Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi trenger å få i fuglehunden litt mer kalorier, hun er altfor dårlig til å spise opp tørrforet sitt. Tenker å gi henne rent fett for å få i henne mye kalorier på lite volum, så hun får legge på seg litt.

Er det mulig å gi planteolje, eller bør fettet helst komme fra en animalsk kilde? Hvor mye olje tåler eventuelt en 20 kgs hund å få i maten sin?

Noen som har noen tips for å få tak i fett fra dyr? Dette er vel avfall på de fleste slakterier, men er litt usikker på hvordan gå fram.

Noen andre matkilder med høy andel fett? Utenom sjokoladekake og chips?

Sånn for ordens skyld så går hun nå på Eukanuba sitt høyenergi for.

Skrevet

Frysetørket vom, egg, olje funker (helst animalsk), fisk, litt olje fra tunfisk bokser setter god smak på foret så de spiser mer. Slakteavfall er jo kjempemessig, men jeg har ingen tips til hvordan du går frem, vet ikke.

Skrevet

Tunfisk i olje var en god ide. Ellers har jeg prøvd litt slakteavfall etter jakta. Hjemmelaget lungemus var visst ikke så godt, hjemmelaget kjøttdeig var greit nok. Lever går ned på høykant, men det er jo mest protein og (for) lite fett. Vi bruker det som vofse-lunsj under en jaktdag.

Skrevet

Ja, det er kanskje det enkleste. :P Jeg måtte sende tilbake sekken med høyenergifôret fra Eukanuba, for ingen av dem ville spise det.

Ofte er det enkleste det beste ;)

Vet av endel som ikke vil ete det, selv ikke Valpis som vanligvis kaster seg over tørrfôr syns noe om det.

  • Like 1
Skrevet

Etter at jeg begynte å fore vesla på valpeforet til V&H og høyenergiforet til Canimat ble jeg redd for at hun ikke fikk god nok balanse protein/fett, så kjøpte et par poser ister fra frysedisken. Det er livretten til vesla (som ellers er nokså småspist) - og valpen holdt på å glefse av meg armen i iver da han fikk smake. Ister = nam!

Skrevet

Etter at jeg begynte å fore vesla på valpeforet til V&H og høyenergiforet til Canimat ble jeg redd for at hun ikke fikk god nok balanse protein/fett, så kjøpte et par poser ister fra frysedisken. Det er livretten til vesla (som ellers er nokså småspist) - og valpen holdt på å glefse av meg armen i iver da han fikk smake. Ister = nam!

Hva mener du med god nok balanse? Så lenge hunden holder vekta på en ok mengde, er balansen god. Ellers tror jeg at kyllingfettet fra voh er rimeligere enn ister, så om du trenger ekstra fett jevnlig, kan det lønnes å kjøpe sammen med voh'en.

Og fett smaker som regel veldig godt, det er derfor så mange tørrfôr sprayes med det ;)

Skrevet

Gi henne ister, det gjør jeg med min lille jakthund, og det er det eneste som holder på vekta når hun freser rundt. Det er helt gull. :)

Ister? Har aldri hørt om det. Hvordan ser det ut, og hvor kjøpes det?

Eller bytt til et fôr hunden vil spise.

Hun spiser egentlig helt greit, ingen storspiser, men hun får jo i seg nok til en "normal" dag. Men når man er jakthund som kan brenne opp mot 4000 kalorier på en jaktdag, så er det bare ikke nok mat i tørrforet. Hadde egentlig ikke brydd meg så veldig heller, men nå skal vi jo på NKK Lillestrøm, og det ser ikke noe fint ut med munsterlendere som man aner ribbeina på. De skal helst ha litt å være glad i :D

Yak, nå prøvde vi en boks tunfisk i olje over maten, og det lukter i hele huset. Det gikk ned, men måtte flytte pus vekk fra hundeskåla opptil flere ganger. Godt vi har en vofse som kan dele med andre.

Skrevet

Ister? Har aldri hørt om det. Hvordan ser det ut, og hvor kjøpes det?

