Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Gubben mener det holder med en hund..

Kan jeg få deres beste argumenter for at to hunder er bedre enn en?! ;)

Jeg er enig med deg, selv om jeg kun har hatt en. De har jo selvskap med hverandre da.

Hørte et ordtak som jeg syns var bra en gang. Å ha to små valper samtidig er dobbelt arbeid! Å ha en voksen hund og en valp er halve jobben med valpen (viss den voksne da er godt oppdratt;-))

En ung hund gir en eldre hund mer liksglede og holder den eldre ung, en yngre hund har en rollemodell i den eldre, den vet reglene i huset.

Så har de jo selskap med hverandre. Hunder leker på en annen måte og gir noe vi ikke kan gi en hund. Viss jeg får muligheten vil jeg helt sikkert ha to eller evt 3 en gang.

Edit; var kanskje litt uklart, men personlig ville jeg ikke fått to unge valper samtidig, men jeg vil gjerne få en valp når den første begynner å bli voksen, elller er eldre. Å adoptere en voksen hund når du har en voksen bør også være bra, men jeg ville la de møte hverandre først da og se at kjemien er der, har inntrykk at det som oftest går bra.

Endret av 13de
  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med deg, selv om jeg kun har hatt en. De har jo selvskap med hverandre da.

Hørte et ordtak som jeg syns var bra en gang. Å ha to små valper samtidig er dobbelt arbeid! Å ha en voksen hund og en valp er halve jobben med valpen (viss den voksne da er godt oppdratt;-))

En ung hund gir en eldre hund mer liksglede og holder den eldre ung, en yngre hund har en rollemodell i den eldre, den vet reglene i huset.

Så har de jo selskap med hverandre. Hunder leker på en annen måte og gir noe vi ikke kan gi en hund. Viss jeg får muligheten vil jeg helt sikkert ha to eller evt 3 en gang.

Edit; var kanskje litt uklart, men personlig ville jeg ikke fått to unge valper samtidig, men jeg vil gjerne få en valp når den første begynner å bli voksen, elller er eldre. Å adoptere en voksen hund når du har en voksen bør også være bra, men jeg ville la de møte hverandre først da og se at kjemien er der, har inntrykk at det som oftest går bra.

Jeg har nå valp og en unghund, og jeg skjønner veldig godt hvorfor man anbefaler at det bør være minst 2 år mellom hver hund.. For jeg har så godt som to valper i hus og det kan være innimellom "litt" interessant :P

Skrevet

Gubben mener det holder med en hund..

Kan jeg få deres beste argumenter for at to hunder er bedre enn en?! ;)

Som jeg ser det er det ikke noe godt argument for å ha to hunder hvis du ikke driver med hund på en eller annen måte. Sånn fornuftsmessig kommer det jo helt an på hvor aktivt liv dere har og hvor fylt hverdagen deres er i utgangspuktet, synes jeg. Skal man ha hund/hunder bør man ha god tid :( Det var fornuften som snakket :D

Jeg skal skaffe hund nr. 2 nå, min eldste sønn er ute av huset, yngstemann er 14 år og, så nå synes jeg det passer med hund nr. 2. Har en hund på 5 år fra før. De andre i familien ser ikke poenget med ennå en hund, men jeg bare kjenner på meg at det må bli sånn :blink: og jeg innrømmer gjerne at jeg gjør det for min egen skyld. Det er ikke noe selvfølge at hundene kommer til å gå godt sammen, noe jeg håper, selvfølgelig. Hvis en ikke skal bruke hundene til noe, utstilling, jakt eller andre aktiviteter er det kun en følelsessak. Ingen MÅ ha to hunder! Ingen MÅ ha mange unger, heller, men folk får det jo allikevel :D

Tenk litt på det praktiske, men det er helt greit å ønske seg en hund til bare for at du har lyst, synes jeg, men hvordan du skal argumentere overfor mannen din...kommer an på hvor rasjonell han er, hvordan "maktfordelinga" mellom dere er, - gi ham tid til å venne seg til det, så skjønner han hvilken vei det går :D Min har stilltiende akseptert at jeg har bestemt meg og så er det jeg som har jobben med hund og unger, også, så han kan ikke klage på det :huh: Lykke til :sorcerer:

