Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo nå to hunder. Den ene er vant med hjemmefra (Chess) å ikke ligge i senger. Den senere tiden har det blitt slækkere på hennes regler, så nå får hun tidvis være i sofaen. Hjemme hos mamma sover hun i stua/gangen alt ettersom hvor hun vil ligge, men døren til soverommet er stengt. Hos meg sover hun i en hundeseng på gulvet.

Minihunden er over alt. Senga, sofaen, you name it. Jeg kan til dels si jeg angrer på at jeg har latt henne sove akkurat der hun vil, men samtidig er hun så liten og gjør så lite ut av seg at det ikke plager meg. Chessea breier seg voldsomt ut i forhold. En portis er ganske mye større og drassr med seg mer sand.

MEN. Skal jeg ha ny valp (portis) skal den bo hos meg permanent. Det jeg da lurer på er - ville det vært fair av meg å tillate Leja (Chessea kan jeg nekte, da hun "godtar" å ligge i hundeseng også) å være i seng/sofa, men ikke nye hunden? Hva gjør dere andre? :) Oppfatter hunder "urettferdighet"?

Jeg tenker at det kan være en fordel å la mini få være i sofaen for å få fred fra en valp og, nemlig.

Skrevet

Jeg tenker at det er vel ikke vanskeligere enn å være konsekvent, her som overalt ellers. Pga. størrelsesforskjell har vi også ulike regler for hundene i forhold til hva de får lov til og hvor de får være.

Skrevet

Vi har også ulike regler for hundene. De store får ikke være på soverommet om natta med mindre vi spør om de vil, mens kasko nesten alltid er der. Snusern har endel særregler som de to andre ikke har, og litt sånt. :lol: Ingen som har klaget, enda.

Skrevet

Mine har forskjellige, Dvs Rio gjør som han vil, Tesh får ikke lov til så mye inne (stor hund) og Kua får gjøre så og si som hun vil inne (minihund).

Tror ikke de egentlig tenker over det jeg.

Skrevet

Godt å høre at flere har det sånn. Jeg tenker så mye, jeg. Så har tenkt på dette og. Hehe

Vil gjerne at nye valpen skal være mindre avhengig av å være i samme rom som meg hele tiden, så er nødt for å ha konsekvente regler. Også selv om jeg kunne tenke meg å ha Leja mer på gulvet så har jeg ikke samvittighet til å endre hennes regler kjenner jeg :P jeg er blaut!

Skrevet

Hadde jeg skullet ha 3 papillons hadde det vært samme egentlig. Men portiser er litt all over the place, så jeg tror å ha en portis til i sofa og seng blir strevsomt og irriterende. :P

Takker for tilbakemeldinger :) Det bør gå bra ser jeg! Jeg må øve meg på å være konsekvent. Jeg er ikke god nok på det..

Skrevet

Foreldrene mine sine hunder har for det første hatt forskjellige regler gjennom oppveksten sin, og har nå forskjellige regler hos meg og hos dem.

Hos meg er egentlig alt lov, hos dem er sofa og seng ute av bildet. Alt funker fint der, må bare ha en liten overgangsfase hver gang det er endring i regler, eller de skal til meg f.eks.

Skrevet

Jeg kan ikke se noen grunn til at ulike regler ikke skulle gå sånn rent ovenfor hundene. Jeg er mer usikker, basert på meg selv, hvorvidt man klarer å følge opp ulike regler konsekvent.... Her i gården har det iallefall sklidd helt ut etter at jeg og bikkja flyttet hjem til mamma og pappa. Nå får Rex omtrent ligge alle steder utenom senga mi, det var ikke aktuelt før men personlig syntes jeg det var vanskelig å holde han unna det når de andre hundene fikk lov. Han spør fortsatt pent om tilatelse for å komme opp i sofaen forran tven, men ellers lever han vel ganske likt som den andre hunden.

Det eneste jeg kan se for meg at blir et problem med ulike regler i forhold til hundene er visst den yngre hunden på et tidspunkt havner over den eldre på rangstigen. Vanligvis er jo de "eldste eldst", men om dette skulle skifte når alderen blir rett kan det jo hende at junior ikke aksepterer at senior, som er lavere på rang, får større frihet... Men igjen er vel eieren regelsjef uansett... så med mindre du får en ekstremt vanskelig valp tror jeg det skal gå helt fint :)

Skrevet

Jeg har ikke så mye regler for jentene inne, fordi de er jo bare der.

