Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det virker som om det er en boom med Staffer som må operere korsbåndene sine i år, folk forklarer det med at mange har for dårlige vinkler bak. Men jeg har da sett hunder som er overvinklet, normal vinklet og dårlig vinklet ha dette problemet. Så jeg har faktisk litt vondt for å tro det. Jeg heller kanskje mer mot at det er noe arvelig? Har dere noe svar på dette?

Jeg har jo selv en som er veldig dårlig vinklet, og det er de fleste i det kullet der. Men ingen har problemer med korsbåndene, og min har ihvertfall herjet i skogen siden ung alder.

Fortell alt dere vet om korsbånd, jeg er nysgjerrig :)

Skrevet

Jeg er også nysgjerrig! På dobermann har jeg inntrykk av at dette er ganske vanlig. Har hørt om ganske så mange som har hatt trøbbel med dette. Begge min inkludert. På greyhound høres det lite om dette. Så jeg lurer på om det kan ha noe med arv å gjøre. Dårlige knær er ikke å spøke med (men tas det hensyn til og sjekkes?).. Men at aktivitet i seg selv skal være eneste årsak, ville jeg ha tvilt på.

Skrevet

Mener du patella sjekk? Det blir fler og fler som gjør det, men henger det sammen med korsbånd? Veldig interresant tema, men jeg finner liksom ingen som kan mye om det.

Hvorfor er det noen raser som er mer utsatt enn andre? Tydeligvis Dobermann, Staff også har jeg hørt at det er vanlig hos Boerboel.

Skrevet

Jeg vet ikke hvilke tester man kan gjøre iforhold til knær.. Hadde vært en fordel om det fantes noen måter så dette kunne ha blitt gjort. Rønken kan visst se visse endringer i knær, så det kunne kanskje vært en mulighet når hunden var litt eldre å rønke før avel. Men det er vanskelig. Noen får ikke problemer før senere uansett.

Skrevet

Jeg merker jeg er nysgjerrig på dette selv! Var ei i avisen som samlet inn donasjoner fordi hun selv ikke hadde råd til operasjon når BEGGE hundens korsbånd hadde røket!

Venninen min sin røk først det ene for noen måneder tilbake, og har røket det andre for et pr uker siden! Dyrlegen sa at det virket rett og slett som at hundene ble "overavlet" til å være kraftige muskerbunter og dermed greide rett og slett ikke leddbåndene den påkjenningen som musklene ga den! Og mtp faren og de hundene far's eiere avler på så der mye mulig! Pluggen er jo rett over et år og veier vel godt over 18 kg!

Skrevet

Min erfaring med Rottweiler og korsbånd er at det er arvelig. Men, som med mye anne snakkes det ikke så masse om. Men man så at hunder fra enkelte linjer hadde problemer med korsbåndene. F.eks, av 26 valper etter samme hannhund men under forskjellige tisper, er det 8 som er operert pga korsbånd. Ingen av disse hundene har vært noe superaktive.

Det snakkes ikke så mye om blandt oppdrettere, for ingen vil jo ha noe dritt på linjene sine. Og selv om de vet at enkelte av linjene de avler videre på sliter med korsbånd (og mye annet), så fortsetter de å avle, for hundene er jo så pene må vite ... Og jo mer populær en rase er, jo mer øker antall kull, og da går det som regel galt og det blir mer defekter og skavanker.

Skrevet

Jeg må si det samme som Justisia... Min erfaring er at ingenting kan påpeke at korsbåndskade er direkte arvelig, men vi ser jo store tendenser at noen linjer er mer utsatt enn andre. Så i jeg skygger unna de linjene..

Men noen oppdrettere er dessverre ikke flinke nok til å være kritisk, så det kommer nok aldri til å bli borte ifra avlen.. dessverre..

Det som er skremmende er at jeg vet om ei staffetispe nå som skal ha kull, og det er ikke lenge siden hun har blitt operert for korsbånd. Når slikt skjer, ja da kommer det garantert ikke til å bli borte..

Skrevet (endret)

En veterinærvenninne av meg hadde vært på seminar i England om korsbåndskade, hvor en ny teori ble presentert. Husker ikke helt hva det gikk ut på, men skal prøve å fiske litt.

