Gå til innhold
Hundesonen.no

Mini, ikkerøytende labrador?


Recommended Posts

Skrevet

Men så var det det med bjeffingen da, de kan være så mye sjarmør som bare det men bjeffing sjarmerer ikke meg :P

Mine får ikke lov til sånt. Står de ute og begynner så åker de rett inn. De bjeffer heller ikke på utstillinger, men varsler om noen prøver å stikke nesa inn u buret deres. På utstillingen på søndag var det bassetene som sto for bjeffinga ved vår ring, småsnuserne svarte ikke engang :) Så det har mye med hva man tillater - selv om man ikke bør skaffe seg rasen om man ikke tåler bjeffing.

Må bare balansere påstandene litt hehe

  • Like 1
  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bedlington Klippehund, men utrolig folkekjære mtp terapihund. Edit: Viktig å følge sonenreglene og jeg anbefaler en rase jeg har hatt

Bland en Bichòn Frise med en Labrador, og se hva som skjer Vi kan kalle bebisene... Blabrafrisoodle. :jump: (Sorry OT, men det står i sonenreglene at alle tråder må ha minst 10 slike innlegg )

Jeg skal ikke foreslå noen av mine raser, for de passer ikke til kriteriene dine. Men er mellompuddel vurdert? Jeg ville absolutt sett på den med dine kriterier

Skrevet

Beardis er stooor, den passer kanskje ikke helt i leilighet?

Stor er vell og ta i, men det er ikke minihunder, nei. Jeg skjønner ikke helt hva som menes med og ikke passe inn i leilighet jeg? Er det størrelse? Bråk/Lyd? Aktivitetsnivå? Det må isåfall være opp til deg og bestemme. Slik jeg ser det er det ikke inne hunden skal få aktiviseringen sin så så fremt den kan skifte stilling, strekke på bena og velge om den vil ligge hardt eller mykt så har den alt den trenger, om det så er 10 kvadrat.. Beardisen er etter min oppfatning energiske og glade hunder som er førerorienterte og kan egne seg til det meste (vertfall i lavere klasser), men uten og bli extrem som feks BC, noe jakt, men ikke mye, og lite aggresjon enten det er mot folk eller fe :) Eneste aberet er vell og velge rett oppdretter da noen kan være litt engstelige.
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Stor er vell og ta i, men det er ikke minihunder, nei. Jeg skjønner ikke helt hva som menes med og ikke passe inn i leilighet jeg? Er det størrelse? Bråk/Lyd? Aktivitetsnivå? Det må isåfall være opp til deg og bestemme. Slik jeg ser det er det ikke inne hunden skal få aktiviseringen sin så så fremt den kan skifte stilling, strekke på bena og velge om den vil ligge hardt eller mykt så har den alt den trenger, om det så er 10 kvadrat.. Beardisen er etter min oppfatning energiske og glade hunder som er førerorienterte og kan egne seg til det meste (vertfall i lavere klasser), men uten og bli extrem som feks BC, noe jakt, men ikke mye, og lite aggresjon enten det er mot folk eller fe :) Eneste aberet er vell og velge rett oppdretter da noen kan være litt engstelige.

Men beardisen er da hverken mindre enn en labrador eller røyefri (selv om de røyter mye mindre enn labben). De er heller ikke spesielt like de stødige labradorene i gemytt. Glade, ja, men det er ganske mye usikkerhet og lydredsler hos bearded collie. Ikke noe galt med rasen, men det er ikke akkurat det jeg forbinder med et stødig, trygt og labradorgemytt. Så det du får er ikke en ikkerøytende minilabrador, men en litt lettere hund på størrelse med en labrador som ikke røyter like mye, men drar med seg hele skauen inn og må børstes mye og med et mye mer variabelt gemytt. Ikke noe galt i bearded om det er det man ønsker seg, men de passer jo overhode ikke inn i beskrivelsen til ts?

