase og bruk, så er det ikke uvanlig at en oppdretter ikke kan love noe før valpene er ca 7 uker slik at de får testet og sett hvilke valper som passer hvor.

Det er vanskelig å garantere seg at man får valp akkurat da så langt frem i tid..

Sent from my GT-I9100

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om du er så usikker, så ringer du bare og spør :) Oppdretter kan jo ikke gi deg noe sikkert svar før valpene er født, men h*n bør kunne si om h*n vil selge deg valp om det kommer mange nok :)

Litt avhengig av rase og bruk, så er det ikke uvanlig at en oppdretter ikke kan love noe før valpene er ca 7 uker slik at de får testet og sett hvilke valper som passer hvor.

Det er vanskelig å garantere seg at man får valp akkurat da så langt frem i tid..

Sent from my GT-I9100

Å ikke få vite hvilken valp før ca 7 uker er selvfølgelig greit, men jeg hadde ikke godtatt å sitte der og kanskje skulle hente en valp neste uke eller kanskje ikke. Om du får valp eller ikke bør faktisk oppdretter klare å svare på tidligere enn en uke før henting.

Skrevet

Som kjøper vil jeg gjerne vite om det blir valp til meg før de er født.

Men som oppdretter vet jeg at det er en helt umulig ting å gjøre.

Jeg må først vite antall og kjønn. Når det er "på plass" så informerer jeg de interesserte om antall og kjønn, og sier ifra at mye kan fortsatt skje osv men hvis alt går blir det en valp. Eller at tispa fikk "feil kjønn" eller "feil antall" og det dessverre ikke ser ut som det blir valp denne gangen, men at de kan holde kontakten dersom de er intr hvis noen andre trekker seg (det hender jo). HVILKEN valp de får må de derimot vente med å finne ut av. For det vil jeg ikke vite før de er minst 6-7 uker gamle (noen utpeker seg gjerne litt tidligere enn andre som den beste valpen for en bestemt valpekjøper).

Jeg pleier å informere om de er langt opp på lista heller ikke. Er de langt opp på lista er selvsagt mulighetene for faktisk å få en valp langt høyere. Men som i Værkullet så hjalp det jo ikke å være høyt oppe på hannhund lista, for det kom bare tisper ;)

og bare for å ha sagt det, de øverste på hannhundlista ble forespurt om de var like intr i en tispe.

Skrevet

Jeg vet også nå på forhånd at hvis det blir valper, får vi kjøpe. Det har vært slik på alle mine hunder, at jeg har fått beskjed om at vi får kjøpe, lenge før valpene er født. Det syns jeg er veldig greit, for da får man være med i prosessen helt fra "begynnelsen". Tror også det er kjekt for oppdretter å ha noen sikre kjøpere på forhånd. Men man må være åpen om hva man ønsker (kjønn, hentetid osv, så man er enig på forhånd for å unngå problemer etterhvert)

Det som har vært usikker er valg av hanne og litt sånnt, og så vet man jo ikke om det blir valper i det hele tatt, eller om det bare blir av ett kjønn man ikke ønsker. blæh, for en ventetid! Men artig fordet! :)

Skrevet

Litt avhengig av rase og bruk, så er det ikke uvanlig at en oppdretter ikke kan love noe før valpene er ca 7 uker slik at de får testet og sett hvilke valper som passer hvor.

Det er vanskelig å garantere seg at man får valp akkurat da så langt frem i tid..

Som valpekjøper, så hadde jeg ikke funnet meg i at det tar 7 uker for oppdretter å si om jeg får valp eller ikke. Som Therese sier, helt greit at de ikke blir fordelt, men jeg vil vite om jeg får eller ikke før det altså.

Siste valpen vi kjøpte, da ble det født 2 tisper, og jeg visste det var mange interesserte på tispe. Vi fikk beskjed samme kveld at en av de to frøknene skulle til oss. Selvsagt med forbehold om at de lever opp, det sier seg sjøl, vi var ikke så hypp på å kjøpe død valp, liksom. Vi fikk også vite at den andre tispekjøperen hadde førstevalget. Helt greit for oss! Men om vi ikke hadde fått beskjed om at vi fikk valp før de var 7 uker gamle, så hadde jeg faktisk kjøpt valp et annet sted.

Vi visste ikke hvilken av de to frøknene som skulle til oss når vi var å kikka på dem heller, det fikk vi ikke vite før de var 6 uker gamle. Forsatt helt greit, vi visste ihvertfall at vi fikk en av de to :)

Skrevet

Da jeg venta på kahlo fikk jeg vite rett etter at de ble født at det ble valp, fikk også vite kjønn og at jeg hadde "sistevalget". Det var helt greit. Akkurat da hadde jeg nok ventet lenger også ved behov, siden jeg ikke stod på andre lister.

Skrevet

Første gangen jeg skulle ha valp var jeg ekstremt "på" og holdt veldig god kontakt med oppdretter. Jeg visste at hun ville beholde en valp fra kullet selv, men ikke egentlig hvor på "lista" jeg stod. Allikevel hadde jeg i alle fall en god feeling. Oppdretter opererer ikke med førstemann til mølla-prinsippet.

Det ble født 3 tisper i kullet til Chess. Dagen de ble født fikk jeg melding fra oppdretter der det stod "nå er den svarte tispa di født :D ". Da visste jeg at, om alt gikk som det skulle, jeg skulle få en av de tre tispene. Siden fikk vi andrevalget på tispe i samråd med oppdretteren. Da de var 5 uker (tror jeg) betalte vi depositum for valpen.