EDIT: Det jeg husker er at det kan være arvelig, og at det handler om "trege" nervesignaler. Har sendt en melding til hun jeg kjenner, som hadde hørt om dette.

Jeg har opplevd litt det samme blant whippetene. Da vi fikk Hermes var helsen til whippeten en vesentlig grunn til at vi valgte rasen, og vi fikk høre at det generelt var en veldig frisk rase. Det er det nok, men Hermes røk korsbåndet da han var 8 mnd gammel, og siden har vi hørt om en rekke whippeter som har lidd samme skjebnen, både før og etter Hermes. Dette på en rase enkelte veterinærer mener det nesten er umulig at de ryker korsbåndet, for de er bygget så godt (og lett).

Endret av Hermes
Skrevet

Så interesant! For whippeten er jo ikke dårlig vinklet bak heller? Dobermann eller Rottis er vel egentlig ikke det de heller? Så da faller vel egentlig den teorien bort..

Skrevet

Tja, jeg syns jeg ser mange whippeter med dårligere vinkler. Whippeten skal være velvinklet bak i følge standarden, men jeg syns noen er litt vel vinklet. Det fører til ustødige haser, som man ofte ser på valper. Hermes er selv et eksempel på dette (til tross for at han kommer fra linjer jeg, naturligvis, har veldig sansen for). Han har alltid hatt svake haser (ble også kritisert for dette på valpeshow, men det er som sagt ikke uvanlig at valper har svake haser). Men om det er noen sammenheng med mye vinkler, svake haser, og korsbåndskade, skal jeg ikke uttale meg om.

Skrevet

Jeg tenker beinstilling,altså litt svak bakbeinskonstruksjon. og da særlig sideveis om dere skjønner. Om jeg bare skal tenke logisk uten å være veterinær:) Skjevheter i konstruksjonen. Slik at kneet med ligamenter få større belastning enn tiltenkt. Jeg vil tro at en litt "kalvbeint" hund er mere utsatt?

Skrevet
Så interesant! For whippeten er jo ikke dårlig vinklet bak heller? Dobermann eller Rottis er vel egentlig ikke det de heller? Så da faller vel egentlig den teorien bort..

Jeg har vondt for å tro at vinklene skal ha noe å si. Det finnes jo raser som skal ha lite vinkler, men det er jo ikke ensbetydende korsbåndskader..

Men det er stor forskjell på korsbåndskader. En hund har vel 3 korsbånd og noen ryker ett, rifter ett annet osv. Det man vet er jo at korsbånd blir slakkere ved løpetid (gjelder mennesker også). Å ha full guffe me en hund som ikke har varmet opp kan være skummelt og mange hunder får korsbåndskader pga dette.. De løper hardt i vei på starten av turen osv. Det er heller ikke uvanlig at når man først har ødelagt det ene, så kan det andre ryke lett også. I alle fall etter det jeg har hørt.

Hvis jeg skal komme me en kunnskapsløs begrunnelse, vil jeg tippe at det oppstår korsbåndskader fordi korsbåndet er ikke godt nok bygget ifra cellens oppbygging. Det er jo "fibre" og celler som danner muskler og alt sammen. Hvordan slikt er bygd opp er genetisk. Så jeg tipper at det er rett og slett "dårlig" holdbarhet på korsbåndet.

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Har man ikke anlegg for å ryke korsbånd tror jeg ikke dårlige vinkler, mye hopp og sprett osv kan slite de. Har man derimot anlegg for dette så vil steile bakbein, hopp og sprett uten å varme opp først osv kunne være uheldig.

På rasen min er det mange som røntger knærne mellom 1 og 2 år. Bildet kan ikke vise om korsbåndet er røket, men det viser om det er forkalkninger i det.

De med forkalkninger har jeg hørt har større sjanse for å ryke korsbåndet med tid og stunder.

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Skrevet

Men jeg er overhodet ikke i tvil om at det ligger en arvelig faktor bak dette.

Er vel neppe enten/eller, som med så mye annet. Man er disponibel for en skade, men skaden skjer i en situasjon. Hermes røk korsbåndet, tvert, da han var ute og løp på glattisen. Veterinæren som opererte han kunne ikke si om han hadde en medfødt svakhet eller ikke.

