Jeg vil ha to!

[Jeenie]

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv.

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Ligger mer under her på hvorfor jeg ikke "gir meg".

Jeg har selv strekt meg langt og enda lenger for at han skal kunne følge sine hobbyer og drømmer..

Jeg synes virkelig det skal gå begge veier..

[Jeenie]

Nei, han vil jo ikke, så enkelt er det. Det er ikke alltid man kan begrunne så glupt hvorfor man vil eller ikke vil.

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

[13de]

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Det høres litt trist ut. Da må du prøve å nullstille deg tror jeg. Virkelig si det rett ut at du føler at han ikke lytter og at det er veldig viktig for deg å diskutere dette. Det har vel mer med mellommenneskelige ting enn valper å gjøre. La han forstå at du vil snakke om dette, uten at han føler seg truet. Jewg håper at dere kan bli enig, at han kan se hvor viktig det er for deg. Kanksje kan du si det er ditt ansvar, at han ikke behøver å gi noe mer, at er ansvarlig? Lykke til uansett!

[lucy]

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

[13de]

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

[Jeenie]

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20

[lucy]

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Eeeh, hae...

[13de]

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20

Jeenie, jeg håper det blir en god samtale! Prøv å vær ydmyk, men si klart hva du mener, at du trenger en samtale. Jeg ønsker deg alt mulig hell, og sender deg styrke fra meg!

[Mari]

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Da ville jeg forsøkt å tenkt litt på grunnene til at han reagerer slik, og ikke minst åpnet for at jeg kanskje kan ha bidratt til det også. Det kan være mange årsaker til at han ikke vil gå inn i en diskusjon. At han føler seg overkjørt, at han føler han ikke blir hørt, at han føler det ikke nytter, at han er konfliktsky og synes slike diskusjoner er ubehagelig, at han føler at han ikke skulle trenge å ha innfløkte grunner til å ikke ønske en hund til, ja, det er noen mulige. Jeg kjenner jo ikke dere.

Jeg ville lagt hundediskusjonen til side og heller fokusert på hvorfor kommunikasjonen skranter når det kommer til dette, for jeg tipper at årsakene til at du ikke får det oppgjøret du ønsker deg ikke handler like mye om hund som om andre ting.

[Djervekvinnen]

Jeg er enig med Mari. Det er like viktig at begge to ønsker to hunder, fordi to hunder blir liksom "litt mer", og det legges merke til. Han vil involveres om han vil eller ikke, og det er umulig å bare si "jeg melder meg ut", fordi hunder er en så stor del av hverdagen. Det er mye lettere om begge er på laget og kan samarbeide. For to hunder (særlig valp og voksen) krever ulik aktivitet. Da må man kunne samarbeide og dele på jobben. Og hunder skal være til glede for alle. Tror ikke samlivet vil ha godt av at 1 ikke vil ha hund, for da kan det lett bli gnissinger og krangling. Det er bare sånn generellt snakk Det er mer jobb med to kontra en hund.

Håper dere finner ut av det, og at du får din samboer til å ha lyst å få en til hund Kan være lurt å ikke mase, men at dere sammen ser på hunder og valper, kanskje han har lyst på en annen rase? Omplasseringshund? Hør litt hva han kunne tenkte seg, eller om han er helt anti hund. (da bør han jo generellt sett være litt lei hund da, får jeg følelsen av)

[PsychoLynx]

Jeg har små barn, 2 1/2 og 5 år, og en mann på sjøen, men jeg klarer ikke helt å se hvor det blir MER arbeid sånn når man først blir ferdig med den verste valpetiden, hunden(e) må jo luftes uansett, de må få turene sine, og treningen tar vi både hjemme og på hundeklubben..

jeg vet ikke jeg, jeg _klarer_ meg jo med en hund, men jeg vil ha to lell.. :angel:

Nå har jeg ikke lest resten av svarene her. Så kommer noe dobbelt, så shit au

Men, to hunder trenger dobbelt så mye tid til trening. Joda, den ene skal ha pause, så kan du trene den andre. Men hva om du egentlig kunne tenkt deg den pausen selv?

Og sånn som i hundeklubben her har vi feks 1 t med miljøtrening... det er egentlig fint det, for en hund.... det blir nesten bare stress med to. 30 min (inkl bytting av hund, lufting av den som kommer ut som nr to osv), så er det ikke mye trening igjen pr hund.

Jeg er super fornøyd de få gangene gubben gidder å bli med med den ene hunden, eller noen kan ta den ene for meg

MEN, når det er sagt... Jeg vil IKKE gå tilbake og kun ha en hund!! For DET samspillet disse to har, det er herlig! Og de leker med hverandre, har selskap i hverandre, orker ikke jeg å gå tur en dag, så kan de leke sammen, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet.

Det går riktig nok dobbelt så mye av alt med mat, veterinærutgifter osv, men har man tatt dette med i beregningen, så hadde jeg ikke vært i tvil. To hunder sammen er perfekt! (men jeg vil IKKe ha tre... desverre... for jeg vil egentlig at eldste snuppa mi skal få være forbilde for en valp... pokker... )