Gå til innhold
Hundesonen.no

Skinn på veggen


Debbie
 Share

Recommended Posts

Nei, fyttikatta. Jeg har et grått lammeskinn i sofaen som Sølve elsker å ligge på - og når han ligger der så kan du nesten ikke se hva som er sau og hva som er hund. Så sånn sett vet jeg sånn ca hvordan et Sølveskinn ville sett ut- ganske pent faktisk - men det kunne virkelig ikke falle meg inn å flå han for å beholde skinnet. Det hadde bare blitt helt feil.

Jeg har et tovet sitteunderlag med Sophuspels i og det brukte jeg mye når Sophus levde. Etter at han døde ble det litt rart å bruke det, så det har Sølve overtatt og har i bilburet sitt. Jeg synes det er litt koselig at Sophus varmer Sølve på kalde vinterdager. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt usikker faktisk. Sau, ku osv har jeg ingen betenkeligheter med, lager jo leker både av sau og kaninskinn...

Synes tanken på at mine døde hunder skulle blitt flådd er ekkelt, men siden begge de to siste ble obdusert, så er det like ekkelt å tenke på :(

Men om jeg prøver å ikke tenke så mye, så tror jeg det hadde vært ok å kunne klappe på de når jeg ville.. Myke gode vakre pelsen...

Utstoppet? NEI TAKK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyreskinn passer ikke helt inn i stilen i leiligheten, så ville ikke hatt det her. På en evt fjellhytte hadde det passet mye bedre med f.eks saueskinn eller reinskinn, på familiehytten til eksen hadde de begge deler. Men nå tror jeg at jeg er på vei tilbake til å bli veggis, og i så fall vil det ikke vaere aktuelt.

For min del høres det helt sykt ut å snakke om å ha skinnet til kjaeledyret sitt på veggen eller i sofaen.. Hadde jeg kommet hjem til noen og de hadde et hundeskinn liggende, så hadde jeg først trodd de køddet, og når det så gikk opp for meg at det var på ekte, blitt litt bekymret for den mentale velferden deres. Ikke meningen å fornaerme dere som synes det er greit, men jeg synes det er helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hakke så mye med etikk eller sånn, men det blir bare for sært for meg.

Jeg har ikke noe i mot en sauefell, eller kyr eller sånt for den saks skyld. Men for meg handler det mer om at husdyr som ku, sau, geit ikke får det samme INDIVIDSverdien som hunden min har. Jeg lever ikke nærmest 24/7 med disse som jeg bestiller over nett eller fra bekjente. Hunden min er jo som en søster/bror/datter/sønn for meg, jeg hadde ikke tatt skinnet av et barn etter meg, søster eller bror, mor eller far, uansett hvor dekorative de nå enn måtte vært :P Mest fordi det er rart å ha noe fra noen som var et individ med individsverdi som var veldig HØY hos meg.

Og dette hadde vært ubehagelig for meg.

Men for andre faller det kanskje annerledes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* Klarer ikke la være å le pittelitt av problemstillingen. Jeg har spøkt noen ganger med at Zima sitt skinn ville vært veldig dekorativt - men da i isbjørnskinn i grevinnen og hovmesteren-stil, altså med hodet og labbene på. Men det er altså bare spøk, det hadde vært altfor creepy for min del. Liker skinn da, og en anonym sau eller ku blir for meg noe helt annet. Men en venninne av meg, som bodde på gård og hadde kjælesau som liten, hun fikk skinnet da den døde. Det er også hakket for creppy synes jeg. Jeg vil helst ikke ha skinnet til noen jeg kjenner på vegg, gulv eller andre steder i leiligheten, uansett om det er hest, hund eller menneske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Det var litt begge deler. Litt spøk, litt alvor.

Vet ikke om jeg hadde taklet det, men har ikke noe imot skinn av hverken det ene eller andre, så lenge dyret har levd godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har saueskinn, et vanlig og et villsau skinn. Syns det er veldig pent. Jeg liker også reinskinn, men det er så dyrt at det har jeg ikke selv. Det er veldig godt å sitte på skinn utendørs også. Ku skinn har jeg aldri hatt sans for, eller skinn på veggen.

Da jeg tok Nitro med meg på jobb, var det en kollega som utbrøt : åååhhh han hadde blitt et skikkelig fin skinnfell på senga! :P Jo, sikkert, men nei takk :P

Før her i landet var det veldig vanlig å bruke skinnet på hundene, ja også det å stoppe ut hundene. Nå er det vel mer vanlig å ha en askeurne i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt kuskinn, helt til en av bikkjene hadde spist kattedritt og spydd utover hele, jeg orka ikke jobben med å få det rent igjen :lol: Vi har sitteunderlag av Reinskinn, og også et helt reinskinn. Men aldri i verden om jeg hadde flådd en av bikkjene, det måtte isåfall blitt Bodil, for hun er så myk og god :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri orket å ha fell av egne dyr i hus tror jeg. Men som Hermes skrev - jeg synes det er en vesensforskjell på å bruke skinn fra dyr som brukes til mat og på det som kommer fra dyr som ene og alene er avlet opp for pelsens del. Når det er sagt så er det, rent etisk, ikke noe man heller burde ha av skinn/pels enn det som har sittet på de hundene/dyrene vi har inne i heimen. De lever stort sett veldig gode liv, og når de først er døde kan man jo fint bruke skinnet. Meeeen. Nei. Det blir litt for creepy for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Det har jeg også tenkt:)

For reinsdyrfeller mister jo hår så det detter etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine? Nææ, tror ikke det. Men så ville ikke de blitt veldig pene skinn uansett. Skinn fra dyr man ikke har det samme forholdet til er helt fint.

Har det kuleste kopp-lammet ever liggende i sofaen her. Hun var fin i live, og er fin som fell <3

Ei venninne har første ponnien sin som fell. Hun er virkelig glad i det skinnet, og det er tydeligvis et godt minne å ha.

Så: hundene - Nei... Hestene; kanskje? Sauene: helt klart - det er en del av saueholdet. Uansett hvor godt jeg liker sauen, så er skinnet en del av utnyttelsen av slaktet. Reven: ja, er glad i dyret, men den flotte pelsen skal ikke gå til spille (sånn etterhvert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sauene er det helt naturlig å ha skinn av, men må ærlig innrømme at kopplammet som ble tatt av ulven og de to som døde på gjerdet ble gravd ned med fellen på kroppen. Så her skjer det ved slakting, ikke sjøldauing. Avlivet en hest forrige uke, vurderte ikke engang tanken på å ha igjen skinnet. Selv om jeg i alle år har fleipet om at jeg skulle ha henne som sånn isbjørnskinn foran peisen, med hue og alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Men nei, kunne aldri hatt et dyr jeg hadde hatt en tilknytning til dødt i mitt hjem. Om det så hadde vært en sau, det blir bare for merkelig. Og synes heller ingenting om utstopping av dyr generelt som pynt - ser bare ikke det pene i det i glassøynene og at de skal se ut som levende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Det kommer av dårlig garving (evt. også dårlig forarbeid - mangelfull salting kan også gi slikt resultat)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...