Skrevet

Det har ikke noe med svake leddbånd eller vinkler å gjøre, tror jeg. Det er nok mer snakk om hundens bygning, lengden på knokler o forhold til hverandre, utforming av bein og ledd. Dette har med eksteriøret, som er sterkt arvelig, å gjøre. Rottweiler er dessverre en av verstingene mht korsbåndskader, men hører nå om stadig flere raser som blir plaget med det.

Skrevet

Men nå er jo også tyngre hunder blant "verstingene", det har ikke noe med saken å gjøre - tunge hunder, som ikke er fysisk fit? Det vil selvsagt være en rekke unntak, som min whippet, men korrelasjonen er vel sterk?

Skrevet

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

  • Like 1
Skrevet

På mennesker oppstår skaden ved "kalvbeintfinter" som ikke trenger å være særlig voldsomme om jeg har forstått det rett. Derfor tenker jeg i retning av beinstilling kalvbeint hos hund. Arvelig konstruksjon. Altå at hasen sitter slik i forhold til kneet at kneet tar unødvendig stryk ved enkelte bevegelser.... ??

Ja, litt i denne retningen jeg også tenker.

EDIT: Vil kalvbeint/kuhaser i hovedsak forekomme ved steile bakbein?

Skrevet

Men hundens kne og ligamenter får jo en helt annen belastning enn menneskers, fordi hundens kne konstant flekser i stående posisjon, mens menneskets kne er helt utstrakt.

  • Like 2
Skrevet

Men hundens kne og ligamenter får jo en helt annen belastning enn menneskers, fordi hundens kne konstant flekser i stående posisjon, mens menneskets kne er helt utstrakt.

Helt klart,men bakbeina virker som en fjør,og for at belastningen skal fordeles jevnt så bør en ikke ha paralellforskyvninger eller andre skjevheter nedover. Så kommer det vel an på hvor skjevheten sitter i forhold til hvilket ledd som får stryk. På hest er korsbåndskader ikke utbredt overhodet. Har aldri hørt om engang,og de har samme konstruksjonen som hund. Og,de rykker,spretter hopper og bukker ute. Et bakkne får ikke allverden belastning hverken hos hest eller hund altså så det må enten være pga konstruksjon eller en svakhet i de senene... Selv ikke hos spranghestene får kneet den største trøkken...

Skrevet

Som sagt,bakknær får ikke allverdens belastning,det er SVÆRT sjeldent et bakkne gir trøbbel hos hest. Jeg vet heller ikke,ærligtalt hvor vanlig det er med skjevheter i bakkne her.... Hester får seneskadene i bøyesener/gaffelbånd i stedenfor,det er de som får mest stryk og ligger dårligst beskyttet. En sene er ikke veldig fleksibel så på en løpshest på løst underlag med litt myke koder er det nesten gitt en seneskade.

Jeg sier ikke jeg har rett ang skjevheter,men bare at belastningen på bakknær er ikke stor i noe tilfelle så det må være andre årsaker enn rykk og flekk i seg selv ihvertfall. Og da er en konstruksjonssvakhet nærliggende å tenke på. De fleste hunder er vel heller ikke så godt musklet i bakparten for evt å skydde en skjevhet?

  • 2 weeks later...
Skrevet

En hund som er riktig konstruert, i balanse, i god form og som brukes til de aktivitetene som er naturlige for den, vil logisk nok ha bedre forutsetninger for å unngå leddskader, enn hunder som er overvektige, i ubalanse, med for mye eller for lite vinkler osv...

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken. Vi har hatt et stort fokus på å avle på hunder i riktig balanse med korte kropper og gode bakparter, og har sett at kors – og leddbåndskadene har minsket i antall kjente tilfeller. Dette sammen med å fortelle de ulykkelige historiene om hunder som er avlivet pga kors – og leddbåndskader, har nok påvirket antall skader de siste årene. Det er mennesker i Boerboel miljøet som arbeider i Forsikringsbransjen, som har oppgitt at antall registrerte forsikringssaker ift ledd - og korsbåndskader har falt betraktelig de siste årene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...