Skrevet

De jeg har truffet har iallefall vært rimelig nært beskrivelsen av en labbis, labben er kanskje litt tøffere, men jeg har ikke møtt engstelige beardisser heller. Eller jeg har møtt 1, som løp og gjemte seg om det kom store biler i gården, tordna eller liknende, men hverken jeg eller eier føler at den var rasetypisk på noen måte. Jeg vet at det finnes en del engstelighet, men ikke værre enn at det går an og finne trygge eksemplarer om man bare er litt nøye på oppdretter. Pelsen kan jo holdes kort, så da er jo det verste arbeidet at den må klippes en gang i blant og børste bort ull en gang i uka eller noe, så de røyter, men de røyter ekstremt lite, vertfall om død ull børstes bort en gang i uka ca.. :) Den passer ikke TS mtp at det er litt pelsstell og at den ikke er mini, men ellers synes jeg den var verdt og nevne, så får TS se selv om det er interessant. En bra beardis er en kjempe hund som ikke er ekstremt langt fra labbis i gemytt og oppførsel.

Skrevet

Men dachs er kul, men det er nok noe i det du sier at de har et ufortjent dårlig rykte. jeg ble bitt av en dachs når jeg var liten faktisk, men det var rett og slett dårlig sosialisering. Men med dachs er det vel litt forskjellige linjer når det kommer til jaktinnsikt også vil jeg tro?

Du har jo ni forskjellige raser innen dachs, tre størrelser x tre hårlag. Størrelsene kan blandes, ihvertfall blandes standard og dverg (de to største) slik at noen i kullet blir den ene og noen den andre rasen. Her blir de målt på utstilling for å avgjøre hvilken rase de er. Generelt er vel de langhårete dachsene de med minst jaktlyst, men jeg tenkte jo strihår til deg da siden du ønsket å selge støvsugern :D I følge samboern, som har mye mer peiling enn meg, så er kanindachsene (de minste ) lite brukt på jakt, og du får de også i strihår varianter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo erfaring med både DSG og Labrador (Labradoren døde 12 år gammel nå i våres) - å selv om jeg kjenner på savnet etter stor hund, må jeg si at utenom størrelse og pels er det lite som skiller disse rasene. Vakt instinkt kan dempes, samme med jakt. Det varierer også endel på linjer, å er egentlig veldig individuelt. Min eldste tispe har sterkt jaktinstinkt, hennes 3 avkom som jeg har boende her har ingenting. Av 10 DSG hjemme her, har 2 av de jaktinstinkt. Så vil ikke si jeg syns jakt er særlig utpreget på gårdshunden egentlig.

Skrevet

Som labbiseier som har vært inne på tanken selv, så har jeg sett på cocker spaniel. Litt fordi den kan minne litt i utseende, kan minne litt i gemytt på labbisen og er klar for å være med på tur sammen med en labbis.

MEN pelsstell er det jo litt av da. Om det blir til at det kommer en cocker i hus, så blir den kort-klipt, klar for skogen ( og evt gjørma) :P

Men på denne rasen har jeg fått gode tips her inne fra å sjekke linje nøye, og ryktet sier at de røde er litt mer aggressive enn de andre fargene. Ikke vet jeg, vet bare at jeg skal parkere på rasetorget under dogs4all :D

Skrevet

Dansk svensk gårdshund eller lagotto?

Edit: Lagottoen kan vel forresten være litt reservert.

Hvor reservert er lagottoen? Jeg trenger ikke helt labradorgemytt, og at alt skal hilses på, jeg vil bare ha en hund som er stort sett glad uansett hvem vi møter, barn, voksne og at den vil komme å kose om det er meg eller noen andre.

