Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vurderte om jeg skulle sette dette under lydighet, men det gjelder jo i grunn alle sporter og de fleste situasjoner.

Den siste tiden har Monti vært litt vel unghund og jeg føler ikke helt jeg har den respekten jeg vil ha. Vel, problemene er to, jeg kan ta de hver for seg:

1. Han gir meg plutselig fingern. Det kan skje under fellesdekk (som han normalt er veldig trygg og rolig i), det kan skje midt under en fvf, etc. Plutselig er han full av f av stikker. Aldri langt, men han tar noen elegante seiersrunder. For å hente han inn igjen må jeg enten ha tålmodighet (og da belønner han seg selv i sikkert ett minutt, springer rundt) eller jeg kan gå i bilen og sette meg. Da får han hetta og kommer etter.

2. Det kan si plutselig koko, han hopper opp, kan bite i jakke, ta tak i bånd, masse lyd, bjeffing, knurring. Dette kommer når han er for heit, som om det koker litt over og i stede for å jobbe velger han denne utveien. Kanskje fordi han er litt usikker på øvelsen og derfor heller gjør dette? Det skjer hovedsaklig i lineføring.

Ang biting i jakka har jeg smelt til et par ganger. Brølt "HEI! KUTT UT!" og brukt kroppsspråket. Ikke rørt han, men han ruller over på ryggen og viser tydelig at han ser greia. og da blir jeg kvitt det - for en stund. Egentlig føler jeg det fungerer greit og må bare jobbe med å klare å si ifra på den måten hver gang - halvparten av gangene klarer jeg ikke mene det nok og resultatet er at han blir enda heitere. Men hvordan bli enda sintere og mene det? :lol:

Punkt en er jeg blank på. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å "ta" han på den der, da jeg aldri får det med meg før han raser avgårde. Noen tips?

Bikkja tåler litt og har ikke vondt av tilsnakk og korreksjon. Jeg er nøye med å finne frem glad-stemmen i det han gir seg og skjønner greia og da jobber han som regel veldig fint etterpå, han er positiv, glad og vi har det gøy på trening ellers.

Ellers er han utrolig morsom å jobbe med og det er kanskje derfor disse "utbruddene" irriterer meg.

Han er 14 måneder nå og i skikkelig hormonhumør for tiden, noe som nok kan forklare mye, men jeg føler allikevel ikke det er greit å holde på sånn.

Innspill, tips, råd, hva som helst?

Edit: Har vurdert langline på han, men han er VELDIG klar over når han har den på og ikke. Derfor føler jeg at jeg kanskje forverrer hele problemet med å sette på han en, nettopp fordi han kanskje vil gi meg enda mer fingern når vi tar den av.

Skrevet

:lol: Redigerte akkurat over.

Det finnes mange måter å bruke en langline på altså ;) Du kan feks hekte den rundt et tre/stolpe eller noe i nærheten, ha hjelpe fører som holder i den osv. Du kan bruke den til å korrigere me, men også korrigere me stemme og bare rett og slett unngå at han får løpe ifra seg, fordi langlina holder han igjen..

Et annet alternativ er å stå nærmere.. Relativt nærme.. Og akkurat i det han tenker på å bryte dekken, så setter du i hardt "nei" og kommanderer "dekk" og "tar han" da.. Tren mye enkeltdekk.. Og dekk med fristelser osv..

Men det skal sies; dette er for at han viser deg fingeren.. Ikke hvis han blir usikker på dekken ;)

Skrevet

Det finnes mange måter å bruke en langline på altså ;) Du kan feks hekte den rundt et tre/stolpe eller noe i nærheten, ha hjelpe fører som holder i den osv. Du kan bruke den til å korrigere me, men også korrigere me stemme og bare rett og slett unngå at han får løpe ifra seg, fordi langlina holder han igjen..

Et annet alternativ er å stå nærmere.. Relativt nærme.. Og akkurat i det han tenker på å bryte dekken, så setter du i hardt "nei" og kommanderer "dekk" og "tar han" da.. Tren mye enkeltdekk.. Og dekk med fristelser osv..