  • Like 1
Skrevet

Vi driver litt med utstilling, og så skal vi straks i gang med å trene lydighet :) iallefall begynne så smått med rallylydighet om ikke annet. :) og så trener vi litt rundering :)

Tid ja, snakk om prioriteringer for meg iallefall :) Kan jeg ofre to av de fire timene på kvelden der jeg ellers kun sitter på facebook liksom? hmm.. ja tror det ;)

Jeg har små barn, 2 1/2 og 5 år, og en mann på sjøen, men jeg klarer ikke helt å se hvor det blir MER arbeid sånn når man først blir ferdig med den verste valpetiden, hunden(e) må jo luftes uansett, de må få turene sine, og treningen tar vi både hjemme og på hundeklubben..

jeg vet ikke jeg, jeg _klarer_ meg jo med en hund, men jeg vil ha to lell.. :angel:

  • Like 2
Skrevet

Skjønner deg godt at du har lyst på to hunder. :D Det har jeg også :P Med to hunder så blir det også dobbelt mye med glede :D Og hundene har en annen hund de kan leke med. :D

Klarer meg sikkert med en hund jeg også men vil ha to :P Er jo bare sånn. Jeg skal nok få en ny hund om en god stund da den jeg har nå er 1,5 år og vil vente til hun er voksen :)

Skrevet

Forstår deg veldig godt, men min erfaring er at det ER mer arbeid med to ;) Imponert over deg som har kapasitet til både småbarn og hund mens mannen er bortreist! :) Her i huset er det litt motsatt; mannen vil uten tvil ha én til, mens jeg er mer nølende.

Skrevet

Om det blir mer arbeid med to hunder kommer helt an på hva slags hunder du har/vil ha, og hvilke planer du har for de. Skal du bare ha familiehunder eller turkamerater mener jeg at det er akkurat det samme om du har en eller to hunder. Man har jo med seg begge hundene ut, har du aktive hunder kan du f.eks. koble de sammen og kjøre med de. Da får begge trim samtidig. Kos er veldig enkelt med to hunder om man har to hender. Tre hunder som skal ha kos samtidig blir derimot bråk...

Men, om du har tenkt til å trene/konkurrere med begge hundene i lydighet, utstilling, agility etc, så tar to hunder dobbelt så lang tid som en hund. Dessverre så skjønner de ikke så mye mer av å se på andre trene, så da må man vel legge ned tid i begge to.

Selv har vi tre hunder. To er pensjonert og tar ikke så stor plass. En er ung og veldig aktiv. Vårt problem blir da at de gamle dachsene ikke klarer å henge med på tur i terrenget med fuglehunden. Omvendt blir en fin liten tur for dachsene for lite mosjon for fuglehunden. Så et lite tips er å skaffe seg to hunder med ca. samme størrelse, framkommelighet og turinteresse.

Skrevet

Det er en Staff til det er snakk om :) Jeg føler i grunnen det er litt viktig å ha en artsfrende i hus :) vi har tre katter også, som jeg ser har godt av å ha hverandre :)

Lydighetstrening o.l. tar man jo "bare" en og en hund. De fleste jeg trener sammen med har mer enn to så det skal ikke være det største problemet.

Atlas blir 2 år i juni og det er ikke snakk om å dra en hund i hus NÅ liksom.. Kullet som muligens er aktuelt er ikke laget en gang enda, de går å venter på løpetid, og kanskje det ikke blir fra dette men neste i stede, så jeg har ikke en klar plan. Men jeg gidder liksom ikke kontakte oppdrettere, uten at jeg har ryggen fri og må ha en helsikes krangel fordi det haster og valpen allerede er født.

Skrevet

Forstår deg veldig godt, men min erfaring er at det ER mer arbeid med to ;) Imponert over deg som har kapasitet til både småbarn og hund mens mannen er bortreist! :) Her i huset er det litt motsatt; mannen vil uten tvil ha én til, mens jeg er mer nølende.