Hadde jeg hatt en hund som krevde andre regler enn de røde farene, så ville saken selvsagt stilt seg annerledes, og så lenge alle hundene får den stimuli, struktur og kjærlighet jeg føler de trenger, så hadde jeg ikke hatt noe problem med å ha ulike regler. :) Du gjør jo det du kan for at hverdagen skal bli smidigst mulig. :)

Skrevet

Mine hunder har ikke så mange regler inne. De skal være rolige og oppføre seg fint, det er det eneste. Jeg hadde ikke klart å hatt kun den ene i sofaen og sengen feks. Her har de like regler, enkelt og greit :)

Skrevet

Her råder Kardemommeloven.

MEN Asti har laget egne regler for seg selv han *ler* Ingen andre som følger dem, kun han. I følge han så sitter man å venter på maten til jeg har sagt "vær så god". Vil man i sofaen, så må man vist spørre pent. Så da setter han seg hos meg og ser på meg til jeg sier "kom da" Rare rare dyret mitt

  • Like 2
Skrevet

For hundenes del spiller det nok ingen rolle vil jeg tro - men JEG klarer ikke la den ene være i seng og sofa og ikke den andre. Da får jeg så fryktelig dårlig samvittighet for den stakkaren som er igjen på bakken ... :P De reglene jeg har er at de skal være rolige inne, ikke bråke eller herje og ikke være i sofa eller seng med mindre de blir invitert opp. Det fungerer veldig greit.

Skrevet

Hvorvidt jeg klarer å håndheve ulike regler eller ei får tiden vise. Problemet med å ha en papillon og en til to portiser i sofaen er at jeg ikke får plass til å sitte der selv, så det må rett og slett bare være sånn. De får ligge der når jeg ikke er der i såfall, med teppe. Senga er uansett uaktuelt. Portispels drar med seg enorme mengder dritt. Leja syns ikke engang når hun ligger der :P

Skrevet

Reglene her er vel de samme, men de får jo forskjellig oppmerksomhet, uansett. Fibi må sitte når ting og tang passerer. De andre følger jeg ikke med på, engang. Likevel sitter de som regel ganske kjapt, de også. Alle får godbit når Fibi er flink :D Scilos blir kalt inn mye oftere enn de andre, fordi han stikker fort etter vilt (altså han lukter et eller annet og stikker. Jeg får ti redde minutter, der jeg forstiller meg all verdens skrekkscenarioer. Jeg har faktisk aldri SETT viltet, men trekker slutninger som er rimelig sannsynlige) Alle kommer når jeg roper på èn og alle får godbit og blir sendt ut igjen. Tinka går stort sett løs, mens de andre går mye i bånd. Hvor de befinner seg innedørs, blander jeg meg ikke borti. Alle har tilgang på senga og ligger vel stort sett der.

Skrevet

Jeg hadde ikke klart å ha den ene i sofaen og ikke den andre, det hadde jeg syntes var urettferdig.

Det er derfor jeg opprettet denne tråden. Fordi at JEG synes det er urettferdig. Men jeg tror eeegentlig ikke hunder føler urettferdighet slik vi gjør. Jeg har allerede ulike regler ift senga. Chessea ligger i senga si på siden av min, Leja ligger i min seng. Det er bare sånn det er, og jeg merker ingen form for sjalusi fra Chessea sin side egentlig.

Men igjen - det blir spennende å se om jeg klarer håndheve ulike regler. Det med sofaen løser seg jo selv - det er ikke plass til alle!

Skrevet

Her i huset er det urettferdige regler. Doffen får ikke plage kelpien, Doffen må høre etter når jeg ber han gå vekk fra hun, Doffen må ligge om han blir for ajaj, Doffen må stå bak gjerdet og være adskilt om han ikke klarer å høre etter på ligg kommandoene. Doffen får ikke hoppe og sprette inne, Doffen får ikke ta rennafart opp i sofaen, Issi får lov til å være i sofaen, Doffen får ikke med mindre han klarer å ligge i ro. And the list goes on :aww: Grunnen er såpass enkel at han er en hannhund i sin verste periode og da blir det nazi regime. Ser ikke noe galt i det i det hele tatt.

Amiga og ISsi hadde vel ca like regler, men Amiga hadde noen ekstra, Foxi og Issi har samme regler osv. Men ikke så noe er skrevet i stein, går på feelingen. Men veldig mange ting er veldig konsekvent for en stakkars doff :aww::lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...