Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbånds skade, hvorfor?


Stine
 Share

Recommended Posts

Det virker som om det er en boom med Staffer som må operere korsbåndene sine i år, folk forklarer det med at mange har for dårlige vinkler bak. Men jeg har da sett hunder som er overvinklet, normal vinklet og dårlig vinklet ha dette problemet. Så jeg har faktisk litt vondt for å tro det. Jeg heller kanskje mer mot at det er noe arvelig? Har dere noe svar på dette?

Jeg har jo selv en som er veldig dårlig vinklet, og det er de fleste i det kullet der. Men ingen har problemer med korsbåndene, og min har ihvertfall herjet i skogen siden ung alder.

Fortell alt dere vet om korsbånd, jeg er nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også nysgjerrig! På dobermann har jeg inntrykk av at dette er ganske vanlig. Har hørt om ganske så mange som har hatt trøbbel med dette. Begge min inkludert. På greyhound høres det lite om dette. Så jeg lurer på om det kan ha noe med arv å gjøre. Dårlige knær er ikke å spøke med (men tas det hensyn til og sjekkes?).. Men at aktivitet i seg selv skal være eneste årsak, ville jeg ha tvilt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du patella sjekk? Det blir fler og fler som gjør det, men henger det sammen med korsbånd? Veldig interresant tema, men jeg finner liksom ingen som kan mye om det.

Hvorfor er det noen raser som er mer utsatt enn andre? Tydeligvis Dobermann, Staff også har jeg hørt at det er vanlig hos Boerboel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilke tester man kan gjøre iforhold til knær.. Hadde vært en fordel om det fantes noen måter så dette kunne ha blitt gjort. Rønken kan visst se visse endringer i knær, så det kunne kanskje vært en mulighet når hunden var litt eldre å rønke før avel. Men det er vanskelig. Noen får ikke problemer før senere uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker jeg er nysgjerrig på dette selv! Var ei i avisen som samlet inn donasjoner fordi hun selv ikke hadde råd til operasjon når BEGGE hundens korsbånd hadde røket!

Venninen min sin røk først det ene for noen måneder tilbake, og har røket det andre for et pr uker siden! Dyrlegen sa at det virket rett og slett som at hundene ble "overavlet" til å være kraftige muskerbunter og dermed greide rett og slett ikke leddbåndene den påkjenningen som musklene ga den! Og mtp faren og de hundene far's eiere avler på så der mye mulig! Pluggen er jo rett over et år og veier vel godt over 18 kg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med Rottweiler og korsbånd er at det er arvelig. Men, som med mye anne snakkes det ikke så masse om. Men man så at hunder fra enkelte linjer hadde problemer med korsbåndene. F.eks, av 26 valper etter samme hannhund men under forskjellige tisper, er det 8 som er operert pga korsbånd. Ingen av disse hundene har vært noe superaktive.

Det snakkes ikke så mye om blandt oppdrettere, for ingen vil jo ha noe dritt på linjene sine. Og selv om de vet at enkelte av linjene de avler videre på sliter med korsbånd (og mye annet), så fortsetter de å avle, for hundene er jo så pene må vite ... Og jo mer populær en rase er, jo mer øker antall kull, og da går det som regel galt og det blir mer defekter og skavanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si det samme som Justisia... Min erfaring er at ingenting kan påpeke at korsbåndskade er direkte arvelig, men vi ser jo store tendenser at noen linjer er mer utsatt enn andre. Så i jeg skygger unna de linjene..

Men noen oppdrettere er dessverre ikke flinke nok til å være kritisk, så det kommer nok aldri til å bli borte ifra avlen.. dessverre..

Det som er skremmende er at jeg vet om ei staffetispe nå som skal ha kull, og det er ikke lenge siden hun har blitt operert for korsbånd. Når slikt skjer, ja da kommer det garantert ikke til å bli borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veterinærvenninne av meg hadde vært på seminar i England om korsbåndskade, hvor en ny teori ble presentert. Husker ikke helt hva det gikk ut på, men skal prøve å fiske litt.

EDIT: Det jeg husker er at det kan være arvelig, og at det handler om "trege" nervesignaler. Har sendt en melding til hun jeg kjenner, som hadde hørt om dette.

Jeg har opplevd litt det samme blant whippetene. Da vi fikk Hermes var helsen til whippeten en vesentlig grunn til at vi valgte rasen, og vi fikk høre at det generelt var en veldig frisk rase. Det er det nok, men Hermes røk korsbåndet da han var 8 mnd gammel, og siden har vi hørt om en rekke whippeter som har lidd samme skjebnen, både før og etter Hermes. Dette på en rase enkelte veterinærer mener det nesten er umulig at de ryker korsbåndet, for de er bygget så godt (og lett).

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg syns jeg ser mange whippeter med dårligere vinkler. Whippeten skal være velvinklet bak i følge standarden, men jeg syns noen er litt vel vinklet. Det fører til ustødige haser, som man ofte ser på valper. Hermes er selv et eksempel på dette (til tross for at han kommer fra linjer jeg, naturligvis, har veldig sansen for). Han har alltid hatt svake haser (ble også kritisert for dette på valpeshow, men det er som sagt ikke uvanlig at valper har svake haser). Men om det er noen sammenheng med mye vinkler, svake haser, og korsbåndskade, skal jeg ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker beinstilling,altså litt svak bakbeinskonstruksjon. og da særlig sideveis om dere skjønner. Om jeg bare skal tenke logisk uten å være veterinær:) Skjevheter i konstruksjonen. Slik at kneet med ligamenter få større belastning enn tiltenkt. Jeg vil tro at en litt "kalvbeint" hund er mere utsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interesant! For whippeten er jo ikke dårlig vinklet bak heller? Dobermann eller Rottis er vel egentlig ikke det de heller? Så da faller vel egentlig den teorien bort..