Jeg lever i den troen at ting blir som man legger til rette for at det blir :) Jeg jobber heller ikke mer enn 40% akkurat nå så TID er vel det minste problemet akkurat nå for tiden :) og ganske langt frem i tid.

Skrevet

Du får gjøre som min far gjorde med min mor (som ikke ønsket hund), ta de med til valpebingen :D

hehe.. Mannen her er godt klar over at de er ikke sånn for alltid, så tror ikke det vil funke :P

Nei, vi får vel bare ha oss en prat (igjen) men denne gangen skal jeg kunne argumentere litt bedre :)

Skrevet

hehe.. Mannen her er godt klar over at de er ikke sånn for alltid, så tror ikke det vil funke :P

Nei, vi får vel bare ha oss en prat (igjen) men denne gangen skal jeg kunne argumentere litt bedre :)

Lykke til!

Skrevet

Her kom nr tre ganske lett.

"Du, Yodel har importert en nydelig basenjihannhund fra Brasil og lurer på om den kan være litt hos oss" Vi henter Rio, mannen i god tro om at dette er midlertidig, jeg viste hele tiden at Rio skulle bli om alt klaffet, mannen bare godtok det og han har egentlig ikke spurt siden.

Jeg tror han egentlig viste det innerst inne :P

  • Like 3
Skrevet

Her kom nr tre ganske lett.

"Du, Yodel har importert en nydelig basenjihannhund fra Brasil og lurer på om den kan være litt hos oss" Vi henter Rio, mannen i god tro om at dette er midlertidig, jeg viste hele tiden at Rio skulle bli om alt klaffet, mannen bare godtok det og han har egentlig ikke spurt siden.

Jeg tror han egentlig viste det innerst inne :P

Det er vel det man på godt norsk kaller "kvinnelig list" kanskje;-)

Skrevet
Her kom nr tre ganske lett.

"Du, Yodel har importert en nydelig basenjihannhund fra Brasil og lurer på om den kan være litt hos oss" Vi henter Rio, mannen i god tro om at dette er midlertidig, jeg viste hele tiden at Rio skulle bli om alt klaffet, mannen bare godtok det og han har egentlig ikke spurt siden.

Jeg tror han egentlig viste det innerst inne :P

Hihi... Så bra :D

Her vil jeg egentlig ha et klart svar, et JA svar før tispa blir parret.. Det blir for mye stress om jeg får en "tidsfrist" for å klare å overtale mannen liksom.. :/

Skrevet

Jeg har en valp på 11 uker nå, og en voksen hund på snart 4 år.

Det ER mye jobb med valp, selv om man har voksen og grei hund i hus fra før. Faktisk synes jeg det blir mye mer jobb en periode, for valpen skal ha sitt av aktivering og læring, og den voksne skal jo også ha sitt.

Jeg har hatt to hunder før, og med to voksne med noenlunde samme størrelse og behov, så synes jeg ikke det er mer jobb. De har selskap i hverandre, er på tur sammen, kommuniserer på sitt vis (og det er veldig gøy å se på). To hunder som går godt sammen, har altså stor glede av hverandre.

Valpen min blir også på samme størrelse som min voksne, og de er noenlunde like typer med samme behov. De har mye glede av hverandre nå også, og jeg ser at den voksne virkelig har blomstret opp etter en periode som enehund. Hun er mer aktiv, vil være med fra morgenen av istedet for å sove lenge, og jeg ser hun trives veldig godt med en hund til i hus igjen.

Det er masse kommunikasjon mellom dem, som vi mennesker ikke kan erstatte. Jeg ser at hun lærer opp valpen f.eks på når det er greit å ta ting, når det er greit å leke, hun lærer den grenser osv. De bytter på bein, leker, tar godbitsøk sammen osv. Hun lærer han god hundeoppførsel, rett og slett.

Så for valpen er det veldig verdifullt med en voksen hund i hus.

Jeg synes ikke at en voksen hund avlaster MEG i det jeg må ta meg av med valpen. Men valpen får et veldig godt utgangspunkt i samvær med hunder når det gjelder språk og god oppførsel

Når han blir større, og vi kan dra på skog-og fjellturer, vil de nok trimme hverandre bra gjennom lek og løping. Lydighetstrening blir dobbelt opp, men det er helt greit.