De jeg har truffet har iallefall vært rimelig nært beskrivelsen av en labbis, labben er kanskje litt tøffere, men jeg har ikke møtt engstelige beardisser heller. Eller jeg har møtt 1, som løp og gjemte seg om det kom store biler i gården, tordna eller liknende, men hverken jeg eller eier føler at den var rasetypisk på noen måte. Jeg vet at det finnes en del engstelighet, men ikke værre enn at det går an og finne trygge eksemplarer om man bare er litt nøye på oppdretter. Pelsen kan jo holdes kort, så da er jo det verste arbeidet at den må klippes en gang i blant og børste bort ull en gang i uka eller noe, så de røyter, men de røyter ekstremt lite, vertfall om død ull børstes bort en gang i uka ca.. :) Den passer ikke TS mtp at det er litt pelsstell og at den ikke er mini, men ellers synes jeg den var verdt og nevne, så får TS se selv om det er interessant. En bra beardis er en kjempe hund som ikke er ekstremt langt fra labbis i gemytt og oppførsel.

Beardisen er faktisk noe jeg har tittet på, men har lagt litt fra meg igjen fordi jeg føler at de kanskje krever litt for mye? Jeg har faktisk ikke møtt så mange av de enda, men jeg føler at det finnes jo egenstlige eksemplarer av alt der ute, men gjør man litt jobb så kan man jo finne noe som passer sine krav. Dog ikke med alt, men jeg har absolutt ikke noe hastverk og kan gjerne bruke litt tid på å finne rase/oppdretter/valper ja you name it

Jeg har tenkt ganske mye på dette her, og lurer litt igjen på hvor mange som har erfaring med lagottoen, det er jo cirka 1/3 av vekten til en labrador og er absolutt ikke like tung som en labbis. Men hvordan er det med helsen på de? jeg ser at mange oppdrettere avler på mye HD, er dette vanlig? Raseklubben sier bare at foreldre skal ha kjent HD status, ikke være HD frie? Hvordan er det ellers med sykdommer? Er de lettlært? Og evt den spanske vannhunden? Har inntrykk at den krever litt mer en lagottoen?

Skrevet

Beardisen er faktisk noe jeg har tittet på, men har lagt litt fra meg igjen fordi jeg føler at de kanskje krever litt for mye? Jeg har faktisk ikke møtt så mange av de enda, men jeg føler at det finnes jo egenstlige eksemplarer av alt der ute, men gjør man litt jobb så kan man jo finne noe som passer sine krav. Dog ikke med alt, men jeg har absolutt ikke noe hastverk og kan gjerne bruke litt tid på å finne rase/oppdretter/valper ja you name it

At de krever mye er ikke mitt inntrykk. Jeg kjenner ganske mange og de fleste lever som rene familie/utstillingshunder og får ikke tur hver dag engang. De får klare seg med en runde i hagen liksom. Og de virker glade og fornøyde de. Disse individene er også trygge, ikke engstelige, men klart tøffe beardiser har jeg til gjengjeld og se enda. Allikevell så er det jo en rase med litt lopper i blodet, de er ikke treige liksom, så de har forutsetningen for og kunne trenes med også, for den som vil. Det er nok verdt og sjekke litt rundt for iallefall :)

Hadde du sett på schapendoes? Det er også herlige hunder, litt som beardedcollie i gemytt og aktivitetsbehov, bare mindre. http://www.123hjemmeside.no/shantaris denne damen har 4 stk, er oppdretter og trener lydighet med sine hunder, veldig flink og hyggelig, hun svarer helt sikkert på spm om du har noen :)

Skrevet

Puddel føler jeg kanskje er det nærmeste jeg kommer ikke røytende minilabrador, og de er utrolig kule hunder. Men igjen er det dette med at pappa skal akseptere hunden :P

Døh. Pappaen min var i utgangspunktet for barsk for sånne tullehunder. Forrige gang jeg var hjemme kommenterte mamma at "han børsta aldri håret deres så nøye" :lol: Han er blitt litt soft for dama :lol:

Her er de feks i en diskusjon om hvor raskt man egentlig trenger å dekke på LP-kurs :lol:

64064_10150639731342225_204825103_n.jpg

Skrevet

Døh. Pappaen min var i utgangspunktet for barsk for sånne tullehunder. Forrige gang jeg var hjemme kommenterte mamma at "han børsta aldri håret deres så nøye" :lol: Han er blitt litt soft for dama :lol:

Her er de feks i en diskusjon om hvor raskt man egentlig trenger å dekke på LP-kurs :lol:

64064_10150639731342225_204825103_n.jpg

Jeg er veldig sjarmert, samme er mamma :P Men jeg tror nok jeg må jobbe litt mer med overbevisning :) Kul hund det der, men hvordan tror dere lagottoen versus puddel er?

Skrevet

Jeg kjenner ikke lagottoen spesielt godt egetlig, men likner den på de andre vannhundene har den jo en del felles med labradoren sånn historisk sett. :) Og puddel og vannhund har også mye til felles. Det du må finne ut er kanskje hvorvidt en lagotto er "tøff" nok for deg eller ikke. De få jeg har truffet har vært ganske reserverte, nemlig.

Og at det ikke er strengere krav til HD-status på lagottoen sjokkerer meg faktisk litt. Det er jo noe vi jobber hardt med på portis, å få ned andelen hunder med HD...

Hva med.. portis!? :D (litt spøk, men ikke heeelt..)

Skrevet

Puddel er det selvsagte valget her. Du klipper den helt kort uten noe dotter her og der :-P

Vips så har du hunden din...

Og ang faren din, han vil ikke ha puddel fordi puddlene liksom er så dulle hunder.

Klipp den ned og kall den fransk kamphund så er den nok fort tøff nok :-P

Skrevet

Jeg kjenner ikke lagottoen spesielt godt egetlig, men likner den på de andre vannhundene har den jo en del felles med labradoren sånn historisk sett. :) Og puddel og vannhund har også mye til felles. Det du må finne ut er kanskje hvorvidt en lagotto er "tøff" nok for deg eller ikke. De få jeg har truffet har vært ganske reserverte, nemlig.

Og at det ikke er strengere krav til HD-status på lagottoen sjokkerer meg faktisk litt. Det er jo noe vi jobber hardt med på portis, å få ned andelen hunder med HD...

Hva med.. portis!? :D (litt spøk, men ikke heeelt..)

mhmm, kanskje portis hadde vært ett bedre valg :) Hihi, det hadde vært noe det. Nei, og det med HD er litt sjokkerende, tittet mye på rasen for noen år siden og da fant jeg kull hvor foreldre hadde både C og D, de er visst så lette at det ikke gjør noe. Men portis Maria, det er litt labrador det eller hva? Hvor stor er Chessea? Grunnen til at jeg nevnte lagotto er fordi det er mammas drømmehund tror jeg, eller mest fordi hun vil ha en lagotto som skal hete Otto :P

Men helsen på portisen hvordan er den? er de nogenlunde sykdomsfrie og enkle sånn sett?

Puddel er det selvsagte valget her. Du klipper den helt kort uten noe dotter her og der :-P

Vips så har du hunden din...

Og ang faren din, han vil ikke ha puddel fordi puddlene liksom er så dulle hunder.

Klipp den ned og kall den fransk kamphund så er den nok fort tøff nok :-P

Er den helt kort blir det kjønnshårhund daa :P hello liksom :P

Skrevet

mhmm, kanskje portis hadde vært ett bedre valg :) Hihi, det hadde vært noe det. Nei, og det med HD er litt sjokkerende, tittet mye på rasen for noen år siden og da fant jeg kull hvor foreldre hadde både C og D, de er visst så lette at det ikke gjør noe. Men portis Maria, det er litt labrador det eller hva? Hvor stor er Chessea? Grunnen til at jeg nevnte lagotto er fordi det er mammas drømmehund tror jeg, eller mest fordi hun vil ha en lagotto som skal hete Otto :P

Men helsen på portisen hvordan er den? er de nogenlunde sykdomsfrie og enkle sånn sett?

