Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbånds skade, hvorfor?


Stine
 Share

Recommended Posts

Det virker som om det er en boom med Staffer som må operere korsbåndene sine i år, folk forklarer det med at mange har for dårlige vinkler bak. Men jeg har da sett hunder som er overvinklet, normal vinklet og dårlig vinklet ha dette problemet. Så jeg har faktisk litt vondt for å tro det. Jeg heller kanskje mer mot at det er noe arvelig? Har dere noe svar på dette?

Jeg har jo selv en som er veldig dårlig vinklet, og det er de fleste i det kullet der. Men ingen har problemer med korsbåndene, og min har ihvertfall herjet i skogen siden ung alder.

Fortell alt dere vet om korsbånd, jeg er nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også nysgjerrig! På dobermann har jeg inntrykk av at dette er ganske vanlig. Har hørt om ganske så mange som har hatt trøbbel med dette. Begge min inkludert. På greyhound høres det lite om dette. Så jeg lurer på om det kan ha noe med arv å gjøre. Dårlige knær er ikke å spøke med (men tas det hensyn til og sjekkes?).. Men at aktivitet i seg selv skal være eneste årsak, ville jeg ha tvilt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du patella sjekk? Det blir fler og fler som gjør det, men henger det sammen med korsbånd? Veldig interresant tema, men jeg finner liksom ingen som kan mye om det.

Hvorfor er det noen raser som er mer utsatt enn andre? Tydeligvis Dobermann, Staff også har jeg hørt at det er vanlig hos Boerboel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilke tester man kan gjøre iforhold til knær.. Hadde vært en fordel om det fantes noen måter så dette kunne ha blitt gjort. Rønken kan visst se visse endringer i knær, så det kunne kanskje vært en mulighet når hunden var litt eldre å rønke før avel. Men det er vanskelig. Noen får ikke problemer før senere uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker jeg er nysgjerrig på dette selv! Var ei i avisen som samlet inn donasjoner fordi hun selv ikke hadde råd til operasjon når BEGGE hundens korsbånd hadde røket!

Venninen min sin røk først det ene for noen måneder tilbake, og har røket det andre for et pr uker siden! Dyrlegen sa at det virket rett og slett som at hundene ble "overavlet" til å være kraftige muskerbunter og dermed greide rett og slett ikke leddbåndene den påkjenningen som musklene ga den! Og mtp faren og de hundene far's eiere avler på så der mye mulig! Pluggen er jo rett over et år og veier vel godt over 18 kg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med Rottweiler og korsbånd er at det er arvelig. Men, som med mye anne snakkes det ikke så masse om. Men man så at hunder fra enkelte linjer hadde problemer med korsbåndene. F.eks, av 26 valper etter samme hannhund men under forskjellige tisper, er det 8 som er operert pga korsbånd. Ingen av disse hundene har vært noe superaktive.

Det snakkes ikke så mye om blandt oppdrettere, for ingen vil jo ha noe dritt på linjene sine. Og selv om de vet at enkelte av linjene de avler videre på sliter med korsbånd (og mye annet), så fortsetter de å avle, for hundene er jo så pene må vite ... Og jo mer populær en rase er, jo mer øker antall kull, og da går det som regel galt og det blir mer defekter og skavanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si det samme som Justisia... Min erfaring er at ingenting kan påpeke at korsbåndskade er direkte arvelig, men vi ser jo store tendenser at noen linjer er mer utsatt enn andre. Så i jeg skygger unna de linjene..

Men noen oppdrettere er dessverre ikke flinke nok til å være kritisk, så det kommer nok aldri til å bli borte ifra avlen.. dessverre..

Det som er skremmende er at jeg vet om ei staffetispe nå som skal ha kull, og det er ikke lenge siden hun har blitt operert for korsbånd. Når slikt skjer, ja da kommer det garantert ikke til å bli borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veterinærvenninne av meg hadde vært på seminar i England om korsbåndskade, hvor en ny teori ble presentert. Husker ikke helt hva det gikk ut på, men skal prøve å fiske litt.

EDIT: Det jeg husker er at det kan være arvelig, og at det handler om "trege" nervesignaler. Har sendt en melding til hun jeg kjenner, som hadde hørt om dette.

Jeg har opplevd litt det samme blant whippetene. Da vi fikk Hermes var helsen til whippeten en vesentlig grunn til at vi valgte rasen, og vi fikk høre at det generelt var en veldig frisk rase. Det er det nok, men Hermes røk korsbåndet da han var 8 mnd gammel, og siden har vi hørt om en rekke whippeter som har lidd samme skjebnen, både før og etter Hermes. Dette på en rase enkelte veterinærer mener det nesten er umulig at de ryker korsbåndet, for de er bygget så godt (og lett).

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg syns jeg ser mange whippeter med dårligere vinkler. Whippeten skal være velvinklet bak i følge standarden, men jeg syns noen er litt vel vinklet. Det fører til ustødige haser, som man ofte ser på valper. Hermes er selv et eksempel på dette (til tross for at han kommer fra linjer jeg, naturligvis, har veldig sansen for). Han har alltid hatt svake haser (ble også kritisert for dette på valpeshow, men det er som sagt ikke uvanlig at valper har svake haser). Men om det er noen sammenheng med mye vinkler, svake haser, og korsbåndskade, skal jeg ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker beinstilling,altså litt svak bakbeinskonstruksjon. og da særlig sideveis om dere skjønner. Om jeg bare skal tenke logisk uten å være veterinær:) Skjevheter i konstruksjonen. Slik at kneet med ligamenter få større belastning enn tiltenkt. Jeg vil tro at en litt "kalvbeint" hund er mere utsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interesant! For whippeten er jo ikke dårlig vinklet bak heller? Dobermann eller Rottis er vel egentlig ikke det de heller? Så da faller vel egentlig den teorien bort..