Skal du ha to hunder, bør du også tenke på dette med kjønn og at de skal gå godt sammen. Staffen kan jo ha samkjønnsaggresjon, og selv om det går fint med hunder man møter ute, så er det ikke sikkert det gjør det når to av samme kjønn skal bo sammen.

Jeg har skaffet hannvalp nå, har en tispe fra før, ettersom det også er noe samkjønnsaggresjon hos min rase. Vil rett og slett ikke ta sjansen på at det går dårlig.

Med tispe og hann i hus, så blir det jo ofte et leven i løpetida. Men heller det enn at de ikke fungerer sammen til hverdags.

Skrevet

Men, om du har tenkt til å trene/konkurrere med begge hundene i lydighet, utstilling, agility etc, så tar to hunder dobbelt så lang tid som en hund. Dessverre så skjønner de ikke så mye mer av å se på andre trene, så da må man vel legge ned tid i begge to.

Dette syns ikke jeg er noe problem ihvertfall. Hunden må jo ha pauser også, og mens den ene hunde har pause, kan man trene den andre :)

Skrevet

Hihi... Så bra :D

Her vil jeg egentlig ha et klart svar, et JA svar før tispa blir parret.. Det blir for mye stress om jeg får en "tidsfrist" for å klare å overtale mannen liksom.. :/

Næh, trenger man det da? :lol: Seee, så søte valper, de er leveringsklare da og da, pleas, pleas, pleas! Funker gull hver gang, tilslutt blir han lei masinga :lol:
Skrevet

Dette syns ikke jeg er noe problem ihvertfall. Hunden må jo ha pauser også, og mens den ene hunde har pause, kan man trene den andre :)

Dobbeltposter jeg. sånn har jeg gjort det, når jeg har trent agility med Tuva så har jeg tatt ut en av de to andre i pausene hennes og trent litt diveres ;) Det blir jo kjedelig å bare skravle og drikke kaffe i pausene :lol: Ellers har jeg alle 3 med på tur, enten aleine eller med C. Men da går jeg steder hvor dem kan løpe løs. Jeg kunne aldri hatt bare 1, det er kjedelig det :lol: Nå kommer det jo forhåpentligvis en til snart, så da blir det 4, men det er kanskje maks grensa.
Skrevet

Jeg tenker at med slike valg som dette, som tross alt har ganske store konsekvenser rundt hvordan man velger å leve, så skal man ikke måtte overtale partneren sin. Å kjøpe hund er et stort ansvar, og begge parter bør være klare på at dette er noe de ønsker.

I mitt forhold er det naturlig at vi trenger ja fra begge parter for å gjennomføre de store valgene. To ja = ja, Ett nei = nei.

Men vi strekker oss også langt for at den andre skal få det slik den ønsker, så det nei'et blir respektert uten noe særlig overtalelser eller diskusjoner. Det funker derfor veldig bra for oss.

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenker at med slike valg som dette, som tross alt har ganske store konsekvenser rundt hvordan man velger å leve, så skal man ikke måtte overtale partneren sin. Å kjøpe hund er et stort ansvar, og begge parter bør være klare på at dette er noe de ønsker.

I mitt forhold er det naturlig at vi trenger ja fra begge parter for å gjennomføre de store valgene. To ja = ja, Ett nei = nei.

Men vi strekker oss også langt for at den andre skal få det slik den ønsker, så det nei'et blir respektert uten noe særlig overtalelser eller diskusjoner. Det funker derfor veldig bra for oss.

Ja, jeg skjønner det.. Men bør ikke mine VELbegrunnede argumenter bli møtt med noe mer enn "nei, vi skal ikke for jeg vil ikke, så derfor vil jeg ikke snakke om det?"

Skrevet

Ja, jeg skjønner det.. Men bør ikke mine VELbegrunnede argumenter bli møtt med noe mer enn "nei, vi skal ikke for jeg vil ikke, så derfor vil jeg ikke snakke om det?"

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...