Hun spiser egentlig helt greit, ingen storspiser, men hun får jo i seg nok til en "normal" dag. Men når man er jakthund som kan brenne opp mot 4000 kalorier på en jaktdag, så er det bare ikke nok mat i tørrforet. Hadde egentlig ikke brydd meg så veldig heller, men nå skal vi jo på NKK Lillestrøm, og det ser ikke noe fint ut med munsterlendere som man aner ribbeina på. De skal helst ha litt å være glad i :D

Yak, nå prøvde vi en boks tunfisk i olje over maten, og det lukter i hele huset. Det gikk ned, men måtte flytte pus vekk fra hundeskåla opptil flere ganger. Godt vi har en vofse som kan dele med andre.

Ister er hvite klumper med fett, og du finner det i frysedisken. At man skimter ribbena er da bare bra det, hunden er slett ikke for tynn. (og jeg har aldri lest i en rasestandard om hundens vekt/hold, at den skal ha noe å være glad i.... :P )

Skrevet

Ister er hvite klumper med fett, og du finner det i frysedisken. At man skimter ribbena er da bare bra det, hunden er slett ikke for tynn. (og jeg har aldri lest i en rasestandard om hundens vekt/hold, at den skal ha noe å være glad i.... :P )

Er Ister menneskemat eller hundemat?

Jeg er forsåvidt enig at hunder ikke skal være feite, og det skal heller ikke vår være, men de skal jo ikke være magre heller. De må jo få dekket kaloriene de bruker. Jeg vil kunne telle ribbein ved å ta på hunden, men ikke bare ved å se på den. Men det varierer veldig mellom rasene da. Kan man telle ribbein på en Grand Danois er den fin, og kan man telle ribbein på en labrador er man dyremishandler. Munsterlenderen skal ligge litt imellom.

Skrevet

Er Ister menneskemat eller hundemat?

Jeg er forsåvidt enig at hunder ikke skal være feite, og det skal heller ikke vår være, men de skal jo ikke være magre heller. De må jo få dekket kaloriene de bruker. Jeg vil kunne telle ribbein ved å ta på hunden, men ikke bare ved å se på den. Men det varierer veldig mellom rasene da. Kan man telle ribbein på en Grand Danois er den fin, og kan man telle ribbein på en labrador er man dyremishandler. Munsterlenderen skal ligge litt imellom.

Ister er fett fra innvoller, og er mye brukt i posteier, puddinger osv. Dvs ingredienser til menneskemat.

Hvorfor er en GD fin om man kan telle ribben på den, i motsetning til andre raser? Jeg har aldri kunnet forstå det der, at på mynder er det helt ok og korrekt å telle omtrent alt av ben og knokler, mens på labrador er det fyfy om man kan skimte konturer av skjelettet. Å skimte ribben er ikke tynn hund, uansett rase, syns jeg. Fett på ribbena er ikke et sunnhetstegn på noe som helst vis, det er overskuddsfett uansett hvordan man vrenger og vrir på det. Fett er fett, mens muskler og kondisjon er sunnhet.

  • Like 1
Skrevet

Ister er fett fra innvoller, og er mye brukt i posteier, puddinger osv. Dvs ingredienser til menneskemat.

Hvorfor er en GD fin om man kan telle ribben på den, i motsetning til andre raser? Jeg har aldri kunnet forstå det der, at på mynder er det helt ok og korrekt å telle omtrent alt av ben og knokler, mens på labrador er det fyfy om man kan skimte konturer av skjelettet. Å skimte ribben er ikke tynn hund, uansett rase, syns jeg. Fett på ribbena er ikke et sunnhetstegn på noe som helst vis, det er overskuddsfett uansett hvordan man vrenger og vrir på det. Fett er fett, mens muskler og kondisjon er sunnhet.

Det er vell ikke egentlig forskjell på raser på hvordan hold en hund bør være i, men det kan hende TS refererer til det som er tendensene på utstillinger.. For det er tendenser til at spesielt enkelte raser "skal" være tjukke, noen skal være mer passelig, mens andre igjen blir sendt ut av ringen med 'feit' hund om den er normalvektig.. Nå hadde jeg aldrig gjort hunden min feit for at den skulle på utstilling, men det kan godt hende jeg hadde lagt på den et kg om jeg liker de lette til vanlig for og ha bedre muligheter i ringen.
Skrevet

Tja, på enkelte raser har jo fettet en funksjon da. I begynnelsen av jakta er fettet en ekstrareserve for jakthunden å tære på. De fleste går ned mange kilo i løpet av høsten, og da er det godt å ha litt ekstra i begynnelsen så man ikke går altfor kraftig i minus sent på høsten. Og for labradoren så skal vel fettet delvis isolere mot det kalde vannet, selv om noen utstillingshunder kanskje drar det litt for langt...

