Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og samboeren (Fredrik, og som jeg ler når jeg ser tråden til katten Fredrik :D ) har en kattunge, Sushi, på litt over 5 mnd. Hun er nå sterilisert og ID-merket, og hun vil ut og utforske verden! Hun river snart ned veggene for å komme se ut! Vi har en veranda, som er i 2. etasje, og vi har latt henne bli med ut dit for å utforske litt mens hundene har vært i hagen, men nå er ikke det bra nok lenger. Jeg holdt på å miste henne til den store nedenforverdenen halv ett i natt, litt halvpanisk var jeg, da.

Uansett, vi må vel snart innse at det er på tide å "la henne gå". Men, hvordan gjør man det, i praksis? Det jeg tenker er et pluss for oss, er at det begynner å bli kaldt nå, så kanskje hun ikke vil være ute så lenge om gangen. :P Men hvis hun skulle gå seg bort, så er det jo verre. Hun er jo veldig glad i oss, og hun kommer løpende når vi roper, men jeg vet jo ikke om det gjelder ute også. Og jeg vet ikke om vi ville klart å holde henne i nærheten, om hun først ville utforske masse.

Hjelp, hvordan gjør man dette?

Skrevet

...det jeg alltid har gjort er små turer i hagen først, og følge med at pusen ikke går for langt,

katter har ikke god stedssans før de er nærmere ett år gamle,

jeg passer alltid på at katten får gå inn og ut selv, så den lærer seg veien,

bærer den aldri med meg for så å sette den ned, for det kan bli forvirrende når den ikke

vet hvor den kom fra. Det som har skjedd her med den siste pusen er at han begynte å bli med oss på tur,

og da har han alltid blitt med hele runden og også hjem igjen..

Det var en periode han syntes dette var altfor hyggelig, og da jeg skulle gå lenger enn han bør en gang,

ble han helt med til togstasjonen med meg og hundene, da tok jeg han på armen, stappa han i bilen og kjørte han hjem :lol:

Så i en periode så stengte jeg han inne når jeg skulle gå lengre turer med hundene så han ikke gikk seg bort..

Men nå har han lært, og er kun med på de faste korte lufterundene som han kan veien på :)

Det har fungert greit med alle kattene vi har hatt :)

  • Like 1
Skrevet

Har også bare hatt den med ut når jeg er ute i hagen! Aldri sluppet alene før de nærmer seg et år pga stedsansen! Dukket masse kattunger opp i hagen min når jeg var ute med pus, for de hørte jo han og kom løpende!

  • Like 1
Skrevet

Enig. Vær ute sammen med henne til å begynne med. Ta med godbiter og leker og tren på innkalling, og også at pus skal holde seg i nærheten. En 5 mnd gammel kattunge ville jeg ikke latt være ute på egenhånd, da skal det ikke mye til før de roter seg vekk. Kattunger lar seg lett distrahere, løper etter noe, og har da glemt hvor de kom fra, og tusler videre. Vips, borte.

  • Like 2
Skrevet

Okei, men vi har ganske stor hage, hva om hun plutselig bare finner ut at hun skal løpeløpe vekk og kikke på andre ting? Er det jeg er så redd for, det er ikke inngjerda her, så er jo ikke noen steder hun må stoppe og tenke seg om, slik at vi rekker å ta henne (er ikke sikkert det her noen gang vil bli noe problem, men tenk om atte hvis om atte, ikkesant). :P

Skrevet

Gjør som de sier over her du,følg henne ut og vær sammen med henne.Lek med henne,la henne klatre i trær og bli kjent med uteområdet sitt.

Ikke løp etter henne om hun går for langt,ha med godis og lokk henne tilbake.Ikke slipp henne ut hvis du skal bort,sånn i tilfelle det tar tid å få henne inn igjen. :thumbs:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Derfor godbiter og leker, slik at du kan få oppmerksomheten hennes igjen. Leker typ denneer veldig populære til utendørsbruk, gjerne noe med raslelyd inni seg, slik at hun hører leken selv når hun snur hodet vekk. Når hun da kommer til deg, så roper du navnet hennes, og leker masse med henne og gir godbiter. Da lærer hun seg etterhvert at det lønner seg å komme når du roper :)

Og ikke vent til hun er i enden av hagen med å rope, start når hun er en halvmeter fra deg omtrent, bare med hodet "feil vei". Ikke la hun komme langt vekk før du prøver å få kontakt, da blir det mye vanskeligere å fange interessen hennes.

Edit: la til noe.

Endret av Puttiva
  • Like 1
Skrevet

Da vi hadde katt for hundre år siden tok vi kattungen i bånd (T-sele) ute de første gangene, slik at den skulle kunne bli kjent med omgivelsene sine uten at vi trengte å bli redd for at den skulle stryke til skogs eller forsvinne under noe. Etterhvert så fulgte vi bare etter den rundt litt så vi kunne holde øye med den, til vi følte oss trygge på at han fant veien hjem igjen.

Han pleide å være grei på å komme når vi ropte på ham, men det som funket aller best var å rasle med aluminiumsfolie, for aluminiumsfolie=innpakket fisk :P

  • Like 1
Skrevet

Absolutt mulig å venne dem til sele og langline (ville kanskje brukt hyssing e.l. på en kattunge for at det ikke skal bli for tungt). Når de er ute er tankene så mange andre steder, at de bryr seg knapt. Selvsagt individuelt, men skader ikke å tilvenne pus det.

  • Like 1
Skrevet

Før kattane våre vart kastrerte, så gjekk vi tur med dei i nabolaget i bånd for og gjere dei noko lunde kjent. Ingen av våre som har rota seg vekk enda, og dei er vel på 8 og 10 år no trur eg :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har ikkje hatt problem med at nokon av våre kattar har forsvunne. Har gjort det litt gradvis, som nokre har nemnt, med å ha vore med dei ut i hagen og fulgt litt med, men vi har ikkje sprunge etter dei om dei skulle finne på å gå seg ein tur på eigen hand. Dei har alltid kome attende :) . Men ja, ta han med ut i hagen, la han gå laust, ha med litt NAM (skinke, ost, det han likar best) og ta det som det kjem :ahappy: .

Elskar namnet (Sushi) :lol: .

  • Like 1
Skrevet

Mine puser vil ikke ut de. Men når milomann blir snippet og stor nok så skal han få gå ut sammen med oss og jentene.

Han har ramlet ut av vinduet en gang alt (førsteetasje) og poff ned i snøfonden under vinduet, kom en litt forskrekket og skrekkelig stolt milo inn igjen. :lol:

Skrevet

Jeg putta på langline. :lol: Frost var utholdelig slitsom en periode, og da gikk vi ut i hagen. Enten tråkka vi rundt, eller så satt jeg meg med et blad, og bandt fast pus i langlina. :lol: Det fungerte veldig fint altså, en periode hvertfall. Jeg tok han også med på tur med bikkja, men da satt han stortsett på armen. Ikke tolmodighet. :aww: Etterhvert som han ble for stor til å gidde det, fikk han gå løs i hagen, mens vi var med.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...