Jeg har vondt for å tro at vinklene skal ha noe å si. Det finnes jo raser som skal ha lite vinkler, men det er jo ikke ensbetydende korsbåndskader..

Men det er stor forskjell på korsbåndskader. En hund har vel 3 korsbånd og noen ryker ett, rifter ett annet osv. Det man vet er jo at korsbånd blir slakkere ved løpetid (gjelder mennesker også). Å ha full guffe me en hund som ikke har varmet opp kan være skummelt og mange hunder får korsbåndskader pga dette.. De løper hardt i vei på starten av turen osv. Det er heller ikke uvanlig at når man først har ødelagt det ene, så kan det andre ryke lett også. I alle fall etter det jeg har hørt.

Hvis jeg skal komme me en kunnskapsløs begrunnelse, vil jeg tippe at det oppstår korsbåndskader fordi korsbåndet er ikke godt nok bygget ifra cellens oppbygging. Det er jo "fibre" og celler som danner muskler og alt sammen. Hvordan slikt er bygd opp er genetisk. Så jeg tipper at det er rett og slett "dårlig" holdbarhet på korsbåndet.

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man ikke anlegg for å ryke korsbånd tror jeg ikke dårlige vinkler, mye hopp og sprett osv kan slite de. Har man derimot anlegg for dette så vil steile bakbein, hopp og sprett uten å varme opp først osv kunne være uheldig.

På rasen min er det mange som røntger knærne mellom 1 og 2 år. Bildet kan ikke vise om korsbåndet er røket, men det viser om det er forkalkninger i det.

De med forkalkninger har jeg hørt har større sjanse for å ryke korsbåndet med tid og stunder.

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Er vel neppe enten/eller, som med så mye annet. Man er disponibel for en skade, men skaden skjer i en situasjon. Hermes røk korsbåndet, tvert, da han var ute og løp på glattisen. Veterinæren som opererte han kunne ikke si om han hadde en medfødt svakhet eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke noe med svake leddbånd eller vinkler å gjøre, tror jeg. Det er nok mer snakk om hundens bygning, lengden på knokler o forhold til hverandre, utforming av bein og ledd. Dette har med eksteriøret, som er sterkt arvelig, å gjøre. Rottweiler er dessverre en av verstingene mht korsbåndskader, men hører nå om stadig flere raser som blir plaget med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

Ja, litt i denne retningen jeg også tenker.

EDIT: Vil kalvbeint/kuhaser i hovedsak forekomme ved steile bakbein?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hundens kne og ligamenter får jo en helt annen belastning enn menneskers, fordi hundens kne konstant flekser i stående posisjon, mens menneskets kne er helt utstrakt.

Helt klart,men bakbeina virker som en fjør,og for at belastningen skal fordeles jevnt så bør en ikke ha paralellforskyvninger eller andre skjevheter nedover. Så kommer det vel an på hvor skjevheten sitter i forhold til hvilket ledd som får stryk. På hest er korsbåndskader ikke utbredt overhodet. Har aldri hørt om engang,og de har samme konstruksjonen som hund. Og,de rykker,spretter hopper og bukker ute. Et bakkne får ikke allverden belastning hverken hos hest eller hund altså så det må enten være pga konstruksjon eller en svakhet i de senene... Selv ikke hos spranghestene får kneet den største trøkken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt,bakknær får ikke allverdens belastning,det er SVÆRT sjeldent et bakkne gir trøbbel hos hest. Jeg vet heller ikke,ærligtalt hvor vanlig det er med skjevheter i bakkne her.... Hester får seneskadene i bøyesener/gaffelbånd i stedenfor,det er de som får mest stryk og ligger dårligst beskyttet. En sene er ikke veldig fleksibel så på en løpshest på løst underlag med litt myke koder er det nesten gitt en seneskade.

Jeg sier ikke jeg har rett ang skjevheter,men bare at belastningen på bakknær er ikke stor i noe tilfelle så det må være andre årsaker enn rykk og flekk i seg selv ihvertfall. Og da er en konstruksjonssvakhet nærliggende å tenke på. De fleste hunder er vel heller ikke så godt musklet i bakparten for evt å skydde en skjevhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En hund som er riktig konstruert, i balanse, i god form og som brukes til de aktivitetene som er naturlige for den, vil logisk nok ha bedre forutsetninger for å unngå leddskader, enn hunder som er overvektige, i ubalanse, med for mye eller for lite vinkler osv...

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken. Vi har hatt et stort fokus på å avle på hunder i riktig balanse med korte kropper og gode bakparter, og har sett at kors – og leddbåndskadene har minsket i antall kjente tilfeller. Dette sammen med å fortelle de ulykkelige historiene om hunder som er avlivet pga kors – og leddbåndskader, har nok påvirket antall skader de siste årene. Det er mennesker i Boerboel miljøet som arbeider i Forsikringsbransjen, som har oppgitt at antall registrerte forsikringssaker ift ledd - og korsbåndskader har falt betraktelig de siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...