Skrevet

Hva mener du med god nok balanse? Så lenge hunden holder vekta på en ok mengde, er balansen god. Ellers tror jeg at kyllingfettet fra voh er rimeligere enn ister, så om du trenger ekstra fett jevnlig, kan det lønnes å kjøpe sammen med voh'en.

Og fett smaker som regel veldig godt, det er derfor så mange tørrfôr sprayes med det ;)

Nye studien fra New Zealand tyder vel på at hunder foretrekker fettrik mat?

Skrevet

Tja, på enkelte raser har jo fettet en funksjon da. I begynnelsen av jakta er fettet en ekstrareserve for jakthunden å tære på. De fleste går ned mange kilo i løpet av høsten, og da er det godt å ha litt ekstra i begynnelsen så man ikke går altfor kraftig i minus sent på høsten. Og for labradoren så skal vel fettet delvis isolere mot det kalde vannet, selv om noen utstillingshunder kanskje drar det litt for langt...

Mhm, det er greitt å ha en kilo eller to ekstra før jakta om den ikke får i seg nok næring underveis, men den jakter jo ikke hele året? Ei heller er utstillinga en jaktsit der den trengerfett på ribbena. Så om den får et fôr den eter godt av hele året, og tilskudd av feks fett under jakta er det helt ok, men det er noe annet enn at bikkja skal ha noe å være glad i hele året, eller rett før en utstilling...

Nye studien fra New Zealand tyder vel på at hunder foretrekker fettrik mat?

Jeg har aldri sagt at det er galt med fett, jeg lurte bare på hva den sk riktige balansen var, siden Rødhette var "bekymret". Om hunden har god pels, poter og ikke raser i vekt på normal mengde mat, er fett/prot rett balansert for den hunden.

Skrevet

@ Tulip. Vanlig vedlikeholdsfor til voksen hund har vel som regel mer fett ifht protein. Vesla har alltid vært småspist, så tanken var å kunne fore litt mindre, men gi ekstra fett som tilskudd, fordi valpeforet og høyenergiforet er såpass proteinrikt. Ser riktignok at bekymringen var grunnløs, vesla er i bedre hold enn noensinne, spiser godt og bygger musklatur. Ser rett og slett sunn ut. Isteret tas derfor bare frem som snacks i ny og ne :-) livrett :-)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

@ Tulip. Vanlig vedlikeholdsfor til voksen hund har vel som regel mer fett ifht protein. Vesla har alltid vært småspist, så tanken var å kunne fore litt mindre, men gi ekstra fett som tilskudd, fordi valpeforet og høyenergiforet er såpass proteinrikt. Ser riktignok at bekymringen var grunnløs, vesla er i bedre hold enn noensinne, spiser godt og bygger musklatur. Ser rett og slett sunn ut. Isteret tas derfor bare frem som snacks i ny og ne :-) livrett :-)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Neh, de fleste fôr er veldig fett og proteinfattige (mye mindre fett enn prot) og karborike. Alle tørrfôr med over 20% fett har "mye" fett mtp vedlikeholdsfôr, og regnes ofte som høyenergifôr... Canimat er et knallfôr, rimelig også ;)
Skrevet

Nå har jeg kikket rundt både etter fett-terningene og fett-pølsene til vom og hundemat. Ingen hell. Noen som vet hvor man får tak i dette i Arendalsområdet?

Bare for å klare opp så er det ikke snakk om store endringer i vekt for vår del. 19 kg så er hun tynn, 20 kg så er hun grei og 21 kg så er hun fin. Noe mer får hun ikke lov å legge på seg, hun skal jo holde farta oppe ute i skogen også.

Og for de som lurte er jaktsesongen for fugl fra september og ut februar. I tillegg så er jaktprøve-sesongen fra august til april, så det er vel nesten hele året.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...