En portis tispe ligger normalt på rundt 18 kg. Chessea er i øverste sjikt og veier 20 kg. Idealhøyden for tisper er 46 cm, for hannhunder 54 cm. De skal aldri være opp mot 30 kg. Rasen tenderer mot å bli større og større, men det kan man jo se på linjer osv. Det vil vi ikke ha noe av!

Angående helsen på dem så er det mye en tester for om dagen av genetiske sykdommer og andre ting, som f.eks. genet for korthårethet (improper coat). Men generelt er rasen frisk, og andelen hunder med HD er faktisk blitt veldig lav etterhvert. Etter litt søking i ulike registre ser jeg at andelen med middels og sterk grad HD av de som er testet er tilnærmet lik null :)

Du vet jo hvem du skal spørre når det gjelder portis :) Jeg svarer på det meste jeg, så bare å komme med konkrete spm så hjelper jeg deg gjerne. Jeg har nok over gjennomsnittet innsikt i den rasen, opprtettere, linjer osv. kan man si.

Kan se for meg at du hadde likt å leve med en portis, jeg. Aktive, klovnete hunder som kan brukes til det meste. Men spørs hvor MYE hund du vil ha. I forhold til energi og aktivisering er en portis vel så aktiv som en labrador. Det er også mye pelsstell, men det er det jammen med lagotto og puddel også. En i slekta mi har lagotto, og jeg husker hun offet seg mye over hvor mye jobb det var med pelsen.

Men en portis kan klippes i sportsfrisyre, den. De er jo fine da også!

Skrevet

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :) Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :) Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Skrevet

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :) Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :) Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Enig med deg!

Men det med helsen ville jeg vært veldig kritisk til!

Skrevet

14 års erfaring med Jack , kan jeg uttale meg da ? :-P

Jack Russel terrier er krevende hunder. Veldig.

Og mange av de er drittbikkjer. Hadde de vært større hadde de stått på forbudslista. Men de er kule hvis de er oppdratt som hunder og har en god mental pakke. Altfor mange oppdrettere tror at gneldring og utfall er tegn på tøffhet. ' De skal være tøffe , de vet ikke hvor små de er' Mye ass.. En tøff jrt gidder ikke oppføre seg som en sint ankelbiter.

Henger meg på Ida og anbefaler Bedlington hvis terrier er interessant.

Jeg er også en sucker for Griffon Bruxellios. Har bare møtt et fåtall , men jeg digger de.

Edit : forresten så ER bedlington en kamphundrase. Tøffere blir det ikke hehe..

Skrevet

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :) Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :) Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Sånn nå blir det riktig quoting :) Jeg har også veldig begrenset kjennskap til rasen, den jeg kjenner er agressiv mot andre hunder og varsler på alt til en hver tid. Altså jeg trenger forsåvidt ikke helt labradorgeymytt som jeg nevnte over, men at jeg kan få litt forhold til den om du skjønner :P Vanskelig å forklare det der etter 10 år med labbis. Men hvis noen kommer bort, så vil jeg at den skal ense andre mennesker og ikke være helt i sin egen verden. Ikke "fuglehund" gemytt om du skjønner?

Jeg har faktisk tittet ganske mye på rasen, var like ved å kjøpe meg en for ett par år siden. Men det jeg syns er skremmende er alt de avler på av HD osv

14 års erfaring med Jack , kan jeg uttale meg da ? :-P

Jack Russel terrier er krevende hunder. Veldig.

Og mange av de er drittbikkjer. Hadde de vært større hadde de stått på forbudslista. Men de er kule hvis de er oppdratt som hunder og har en god mental pakke. Altfor mange oppdrettere tror at gneldring og utfall er tegn på tøffhet. ' De skal være tøffe , de vet ikke hvor små de er' Mye ass.. En tøff jrt gidder ikke oppføre seg som en sint ankelbiter.