Jeg forventer å få vite, når valpene er født og gjennom den mest kritiske perioden, om jeg får valp eller ikke. I mens jeg venter er alt jeg kan gjøre å spille på lag med oppdretter og å vise at det betyr mye å få valp. Men å vente til de er 6-7 uker for så å få nei - det er ikke aktuelt.

Skrevet

Å si at du er veldig klar for å få en valp av den rasen rundt det tidspunktet og derfor lurer litt på hvordan det ligger ann med andre interessenter m.m ser jeg ikke noe galt i.

Sist jeg skulle ha valp var førsteprio etter helse og linjer en utstillingshund. Derfor var jeg klar på at jeg skulle ha en utstillingshund, og jeg forventet at oppdretter skulle være klar på hvor mange som var i "køen" før meg. Ingen så på dette som frekt, så alle svarte meg. Var bare veldig klar på dette hele veien.

Skrevet

Jeg mente må selvfølgelig ikke at man ikke får noe svar før valpene er 7 uker, men skrev at de kan ikke garantere noe. Avhengig av hva du som valpekjøper skal bruke hunden til..

Skal man ha en familiehund, så spiller det vel ingen rolle ;)

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg mente må selvfølgelig ikke at man ikke får noe svar før valpene er 7 uker, men skrev at de kan ikke garantere noe. Avhengig av hva du som valpekjøper skal bruke hunden til..

Skal man ha en familiehund, så spiller det vel ingen rolle ;)

Sent from my GT-I9100

Ja, det er klart. Man kan ikke forvente å få akkurat den valpen man har drømt om i ethvert kull, og frem til man har betalt depositum og "lovet å ta en av valpene" kan man selv velge om man vil ha en av de valpene man har å velge mellom eller ei :)

Skrevet

Jeg mente må selvfølgelig ikke at man ikke får noe svar før valpene er 7 uker, men skrev at de kan ikke garantere noe. Avhengig av hva du som valpekjøper skal bruke hunden til..

Skal man ha en familiehund, så spiller det vel ingen rolle ;)

Sent from my GT-I9100

Det spiller vel akkurat lite mye rolle for de som "bare" skal ha en familiehund å få vite om de får valp eller ikke før det er snakk om en uke før valpene er leveringsklare?

At man ikke får vite HVILKEN valp man får skjønner jeg, men jeg mener man bør få vite om man får valp eller ikke når de er født og om alle overlever.

Jeg har de to gangene jeg har kjøpt valp (Cosmo teller ikke, han var første og beste..) vært veldig ærlig på at vi ser etter hos flere og har sakt ifra om vi ikke ville ha alikevel. Ingen av de hadde noen problemer med det. Så lenge man er ærlig kommer man veldig langt.

Ventingen er forferdelig. Jeg hater og ikke vite og er nok en "masete" valpekjøper. På en måte syns jeg det var veldig deilig å betale depositum for Tesh, da viste jeg at vi fikk henne :P

Nå betalte vi ikke depositum, men fikk beskjed da vi hadde vært på besøk at vi fikk valp om vi ville ha (vi var på besøk dagen etter første kontakt med oppdretter). Det er forferdelig å ikke vite altså :P

Skrevet

Å være ivrig kan være veldig lønnsomt. Som AnetteH nevnte, så lå jeg så langt ned på listene egentlig, at jeg overhode ikke hadde hatt mulighet for å få valp. Ikke hadde de planer om å selge meg valp heller, siden de hadde litt dårlig erfaring med at andre hunder i Norge bare forsvinner og de ser de aldri igjen. Vi har vært seks ganger totalt hos oppdretter i år, inkl henting av Noomi, så er vel heller fare for at hun blir lei oss. :lol:

Men etter stor interesse, spørre om jeg fikk komme på et kurs hun hadde mm, så fikk jeg beskjed om at de hadde bestemt at jeg skulle få valp, uansett hvor mange det ble. :) Så jeg rykket stadig fram i køen. Noen hadde stått over ett år og ventet på valp av dette kullet, jeg bare noen mnd. :P

Dersom det er dette kullet du ønsker deg valp av, så hadde jeg satset på å være interessert og mase litt. Spørre om ting, om det er noe treff, utstilling, kurs de avholder etc, dra dit og møt opp for å se søsken etc. Det setter mange veldig stor pris på. At man har interesse litt utover å få en valp bare.

Noen ser man jo er på jakt etter "første og beste", at de plutselig hopper på et kull både av andre raser, og så forskjellige linjer, at man lurer litt på om de har tenkt over valpekjøpet noe mer enn "jeg vil ha en blå balong. NÅ".

  • Like 1
Skrevet

Jeg var i en god kontakt med oppdretter da vi vurderte en tispe som var igjen hos henne. Men til slutt bestemte vi oss for en hanne, og hun viste forståelse og satte oss på venteliste til neste kull. Hun garanterte ikke pga innlysende årsaker. I neste kull fikk hun en hann, og vi fikk beskjed på dag en at han skulle bli vår. Det har vært 8 lange uker, og nå er Boble hos oss siden sist fredag. Jeg er helt nyforelsket :)

Skrevet

Jeg skjønner at hun ikke kan garantere :) Det forventer jeg ikke! Men et lite hint til om hun ser på meg som høyt på interesselisten eller langt ned hadde vært kjekt? Hvor sannsynlig det er at jeg får valp eller bør jeg virkelig han en i bakhånd liksom fordi hun har 5 andre som hun vet hun vil selge valp til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...