Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det virker som om det er en boom med Staffer som må operere korsbåndene sine i år, folk forklarer det med at mange har for dårlige vinkler bak. Men jeg har da sett hunder som er overvinklet, normal vinklet og dårlig vinklet ha dette problemet. Så jeg har faktisk litt vondt for å tro det. Jeg heller kanskje mer mot at det er noe arvelig? Har dere noe svar på dette?

Jeg har jo selv en som er veldig dårlig vinklet, og det er de fleste i det kullet der. Men ingen har problemer med korsbåndene, og min har ihvertfall herjet i skogen siden ung alder.

Fortell alt dere vet om korsbånd, jeg er nysgjerrig :)

Skrevet

Jeg er også nysgjerrig! På dobermann har jeg inntrykk av at dette er ganske vanlig. Har hørt om ganske så mange som har hatt trøbbel med dette. Begge min inkludert. På greyhound høres det lite om dette. Så jeg lurer på om det kan ha noe med arv å gjøre. Dårlige knær er ikke å spøke med (men tas det hensyn til og sjekkes?).. Men at aktivitet i seg selv skal være eneste årsak, ville jeg ha tvilt på.

Skrevet

Mener du patella sjekk? Det blir fler og fler som gjør det, men henger det sammen med korsbånd? Veldig interresant tema, men jeg finner liksom ingen som kan mye om det.

Hvorfor er det noen raser som er mer utsatt enn andre? Tydeligvis Dobermann, Staff også har jeg hørt at det er vanlig hos Boerboel.

Skrevet

Jeg vet ikke hvilke tester man kan gjøre iforhold til knær.. Hadde vært en fordel om det fantes noen måter så dette kunne ha blitt gjort. Rønken kan visst se visse endringer i knær, så det kunne kanskje vært en mulighet når hunden var litt eldre å rønke før avel. Men det er vanskelig. Noen får ikke problemer før senere uansett.

Skrevet

Jeg merker jeg er nysgjerrig på dette selv! Var ei i avisen som samlet inn donasjoner fordi hun selv ikke hadde råd til operasjon når BEGGE hundens korsbånd hadde røket!

Venninen min sin røk først det ene for noen måneder tilbake, og har røket det andre for et pr uker siden! Dyrlegen sa at det virket rett og slett som at hundene ble "overavlet" til å være kraftige muskerbunter og dermed greide rett og slett ikke leddbåndene den påkjenningen som musklene ga den! Og mtp faren og de hundene far's eiere avler på så der mye mulig! Pluggen er jo rett over et år og veier vel godt over 18 kg!

Skrevet

Min erfaring med Rottweiler og korsbånd er at det er arvelig. Men, som med mye anne snakkes det ikke så masse om. Men man så at hunder fra enkelte linjer hadde problemer med korsbåndene. F.eks, av 26 valper etter samme hannhund men under forskjellige tisper, er det 8 som er operert pga korsbånd. Ingen av disse hundene har vært noe superaktive.

Det snakkes ikke så mye om blandt oppdrettere, for ingen vil jo ha noe dritt på linjene sine. Og selv om de vet at enkelte av linjene de avler videre på sliter med korsbånd (og mye annet), så fortsetter de å avle, for hundene er jo så pene må vite ... Og jo mer populær en rase er, jo mer øker antall kull, og da går det som regel galt og det blir mer defekter og skavanker.

Skrevet

Jeg må si det samme som Justisia... Min erfaring er at ingenting kan påpeke at korsbåndskade er direkte arvelig, men vi ser jo store tendenser at noen linjer er mer utsatt enn andre. Så i jeg skygger unna de linjene..

Men noen oppdrettere er dessverre ikke flinke nok til å være kritisk, så det kommer nok aldri til å bli borte ifra avlen.. dessverre..

Det som er skremmende er at jeg vet om ei staffetispe nå som skal ha kull, og det er ikke lenge siden hun har blitt operert for korsbånd. Når slikt skjer, ja da kommer det garantert ikke til å bli borte..