Henger meg på Ida og anbefaler Bedlington hvis terrier er interessant.

Jeg er også en sucker for Griffon Bruxellios. Har bare møtt et fåtall , men jeg digger de.

Edit : forresten så ER bedlington en kamphundrase. Tøffere blir det ikke hehe..

jeg tror jacken er litt utelukket, det for bli den dagen jeg kjøper meg småbruk utenfor byen. Men da skal jeg også ha greyhound, berner, en griffon som maskot, kanskje en saluki *drømmesegbort* men de neste ti årene kommer jeg helt klart til å bo i en form for storby.

terrier er ikke utelukket, og jeg skal ikke se bortifra at det blir en bedlis en gang også :)

Skrevet

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :)/> Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :)/> Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Jeg har en lagotto på to år, er kanskje ikke helt kvalifisert til å gi råd siden han er første hunden min, men kan fortelle litt hva jeg har erfart / vet om ham og lagotto generelt.

For det første: han ER reservert. Ukjente mennesker/hunder er uinteressante, hvis de kommer for nærme er de skumle. Han kan si i fra hvis han synes noe/noen er skumle, men gir seg umiddelbart når jeg gir beskjed om at det er bare tull.

Vi har gått flere sporkurs, og da har han vært superfornøyd når han har funnet det dumme mennesket som har gått seg bort, selv om han ikke har truffet vedkommende før. Heller ikke når vi trener agility er dette et problem. Kanskje det har noe med at når han jobber, så er alt annet uvesentlig? Og han er på ingen måte aggressiv, har aldri opplevd at han har gått til angrep, i situasjoner han ikke liker seg trekker han seg unna. Samkjønnsaggresjon er heller ikke noe problem. 

Jeg trives egentlig med at han har såpass fokus på meg og ingen andre, har gått noen turer i skogen nå hvor også naboens JRT har vært med, og har fått øynene opp for hvor mye kontakt min hund har med meg, og hvor slitsomt det er med en hund som skal mene noe om alt og alle! Vi har trent på mye på kontakt, men mammaen hans er slik hun også, og hun er "bare" en kosehund.

Eneste jeg anser som negativt ved at han er såpass reservert, er at han trekker seg unna ungene. De kan fint leke med ham, og også trene agility, men hvis de setter seg ned for å kose ham, skvetter han unna. Det synes de er sårt. Vet om flere lagottoer som er slik, og i sterkere grad enn min er også, men vet også om spesifikke oppdrettere som er veldig bevisste på å avle fram trygge hunder.

Angåene hd så er det dessverre et problem, gjelder å sjekke linjer som hos andre raser.

Største aberet mitt med rasen er pelsen, som SUGER søle, grus, kvist og kvast. Må holde pelsen hans helt kort for å holde ham rein, og med det møkkaværet vi har nå må han i dusjen minst en gang daglig. Tror vel ikke det er bra for huden, men den pelsen er på ingen måter selvrensende. Søla størkner fast i pelsen...

Skrevet

Det med pelsen gjelder nok dessverre samtlige raser med lang, ikke-røykende pels. Alt fra löwchen og havanaise til portis. Det er en av ulempene med hundene som ikke røyter over alt :( / :) alt etter hvordan man ser det!

Skrevet

Min "onkel" kjøpte seg en lagotto, som lekte og koste seg med Zelda (mellompuddel) som valp, men en dag vi kom på besøk løper lagottoen som da var 6 måneder, mot Zelda og skulle til å drepe, men mamma fikk heldigvis tak i hunden før den kom så langt, og da ble hun bitt til blods, men hun holdt bikkja fast fordi Zelda ikke hadde hatt sjans mot den. På et tidligere besøk hadde mamma såvidt dyttet bort bikkja fordi den gikk rundt bordet under middagsmaten og da hadde den glefset til så mamma blødde.

