Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy moments


HHC
 Share

Recommended Posts

Har dere noen skikkelig "happy moments" bilder fra utstillingsringen? Der dere hopper, smilet går helt rundt, griner eller lignende?

Ofte blir fokuset på de dårligere dagene, så hva med en tråd som får frem smilet og minner oss på hvorfor vi betaler i dyre dommer, står opp umenneskelig tidlig og reiser laaange avstander flere helger i året? :lol::D

Jeg kan begynne :) :

happymoments.jpg

Øverst; Veldig glad på konkurrent sine vegne og veldig glad for eget BIR etter en lang "bir/bim fight" :)

Nederst; Nybakt champion som skulle blitt hjemme blir BIR på NKK Hamar i sin championdebut på NKK :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imouto er 9 mnd gammel og utstillingsdebuterer i Skandianavia på Ransäter, etter å ha fått to VG i Franrike under verdensutstillinga og fransk vinner. Klinker til og er eneste junior med ck, blir 3BTK og tar hersken meg sitt første cert i svær konkurranse! :lol: Sjekk trynet på frk EyeCandy! :D

IMG_2644-1.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Så utrolig synd!

Sandy: Fantastisk bilde :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

Han har jeg flere bilder av mens han jubler. Artig :D

Syns det er veldig artig og se de som blir ekstra glad for å vinne/plasserere seg, og det er koselig å stå rundt ringene som har såpass god stemning at slike ting er helt greit :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

Dommeren på Nesbyen dag 1 skjønte jo ikke hvorfor jeg ble så glad for det certet, jeg hadde jo en så pen hund :lol: Og folk må jo ha stussa dagen etterpå da vi nærmest sto og grein i ringen etter Imouto ble nr 1 og Lexi nr 2 :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier og være så nervøs når vi skal til å gjøre det bra, så jeg er som regel veldig alvorlig helt til det går i boks :P Men har noen bilder.

Her blir Ophelia BIR og Nitro BIM på NKK Trondheim, stas å eie begge! Jeg og mannen min er veldig glade kan man se :lol:

DSC_0812.jpg

Mannen med Nitro med storcertet 10 mnd gammel. Glad ja! :P

DSC_0814-2.jpg

Og meg og Offe når hun ble champion 2 år og 1 mnd gammel.

offechampion.jpg

Edit: Sorry, orket ikke redigere bildene så de er litt store..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får lyst til å vise dere dette også:

IMG_0950.jpg

Her er Imouto 4 mnd gammel og har debutert på valpeshow. Hun blei BIR og BIG1, og jeg holdt på å daue, for bikkja sto som ei påle og viste seg helt perfekt, noe hun fortsatte med fram til hun var 8 mnd og fikk løpetid. Se, så søt hun er da, lille fleeceløven min, og se så forelska jeg er. :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å se :) Som utenforstående har jeg liksom et bilde av utstilling som noe strikt og kynisk, men her er det uten tvil masse kjærlighet og glede!

For meg så handler det om at vi skal ha det gøy, både tobeinte og firbeinte. Den dagen ingen av oss liker det så slutter jeg. Jeg går inn i ringen og ut av ringen med samme hund :) Og jeg er ganske sikker på at flesteparten på Sonen mener det samme som meg :) Men ja selvfølgelig om det går bra så bobler det nok litt ekstra over :lol: Men går det dårlig så får hunden like mye ros og oppmersomhet for det :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige bilder :ahappy:

Og jeg er litt der og at jeg er glad ingen tar av meg hehe, ett av mine lykkeligste øyeblikk var vel under NKK Oslo da Jolie 14 måneder ble 2.btk, fikk storcert og ble Cruftskvalifisert. Fikk kommentaren da jeg sjanglet ut med lett skjelvende hender "du e jo heilt grå i trynet" :lol:

Hadde et tilsvarende da hun 10 måneder tok sitt første BIR og så ble BIG3, jeg hadde vel tidenes mest demente smil.. Nei, jeg er mer enn litt glad enkelte øyeblikk ikke er blitt foreviget på film eller minnebrikke *fnis*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ikke helt fram av bildet at jeg nesten dør av lykke her, så dere får bare tro meg når jeg sier det!

SymraBISunghund.jpg

Symra tok tispecertet og ble BIS unghund på en stor spesialutstilling. Hun ser fryktelig ut på bildet, sånn objektivt, men jeg elsker dette bildet likevel jeg. Ove Germundsson kalte henne en "oerhört vacker tik", den setningen kommer jeg nok aldri til å glemme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...