Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, fyttikatta. Jeg har et grått lammeskinn i sofaen som Sølve elsker å ligge på - og når han ligger der så kan du nesten ikke se hva som er sau og hva som er hund. Så sånn sett vet jeg sånn ca hvordan et Sølveskinn ville sett ut- ganske pent faktisk - men det kunne virkelig ikke falle meg inn å flå han for å beholde skinnet. Det hadde bare blitt helt feil.

Jeg har et tovet sitteunderlag med Sophuspels i og det brukte jeg mye når Sophus levde. Etter at han døde ble det litt rart å bruke det, så det har Sølve overtatt og har i bilburet sitt. Jeg synes det er litt koselig at Sophus varmer Sølve på kalde vinterdager. :)

Skrevet

Er litt usikker faktisk. Sau, ku osv har jeg ingen betenkeligheter med, lager jo leker både av sau og kaninskinn...

Synes tanken på at mine døde hunder skulle blitt flådd er ekkelt, men siden begge de to siste ble obdusert, så er det like ekkelt å tenke på :(

Men om jeg prøver å ikke tenke så mye, så tror jeg det hadde vært ok å kunne klappe på de når jeg ville.. Myke gode vakre pelsen...

Utstoppet? NEI TAKK

Skrevet

Dyreskinn passer ikke helt inn i stilen i leiligheten, så ville ikke hatt det her. På en evt fjellhytte hadde det passet mye bedre med f.eks saueskinn eller reinskinn, på familiehytten til eksen hadde de begge deler. Men nå tror jeg at jeg er på vei tilbake til å bli veggis, og i så fall vil det ikke vaere aktuelt.

For min del høres det helt sykt ut å snakke om å ha skinnet til kjaeledyret sitt på veggen eller i sofaen.. Hadde jeg kommet hjem til noen og de hadde et hundeskinn liggende, så hadde jeg først trodd de køddet, og når det så gikk opp for meg at det var på ekte, blitt litt bekymret for den mentale velferden deres. Ikke meningen å fornaerme dere som synes det er greit, men jeg synes det er helt absurd.

Skrevet

Nei, ellers takk. Skal søren meg ikke ha noen schäferfell liggende på gulvet, og hadde jeg kommet hjem til noen med bikkja si flådd på gulvet, hadde jeg nok gått derifra og aldri kommet tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Det hakke så mye med etikk eller sånn, men det blir bare for sært for meg.

Jeg har ikke noe i mot en sauefell, eller kyr eller sånt for den saks skyld. Men for meg handler det mer om at husdyr som ku, sau, geit ikke får det samme INDIVIDSverdien som hunden min har. Jeg lever ikke nærmest 24/7 med disse som jeg bestiller over nett eller fra bekjente. Hunden min er jo som en søster/bror/datter/sønn for meg, jeg hadde ikke tatt skinnet av et barn etter meg, søster eller bror, mor eller far, uansett hvor dekorative de nå enn måtte vært :P Mest fordi det er rart å ha noe fra noen som var et individ med individsverdi som var veldig HØY hos meg.

Og dette hadde vært ubehagelig for meg.

Men for andre faller det kanskje annerledes :)

Skrevet

*Fnis* Klarer ikke la være å le pittelitt av problemstillingen. Jeg har spøkt noen ganger med at Zima sitt skinn ville vært veldig dekorativt - men da i isbjørnskinn i grevinnen og hovmesteren-stil, altså med hodet og labbene på. Men det er altså bare spøk, det hadde vært altfor creepy for min del. Liker skinn da, og en anonym sau eller ku blir for meg noe helt annet. Men en venninne av meg, som bodde på gård og hadde kjælesau som liten, hun fikk skinnet da den døde. Det er også hakket for creppy synes jeg. Jeg vil helst ikke ha skinnet til noen jeg kjenner på vegg, gulv eller andre steder i leiligheten, uansett om det er hest, hund eller menneske.

  • Like 1
Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Det var litt begge deler. Litt spøk, litt alvor.

Vet ikke om jeg hadde taklet det, men har ikke noe imot skinn av hverken det ene eller andre, så lenge dyret har levd godt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har flere saueskinn, både ute og inne, men å ha hunden liggende i godstolen eller slengt over sofakanten? Det blir litt for sært for meg kjenner jeg..