Lagottoen ble omplassert innen den var et år fordi de som eide hunden har små barn. De som tok over lagottoen hadde tidligere hatt en lagotto som ble avlivet fordi den var frykt-aggressiv, og visste nøyaktig hva de gikk til da de ble vitne til at bikkja angrep et barn i det de hentet den. Oppdretteren av bikkja ville ikke ha den tilbake en gang, selv om det sto i kontrakten!! Nei takke meg til.

Jeg synes forøvrig portis høres veldig fint ut jeg da. Puddel er også fint, men da må man være obs på foreldredyr og oppdretter, så man får seg en puddel som er et lykketroll i stedet for en pyse :) Det gjelder stort sett bare de mindre pudlene, for de store blir fine nesten uansett hva man gjør med de :)

Skrevet

Jeg har en lagotto på to år, er kanskje ikke helt kvalifisert til å gi råd siden han er første hunden min, men kan fortelle litt hva jeg har erfart / vet om ham og lagotto generelt.

For det første: han ER reservert. Ukjente mennesker/hunder er uinteressante, hvis de kommer for nærme er de skumle. Han kan si i fra hvis han synes noe/noen er skumle, men gir seg umiddelbart når jeg gir beskjed om at det er bare tull.

Vi har gått flere sporkurs, og da har han vært superfornøyd når han har funnet det dumme mennesket som har gått seg bort, selv om han ikke har truffet vedkommende før. Heller ikke når vi trener agility er dette et problem. Kanskje det har noe med at når han jobber, så er alt annet uvesentlig? Og han er på ingen måte aggressiv, har aldri opplevd at han har gått til angrep, i situasjoner han ikke liker seg trekker han seg unna. Samkjønnsaggresjon er heller ikke noe problem.

Jeg trives egentlig med at han har såpass fokus på meg og ingen andre, har gått noen turer i skogen nå hvor også naboens JRT har vært med, og har fått øynene opp for hvor mye kontakt min hund har med meg, og hvor slitsomt det er med en hund som skal mene noe om alt og alle! Vi har trent på mye på kontakt, men mammaen hans er slik hun også, og hun er "bare" en kosehund.

Eneste jeg anser som negativt ved at han er såpass reservert, er at han trekker seg unna ungene. De kan fint leke med ham, og også trene agility, men hvis de setter seg ned for å kose ham, skvetter han unna. Det synes de er sårt. Vet om flere lagottoer som er slik, og i sterkere grad enn min er også, men vet også om spesifikke oppdrettere som er veldig bevisste på å avle fram trygge hunder.

Angåene hd så er det dessverre et problem, gjelder å sjekke linjer som hos andre raser.

Største aberet mitt med rasen er pelsen, som SUGER søle, grus, kvist og kvast. Må holde pelsen hans helt kort for å holde ham rein, og med det møkkaværet vi har nå må han i dusjen minst en gang daglig. Tror vel ikke det er bra for huden, men den pelsen er på ingen måter selvrensende. Søla størkner fast i pelsen...

Takk for svar. Det er vel egentlig litt sånn jeg har sett de for meg, jeg tror lagottoen er en kjempefin hund, men kanskje ikke helt perfekt for meg. Den kommer til å bo en del hos mamma og pappa også, og der er det mye barn som har lært seg å bli trygg på hund gjennom den labradoren jeg har nå. Så jeg tror rett og slett ikke jeg tar sjansen. Selvom kanskje ikke alle er det er det vel kanskje ikke noe grunn til å kjøpe en rase som jeg lett kan ende opp med at blir litt motsatt av det jeg vil ha. Men tusen takk for svar :)

Det med pelsen gjelder nok dessverre samtlige raser med lang, ikke-røykende pels. Alt fra löwchen og havanaise til portis. Det er en av ulempene med hundene som ikke røyter over alt :( / :) alt etter hvordan man ser det!