Skrevet (endret)

En veterinærvenninne av meg hadde vært på seminar i England om korsbåndskade, hvor en ny teori ble presentert. Husker ikke helt hva det gikk ut på, men skal prøve å fiske litt.

EDIT: Det jeg husker er at det kan være arvelig, og at det handler om "trege" nervesignaler. Har sendt en melding til hun jeg kjenner, som hadde hørt om dette.

Jeg har opplevd litt det samme blant whippetene. Da vi fikk Hermes var helsen til whippeten en vesentlig grunn til at vi valgte rasen, og vi fikk høre at det generelt var en veldig frisk rase. Det er det nok, men Hermes røk korsbåndet da han var 8 mnd gammel, og siden har vi hørt om en rekke whippeter som har lidd samme skjebnen, både før og etter Hermes. Dette på en rase enkelte veterinærer mener det nesten er umulig at de ryker korsbåndet, for de er bygget så godt (og lett).

Endret av Hermes
Skrevet

Så interesant! For whippeten er jo ikke dårlig vinklet bak heller? Dobermann eller Rottis er vel egentlig ikke det de heller? Så da faller vel egentlig den teorien bort..

Skrevet

Tja, jeg syns jeg ser mange whippeter med dårligere vinkler. Whippeten skal være velvinklet bak i følge standarden, men jeg syns noen er litt vel vinklet. Det fører til ustødige haser, som man ofte ser på valper. Hermes er selv et eksempel på dette (til tross for at han kommer fra linjer jeg, naturligvis, har veldig sansen for). Han har alltid hatt svake haser (ble også kritisert for dette på valpeshow, men det er som sagt ikke uvanlig at valper har svake haser). Men om det er noen sammenheng med mye vinkler, svake haser, og korsbåndskade, skal jeg ikke uttale meg om.

Skrevet

Jeg tenker beinstilling,altså litt svak bakbeinskonstruksjon. og da særlig sideveis om dere skjønner. Om jeg bare skal tenke logisk uten å være veterinær:) Skjevheter i konstruksjonen. Slik at kneet med ligamenter få større belastning enn tiltenkt. Jeg vil tro at en litt "kalvbeint" hund er mere utsatt?

Skrevet
Så interesant! For whippeten er jo ikke dårlig vinklet bak heller? Dobermann eller Rottis er vel egentlig ikke det de heller? Så da faller vel egentlig den teorien bort..

Jeg har vondt for å tro at vinklene skal ha noe å si. Det finnes jo raser som skal ha lite vinkler, men det er jo ikke ensbetydende korsbåndskader..

Men det er stor forskjell på korsbåndskader. En hund har vel 3 korsbånd og noen ryker ett, rifter ett annet osv. Det man vet er jo at korsbånd blir slakkere ved løpetid (gjelder mennesker også). Å ha full guffe me en hund som ikke har varmet opp kan være skummelt og mange hunder får korsbåndskader pga dette.. De løper hardt i vei på starten av turen osv. Det er heller ikke uvanlig at når man først har ødelagt det ene, så kan det andre ryke lett også. I alle fall etter det jeg har hørt.

Hvis jeg skal komme me en kunnskapsløs begrunnelse, vil jeg tippe at det oppstår korsbåndskader fordi korsbåndet er ikke godt nok bygget ifra cellens oppbygging. Det er jo "fibre" og celler som danner muskler og alt sammen. Hvordan slikt er bygd opp er genetisk. Så jeg tipper at det er rett og slett "dårlig" holdbarhet på korsbåndet.

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Har man ikke anlegg for å ryke korsbånd tror jeg ikke dårlige vinkler, mye hopp og sprett osv kan slite de. Har man derimot anlegg for dette så vil steile bakbein, hopp og sprett uten å varme opp først osv kunne være uheldig.

På rasen min er det mange som røntger knærne mellom 1 og 2 år. Bildet kan ikke vise om korsbåndet er røket, men det viser om det er forkalkninger i det.

De med forkalkninger har jeg hørt har større sjanse for å ryke korsbåndet med tid og stunder.