Jeg har vondt for å tro at vinklene skal ha noe å si. Det finnes jo raser som skal ha lite vinkler, men det er jo ikke ensbetydende korsbåndskader..

Men det er stor forskjell på korsbåndskader. En hund har vel 3 korsbånd og noen ryker ett, rifter ett annet osv. Det man vet er jo at korsbånd blir slakkere ved løpetid (gjelder mennesker også). Å ha full guffe me en hund som ikke har varmet opp kan være skummelt og mange hunder får korsbåndskader pga dette.. De løper hardt i vei på starten av turen osv. Det er heller ikke uvanlig at når man først har ødelagt det ene, så kan det andre ryke lett også. I alle fall etter det jeg har hørt.

Hvis jeg skal komme me en kunnskapsløs begrunnelse, vil jeg tippe at det oppstår korsbåndskader fordi korsbåndet er ikke godt nok bygget ifra cellens oppbygging. Det er jo "fibre" og celler som danner muskler og alt sammen. Hvordan slikt er bygd opp er genetisk. Så jeg tipper at det er rett og slett "dårlig" holdbarhet på korsbåndet.

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man ikke anlegg for å ryke korsbånd tror jeg ikke dårlige vinkler, mye hopp og sprett osv kan slite de. Har man derimot anlegg for dette så vil steile bakbein, hopp og sprett uten å varme opp først osv kunne være uheldig.

På rasen min er det mange som røntger knærne mellom 1 og 2 år. Bildet kan ikke vise om korsbåndet er røket, men det viser om det er forkalkninger i det.

De med forkalkninger har jeg hørt har større sjanse for å ryke korsbåndet med tid og stunder.

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Er vel neppe enten/eller, som med så mye annet. Man er disponibel for en skade, men skaden skjer i en situasjon. Hermes røk korsbåndet, tvert, da han var ute og løp på glattisen. Veterinæren som opererte han kunne ikke si om han hadde en medfødt svakhet eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke noe med svake leddbånd eller vinkler å gjøre, tror jeg. Det er nok mer snakk om hundens bygning, lengden på knokler o forhold til hverandre, utforming av bein og ledd. Dette har med eksteriøret, som er sterkt arvelig, å gjøre. Rottweiler er dessverre en av verstingene mht korsbåndskader, men hører nå om stadig flere raser som blir plaget med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

Ja, litt i denne retningen jeg også tenker.

EDIT: Vil kalvbeint/kuhaser i hovedsak forekomme ved steile bakbein?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hundens kne og ligamenter får jo en helt annen belastning enn menneskers, fordi hundens kne konstant flekser i stående posisjon, mens menneskets kne er helt utstrakt.

Helt klart,men bakbeina virker som en fjør,og for at belastningen skal fordeles jevnt så bør en ikke ha paralellforskyvninger eller andre skjevheter nedover. Så kommer det vel an på hvor skjevheten sitter i forhold til hvilket ledd som får stryk. På hest er korsbåndskader ikke utbredt overhodet. Har aldri hørt om engang,og de har samme konstruksjonen som hund. Og,de rykker,spretter hopper og bukker ute. Et bakkne får ikke allverden belastning hverken hos hest eller hund altså så det må enten være pga konstruksjon eller en svakhet i de senene... Selv ikke hos spranghestene får kneet den største trøkken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt,bakknær får ikke allverdens belastning,det er SVÆRT sjeldent et bakkne gir trøbbel hos hest. Jeg vet heller ikke,ærligtalt hvor vanlig det er med skjevheter i bakkne her.... Hester får seneskadene i bøyesener/gaffelbånd i stedenfor,det er de som får mest stryk og ligger dårligst beskyttet. En sene er ikke veldig fleksibel så på en løpshest på løst underlag med litt myke koder er det nesten gitt en seneskade.

Jeg sier ikke jeg har rett ang skjevheter,men bare at belastningen på bakknær er ikke stor i noe tilfelle så det må være andre årsaker enn rykk og flekk i seg selv ihvertfall. Og da er en konstruksjonssvakhet nærliggende å tenke på. De fleste hunder er vel heller ikke så godt musklet i bakparten for evt å skydde en skjevhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En hund som er riktig konstruert, i balanse, i god form og som brukes til de aktivitetene som er naturlige for den, vil logisk nok ha bedre forutsetninger for å unngå leddskader, enn hunder som er overvektige, i ubalanse, med for mye eller for lite vinkler osv...

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken. Vi har hatt et stort fokus på å avle på hunder i riktig balanse med korte kropper og gode bakparter, og har sett at kors – og leddbåndskadene har minsket i antall kjente tilfeller. Dette sammen med å fortelle de ulykkelige historiene om hunder som er avlivet pga kors – og leddbåndskader, har nok påvirket antall skader de siste årene. Det er mennesker i Boerboel miljøet som arbeider i Forsikringsbransjen, som har oppgitt at antall registrerte forsikringssaker ift ledd - og korsbåndskader har falt betraktelig de siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...