Jeg vil ha portis jeg nå Maria :) :) Søle er faktisk ikke noe problem, jeg har alltid hatt lyst på hund som kan gå med regnfrakk. Hihi :) Men en ting, hvordan er den spanske vannhunden i forhold til den portugisiske? Vet du det? Sånn pelsmessig e det jo litt forskjell, men gemyttmessig?

Min "onkel" kjøpte seg en lagotto, som lekte og koste seg med Zelda (mellompuddel) som valp, men en dag vi kom på besøk løper lagottoen som da var 6 måneder, mot Zelda og skulle til å drepe, men mamma fikk heldigvis tak i hunden før den kom så langt, og da ble hun bitt til blods, men hun holdt bikkja fast fordi Zelda ikke hadde hatt sjans mot den. På et tidligere besøk hadde mamma såvidt dyttet bort bikkja fordi den gikk rundt bordet under middagsmaten og da hadde den glefset til så mamma blødde.

Lagottoen ble omplassert innen den var et år fordi de som eide hunden har små barn. De som tok over lagottoen hadde tidligere hatt en lagotto som ble avlivet fordi den var frykt-aggressiv, og visste nøyaktig hva de gikk til da de ble vitne til at bikkja angrep et barn i det de hentet den. Oppdretteren av bikkja ville ikke ha den tilbake en gang, selv om det sto i kontrakten! Nei takke meg til.

Jeg synes forøvrig portis høres veldig fint ut jeg da. Puddel er også fint, men da må man være obs på foreldredyr og oppdretter, så man får seg en puddel som er et lykketroll i stedet for en pyse :) Det gjelder stort sett bare de mindre pudlene, for de store blir fine nesten uansett hva man gjør med de :)

Enda en overbevisning om at jeg kanskje ikke er den rette fremtidige eier av lagotto :P Og jeg tror også kanskje portisen passer meg litt bedre :)

Skrevet

Jeg vil ha portis jeg nå Maria :) :) Søle er faktisk ikke noe problem, jeg har alltid hatt lyst på hund som kan gå med regnfrakk. Hihi :) Men en ting, hvordan er den spanske vannhunden i forhold til den portugisiske? Vet du det? Sånn pelsmessig e det jo litt forskjell, men gemyttmessig?

De spanske er, slik jeg oppfatter dem, mer like lagottoen.De jeg har truffet er veldig uinteressert og/eller skeptiske ovenfor folk, og er generelt mer pysete enn portisen. MEN så vidt jeg vet er dette på bedringens vei for rasens del.

De spanske er hakket mindre enn portisene også. Egenskaper i forhold til trenbarhet tror jeg er ganske så likt. Begge rasene er kjent forå være veldig hengivne ovenfor familien sin.

Føler egentlig ikke jeg har nok erfaring med de spanske til å si noe konkret om forskjellene. Det er en del år siden jeg så spanske jevnlig på vannhundtreff. Jeg har en bekjent som driver oppdrett av de spanske som du kunne snakket med? Jeg tror nemlig de hadde passet deg bra de og! Så kunne du hørt med henne hva hun tenker?

Skrevet

De spanske er, slik jeg oppfatter dem, mer like lagottoen.De jeg har truffet er veldig uinteressert og/eller skeptiske ovenfor folk, og er generelt mer pysete enn portisen. MEN så vidt jeg vet er dette på bedringens vei for rasens del.

De spanske er hakket mindre enn portisene også. Egenskaper i forhold til trenbarhet tror jeg er ganske så likt. Begge rasene er kjent forå være veldig hengivne ovenfor familien sin.

Føler egentlig ikke jeg har nok erfaring med de spanske til å si noe konkret om forskjellene. Det er en del år siden jeg så spanske jevnlig på vannhundtreff. Jeg har en bekjent som driver oppdrett av de spanske som du kunne snakket med? Jeg tror nemlig de hadde passet deg bra de og! Så kunne du hørt med henne hva hun tenker?

Det skader vel ikke å sende henne mail? :) Selvom jeg allerede er litt overbevist

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...