Edit; og skinn på veggen er uaktuelt hos meg, samma hva slags dyr det er :aww:

Skrevet

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Skrevet

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Hehe, det tenkte jeg og :P

Skrevet

Jeg har saueskinn, et vanlig og et villsau skinn. Syns det er veldig pent. Jeg liker også reinskinn, men det er så dyrt at det har jeg ikke selv. Det er veldig godt å sitte på skinn utendørs også. Ku skinn har jeg aldri hatt sans for, eller skinn på veggen.

Da jeg tok Nitro med meg på jobb, var det en kollega som utbrøt : åååhhh han hadde blitt et skikkelig fin skinnfell på senga! :P Jo, sikkert, men nei takk :P

Før her i landet var det veldig vanlig å bruke skinnet på hundene, ja også det å stoppe ut hundene. Nå er det vel mer vanlig å ha en askeurne i stua.

Skrevet

Hadde ikke vært komfortabel med en av mine hunder/katter/hester. Og syns ikke kuskinn er noe pent. :lol: Men jeg har ikke etiske problemer med å flå et dyr etter at det er dødt for å ta vare på skinnet. :)

Skrevet

Jeg har hatt kuskinn, helt til en av bikkjene hadde spist kattedritt og spydd utover hele, jeg orka ikke jobben med å få det rent igjen :lol: Vi har sitteunderlag av Reinskinn, og også et helt reinskinn. Men aldri i verden om jeg hadde flådd en av bikkjene, det måtte isåfall blitt Bodil, for hun er så myk og god :lol:

Skrevet

Hadde aldri orket å ha fell av egne dyr i hus tror jeg. Men som Hermes skrev - jeg synes det er en vesensforskjell på å bruke skinn fra dyr som brukes til mat og på det som kommer fra dyr som ene og alene er avlet opp for pelsens del. Når det er sagt så er det, rent etisk, ikke noe man heller burde ha av skinn/pels enn det som har sittet på de hundene/dyrene vi har inne i heimen. De lever stort sett veldig gode liv, og når de først er døde kan man jo fint bruke skinnet. Meeeen. Nei. Det blir litt for creepy for meg :P

Skrevet

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Det har jeg også tenkt:)

For reinsdyrfeller mister jo hår så det detter etter.

Skrevet

Hundene mine? Nææ, tror ikke det. Men så ville ikke de blitt veldig pene skinn uansett. Skinn fra dyr man ikke har det samme forholdet til er helt fint.

Har det kuleste kopp-lammet ever liggende i sofaen her. Hun var fin i live, og er fin som fell <3

Ei venninne har første ponnien sin som fell. Hun er virkelig glad i det skinnet, og det er tydeligvis et godt minne å ha.

Så: hundene - Nei... Hestene; kanskje? Sauene: helt klart - det er en del av saueholdet. Uansett hvor godt jeg liker sauen, så er skinnet en del av utnyttelsen av slaktet. Reven: ja, er glad i dyret, men den flotte pelsen skal ikke gå til spille (sånn etterhvert)

Guest Gråtass
Skrevet

Sauene er det helt naturlig å ha skinn av, men må ærlig innrømme at kopplammet som ble tatt av ulven og de to som døde på gjerdet ble gravd ned med fellen på kroppen. Så her skjer det ved slakting, ikke sjøldauing. Avlivet en hest forrige uke, vurderte ikke engang tanken på å ha igjen skinnet. Selv om jeg i alle år har fleipet om at jeg skulle ha henne som sånn isbjørnskinn foran peisen, med hue og alt.

Skrevet

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Men nei, kunne aldri hatt et dyr jeg hadde hatt en tilknytning til dødt i mitt hjem. Om det så hadde vært en sau, det blir bare for merkelig. Og synes heller ingenting om utstopping av dyr generelt som pynt - ser bare ikke det pene i det i glassøynene og at de skal se ut som levende.

Skrevet

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Det kommer av dårlig garving (evt. også dårlig forarbeid - mangelfull salting kan også gi slikt resultat)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...