Gå til innhold
Hundesonen.no

Skinn på veggen


Debbie
 Share

Recommended Posts

Nei, fyttikatta. Jeg har et grått lammeskinn i sofaen som Sølve elsker å ligge på - og når han ligger der så kan du nesten ikke se hva som er sau og hva som er hund. Så sånn sett vet jeg sånn ca hvordan et Sølveskinn ville sett ut- ganske pent faktisk - men det kunne virkelig ikke falle meg inn å flå han for å beholde skinnet. Det hadde bare blitt helt feil.

Jeg har et tovet sitteunderlag med Sophuspels i og det brukte jeg mye når Sophus levde. Etter at han døde ble det litt rart å bruke det, så det har Sølve overtatt og har i bilburet sitt. Jeg synes det er litt koselig at Sophus varmer Sølve på kalde vinterdager. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt usikker faktisk. Sau, ku osv har jeg ingen betenkeligheter med, lager jo leker både av sau og kaninskinn...

Synes tanken på at mine døde hunder skulle blitt flådd er ekkelt, men siden begge de to siste ble obdusert, så er det like ekkelt å tenke på :(

Men om jeg prøver å ikke tenke så mye, så tror jeg det hadde vært ok å kunne klappe på de når jeg ville.. Myke gode vakre pelsen...

Utstoppet? NEI TAKK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyreskinn passer ikke helt inn i stilen i leiligheten, så ville ikke hatt det her. På en evt fjellhytte hadde det passet mye bedre med f.eks saueskinn eller reinskinn, på familiehytten til eksen hadde de begge deler. Men nå tror jeg at jeg er på vei tilbake til å bli veggis, og i så fall vil det ikke vaere aktuelt.

For min del høres det helt sykt ut å snakke om å ha skinnet til kjaeledyret sitt på veggen eller i sofaen.. Hadde jeg kommet hjem til noen og de hadde et hundeskinn liggende, så hadde jeg først trodd de køddet, og når det så gikk opp for meg at det var på ekte, blitt litt bekymret for den mentale velferden deres. Ikke meningen å fornaerme dere som synes det er greit, men jeg synes det er helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hakke så mye med etikk eller sånn, men det blir bare for sært for meg.

Jeg har ikke noe i mot en sauefell, eller kyr eller sånt for den saks skyld. Men for meg handler det mer om at husdyr som ku, sau, geit ikke får det samme INDIVIDSverdien som hunden min har. Jeg lever ikke nærmest 24/7 med disse som jeg bestiller over nett eller fra bekjente. Hunden min er jo som en søster/bror/datter/sønn for meg, jeg hadde ikke tatt skinnet av et barn etter meg, søster eller bror, mor eller far, uansett hvor dekorative de nå enn måtte vært :P Mest fordi det er rart å ha noe fra noen som var et individ med individsverdi som var veldig HØY hos meg.

Og dette hadde vært ubehagelig for meg.

Men for andre faller det kanskje annerledes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* Klarer ikke la være å le pittelitt av problemstillingen. Jeg har spøkt noen ganger med at Zima sitt skinn ville vært veldig dekorativt - men da i isbjørnskinn i grevinnen og hovmesteren-stil, altså med hodet og labbene på. Men det er altså bare spøk, det hadde vært altfor creepy for min del. Liker skinn da, og en anonym sau eller ku blir for meg noe helt annet. Men en venninne av meg, som bodde på gård og hadde kjælesau som liten, hun fikk skinnet da den døde. Det er også hakket for creppy synes jeg. Jeg vil helst ikke ha skinnet til noen jeg kjenner på vegg, gulv eller andre steder i leiligheten, uansett om det er hest, hund eller menneske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Det var litt begge deler. Litt spøk, litt alvor.

Vet ikke om jeg hadde taklet det, men har ikke noe imot skinn av hverken det ene eller andre, så lenge dyret har levd godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har saueskinn, et vanlig og et villsau skinn. Syns det er veldig pent. Jeg liker også reinskinn, men det er så dyrt at det har jeg ikke selv. Det er veldig godt å sitte på skinn utendørs også. Ku skinn har jeg aldri hatt sans for, eller skinn på veggen.

Da jeg tok Nitro med meg på jobb, var det en kollega som utbrøt : åååhhh han hadde blitt et skikkelig fin skinnfell på senga! :P Jo, sikkert, men nei takk :P

Før her i landet var det veldig vanlig å bruke skinnet på hundene, ja også det å stoppe ut hundene. Nå er det vel mer vanlig å ha en askeurne i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt kuskinn, helt til en av bikkjene hadde spist kattedritt og spydd utover hele, jeg orka ikke jobben med å få det rent igjen :lol: Vi har sitteunderlag av Reinskinn, og også et helt reinskinn. Men aldri i verden om jeg hadde flådd en av bikkjene, det måtte isåfall blitt Bodil, for hun er så myk og god :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri orket å ha fell av egne dyr i hus tror jeg. Men som Hermes skrev - jeg synes det er en vesensforskjell på å bruke skinn fra dyr som brukes til mat og på det som kommer fra dyr som ene og alene er avlet opp for pelsens del. Når det er sagt så er det, rent etisk, ikke noe man heller burde ha av skinn/pels enn det som har sittet på de hundene/dyrene vi har inne i heimen. De lever stort sett veldig gode liv, og når de først er døde kan man jo fint bruke skinnet. Meeeen. Nei. Det blir litt for creepy for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Det har jeg også tenkt:)

For reinsdyrfeller mister jo hår så det detter etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine? Nææ, tror ikke det. Men så ville ikke de blitt veldig pene skinn uansett. Skinn fra dyr man ikke har det samme forholdet til er helt fint.

Har det kuleste kopp-lammet ever liggende i sofaen her. Hun var fin i live, og er fin som fell <3

Ei venninne har første ponnien sin som fell. Hun er virkelig glad i det skinnet, og det er tydeligvis et godt minne å ha.

Så: hundene - Nei... Hestene; kanskje? Sauene: helt klart - det er en del av saueholdet. Uansett hvor godt jeg liker sauen, så er skinnet en del av utnyttelsen av slaktet. Reven: ja, er glad i dyret, men den flotte pelsen skal ikke gå til spille (sånn etterhvert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sauene er det helt naturlig å ha skinn av, men må ærlig innrømme at kopplammet som ble tatt av ulven og de to som døde på gjerdet ble gravd ned med fellen på kroppen. Så her skjer det ved slakting, ikke sjøldauing. Avlivet en hest forrige uke, vurderte ikke engang tanken på å ha igjen skinnet. Selv om jeg i alle år har fleipet om at jeg skulle ha henne som sånn isbjørnskinn foran peisen, med hue og alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Men nei, kunne aldri hatt et dyr jeg hadde hatt en tilknytning til dødt i mitt hjem. Om det så hadde vært en sau, det blir bare for merkelig. Og synes heller ingenting om utstopping av dyr generelt som pynt - ser bare ikke det pene i det i glassøynene og at de skal se ut som levende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Det kommer av dårlig garving (evt. også dårlig forarbeid - mangelfull salting kan også gi slikt resultat)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...