Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy moments


HHC
 Share

Recommended Posts

Har dere noen skikkelig "happy moments" bilder fra utstillingsringen? Der dere hopper, smilet går helt rundt, griner eller lignende?

Ofte blir fokuset på de dårligere dagene, så hva med en tråd som får frem smilet og minner oss på hvorfor vi betaler i dyre dommer, står opp umenneskelig tidlig og reiser laaange avstander flere helger i året? :lol::D

Jeg kan begynne :) :

happymoments.jpg

Øverst; Veldig glad på konkurrent sine vegne og veldig glad for eget BIR etter en lang "bir/bim fight" :)

Nederst; Nybakt champion som skulle blitt hjemme blir BIR på NKK Hamar i sin championdebut på NKK :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imouto er 9 mnd gammel og utstillingsdebuterer i Skandianavia på Ransäter, etter å ha fått to VG i Franrike under verdensutstillinga og fransk vinner. Klinker til og er eneste junior med ck, blir 3BTK og tar hersken meg sitt første cert i svær konkurranse! :lol: Sjekk trynet på frk EyeCandy! :D

IMG_2644-1.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Så utrolig synd!

Sandy: Fantastisk bilde :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

Han har jeg flere bilder av mens han jubler. Artig :D

Syns det er veldig artig og se de som blir ekstra glad for å vinne/plasserere seg, og det er koselig å stå rundt ringene som har såpass god stemning at slike ting er helt greit :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

Dommeren på Nesbyen dag 1 skjønte jo ikke hvorfor jeg ble så glad for det certet, jeg hadde jo en så pen hund :lol: Og folk må jo ha stussa dagen etterpå da vi nærmest sto og grein i ringen etter Imouto ble nr 1 og Lexi nr 2 :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier og være så nervøs når vi skal til å gjøre det bra, så jeg er som regel veldig alvorlig helt til det går i boks :P Men har noen bilder.

Her blir Ophelia BIR og Nitro BIM på NKK Trondheim, stas å eie begge! Jeg og mannen min er veldig glade kan man se :lol:

DSC_0812.jpg

Mannen med Nitro med storcertet 10 mnd gammel. Glad ja! :P

DSC_0814-2.jpg

Og meg og Offe når hun ble champion 2 år og 1 mnd gammel.

offechampion.jpg

Edit: Sorry, orket ikke redigere bildene så de er litt store..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får lyst til å vise dere dette også:

IMG_0950.jpg

Her er Imouto 4 mnd gammel og har debutert på valpeshow. Hun blei BIR og BIG1, og jeg holdt på å daue, for bikkja sto som ei påle og viste seg helt perfekt, noe hun fortsatte med fram til hun var 8 mnd og fikk løpetid. Se, så søt hun er da, lille fleeceløven min, og se så forelska jeg er. :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å se :) Som utenforstående har jeg liksom et bilde av utstilling som noe strikt og kynisk, men her er det uten tvil masse kjærlighet og glede!

For meg så handler det om at vi skal ha det gøy, både tobeinte og firbeinte. Den dagen ingen av oss liker det så slutter jeg. Jeg går inn i ringen og ut av ringen med samme hund :) Og jeg er ganske sikker på at flesteparten på Sonen mener det samme som meg :) Men ja selvfølgelig om det går bra så bobler det nok litt ekstra over :lol: Men går det dårlig så får hunden like mye ros og oppmersomhet for det :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige bilder :ahappy:

Og jeg er litt der og at jeg er glad ingen tar av meg hehe, ett av mine lykkeligste øyeblikk var vel under NKK Oslo da Jolie 14 måneder ble 2.btk, fikk storcert og ble Cruftskvalifisert. Fikk kommentaren da jeg sjanglet ut med lett skjelvende hender "du e jo heilt grå i trynet" :lol:

Hadde et tilsvarende da hun 10 måneder tok sitt første BIR og så ble BIG3, jeg hadde vel tidenes mest demente smil.. Nei, jeg er mer enn litt glad enkelte øyeblikk ikke er blitt foreviget på film eller minnebrikke *fnis*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ikke helt fram av bildet at jeg nesten dør av lykke her, så dere får bare tro meg når jeg sier det!

SymraBISunghund.jpg

Symra tok tispecertet og ble BIS unghund på en stor spesialutstilling. Hun ser fryktelig ut på bildet, sånn objektivt, men jeg elsker dette bildet likevel jeg. Ove Germundsson kalte henne en "oerhört vacker tik", den setningen kommer jeg nok aldri til å glemme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
×
×
  • Opprett ny...