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Skrevet

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Er vel neppe enten/eller, som med så mye annet. Man er disponibel for en skade, men skaden skjer i en situasjon. Hermes røk korsbåndet, tvert, da han var ute og løp på glattisen. Veterinæren som opererte han kunne ikke si om han hadde en medfødt svakhet eller ikke.

Skrevet

Det har ikke noe med svake leddbånd eller vinkler å gjøre, tror jeg. Det er nok mer snakk om hundens bygning, lengden på knokler o forhold til hverandre, utforming av bein og ledd. Dette har med eksteriøret, som er sterkt arvelig, å gjøre. Rottweiler er dessverre en av verstingene mht korsbåndskader, men hører nå om stadig flere raser som blir plaget med det.

Skrevet

Men nå er jo også tyngre hunder blant "verstingene", det har ikke noe med saken å gjøre - tunge hunder, som ikke er fysisk fit? Det vil selvsagt være en rekke unntak, som min whippet, men korrelasjonen er vel sterk?

Skrevet

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

  • Like 1
Skrevet

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

Ja, litt i denne retningen jeg også tenker.

EDIT: Vil kalvbeint/kuhaser i hovedsak forekomme ved steile bakbein?

Skrevet

Men hundens kne og ligamenter får jo en helt annen belastning enn menneskers, fordi hundens kne konstant flekser i stående posisjon, mens menneskets kne er helt utstrakt.

  • Like 2
Skrevet

Men hundens kne og ligamenter får jo en helt annen belastning enn menneskers, fordi hundens kne konstant flekser i stående posisjon, mens menneskets kne er helt utstrakt.

Helt klart,men bakbeina virker som en fjør,og for at belastningen skal fordeles jevnt så bør en ikke ha paralellforskyvninger eller andre skjevheter nedover. Så kommer det vel an på hvor skjevheten sitter i forhold til hvilket ledd som får stryk. På hest er korsbåndskader ikke utbredt overhodet. Har aldri hørt om engang,og de har samme konstruksjonen som hund. Og,de rykker,spretter hopper og bukker ute. Et bakkne får ikke allverden belastning hverken hos hest eller hund altså så det må enten være pga konstruksjon eller en svakhet i de senene... Selv ikke hos spranghestene får kneet den største trøkken...

Skrevet

Som sagt,bakknær får ikke allverdens belastning,det er SVÆRT sjeldent et bakkne gir trøbbel hos hest. Jeg vet heller ikke,ærligtalt hvor vanlig det er med skjevheter i bakkne her.... Hester får seneskadene i bøyesener/gaffelbånd i stedenfor,det er de som får mest stryk og ligger dårligst beskyttet. En sene er ikke veldig fleksibel så på en løpshest på løst underlag med litt myke koder er det nesten gitt en seneskade.

Jeg sier ikke jeg har rett ang skjevheter,men bare at belastningen på bakknær er ikke stor i noe tilfelle så det må være andre årsaker enn rykk og flekk i seg selv ihvertfall. Og da er en konstruksjonssvakhet nærliggende å tenke på. De fleste hunder er vel heller ikke så godt musklet i bakparten for evt å skydde en skjevhet?

  • 2 weeks later...
Skrevet

En hund som er riktig konstruert, i balanse, i god form og som brukes til de aktivitetene som er naturlige for den, vil logisk nok ha bedre forutsetninger for å unngå leddskader, enn hunder som er overvektige, i ubalanse, med for mye eller for lite vinkler osv...

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken. Vi har hatt et stort fokus på å avle på hunder i riktig balanse med korte kropper og gode bakparter, og har sett at kors – og leddbåndskadene har minsket i antall kjente tilfeller. Dette sammen med å fortelle de ulykkelige historiene om hunder som er avlivet pga kors – og leddbåndskader, har nok påvirket antall skader de siste årene. Det er mennesker i Boerboel miljøet som arbeider i Forsikringsbransjen, som har oppgitt at antall registrerte forsikringssaker ift ledd - og korsbåndskader har falt betraktelig de siste årene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...