Men det skal sies; dette er for at han viser deg fingeren.. Ikke hvis han blir usikker på dekken ;)

Men han vet jo fremdeles at i det den langlina blir kobla av så er han "fri" igjen, om du skjønner? I fellesdekken så skjer dette KUN når jeg snur ryggen til og går ifra. Og siden det bare skjer en sjelden gang i blant og at han som regel ligger helt fint så går jeg jo så langt som jeg skal, om du skjønner? Men jeg ser hva du mener. Og jeg må nok jobbe MYE med timingen - helst sånn at jeg kan ta han idet han tenker på å bryte (det skjer forresten både i enkelt og felles). Kanskje må jeg alliere meg med noen som kan være i nærheten eller være øynene i nakken min - siden jeg ikke ser akkurat de situasjonene selv.

Og ja, han viser meg fingern. Han ligger som regel stødig og godt i fellesdekken. Og det er ikke sånn at han kommer bort til meg, han tar disse fine seiersrundene (som forresten dukka opp når vi fikk opp energinivået og fikk litt mer futt i treningene).

Tusen takk for innspill! *Tenke og fundere videre*

Skrevet

Men han vet jo fremdeles at i det den langlina blir kobla av så er han "fri" igjen, om du skjønner? I fellesdekken så skjer dette KUN når jeg snur ryggen til og går ifra. Og siden det bare skjer en sjelden gang i blant og at han som regel ligger helt fint så går jeg jo så langt som jeg skal, om du skjønner? Men jeg ser hva du mener. Og jeg må nok jobbe MYE med timingen - helst sånn at jeg kan ta han idet han tenker på å bryte (det skjer forresten både i enkelt og felles). Kanskje må jeg alliere meg med noen som kan være i nærheten eller være øynene i nakken min - siden jeg ikke ser akkurat de situasjonene selv.

Og ja, han viser meg fingern. Han ligger som regel stødig og godt i fellesdekken. Og det er ikke sånn at han kommer bort til meg, han tar disse fine seiersrundene (som forresten dukka opp når vi fikk opp energinivået og fikk litt mer futt i treningene).

Tusen takk for innspill! *Tenke og fundere videre*

Allier deg me en kompis som kan gi deg et tegn me en gang han tenker på å flytte seg.. Timing har alt å si.. Han har kanskje lært seg at når du snur ryggen til, så kan du ikke se han ;) Et tips er å trene dekk i slutten av øktene også.. I alle fall i starten.. Lettere å ligge rolig når ting har roet seg litt i hodet.. Når det går bra, kan du begynne å trene dekk i starten igjen ;)

Og jeg kjenner til slike seiersrunder og koker over ja :P

Skrevet

Allier deg me en kompis som kan gi deg et tegn me en gang han tenker på å flytte seg.. Timing har alt å si.. Han har kanskje lært seg at når du snur ryggen til, så kan du ikke se han ;) Et tips er å trene dekk i slutten av øktene også.. I alle fall i starten.. Lettere å ligge rolig når ting har roet seg litt i hodet.. Når det går bra, kan du begynne å trene dekk i starten igjen ;)

Og jeg kjenner til slike seiersrunder og koker over ja :P

Ja, for når han er godt ute på seiersrunden er det liksom aaaltfor seint å ta han for noe som helst. :P Spørs om jeg må alliere meg.. Takk for innspill og "godt" at noen kjenner til det der. Jeg blir så sint at jeg nesten sprekker og må bruke all energien på å ikke være urettferdig sint :P

Skrevet

Jeg tror jeg ville vært mer 'bekymret' for at han får mulighet til og gjøre slike ting enn at han har på langline. Godt mulig de skjønner at de har den på, men da får han iallefall ingen mulighet eller erfaring med og gjøre slike ting. Og jeg tror ikke hunder tenker slik at når den kommer av skal de vertfall ikke høre etter :P Så enten langline eller et miljø som gjør at du lettere får stoppet adferden er mitt forslag.

Skrevet

Ja, for når han er godt ute på seiersrunden er det liksom aaaltfor seint å ta han for noe som helst. :P Spørs om jeg må alliere meg.. Takk for innspill og "godt" at noen kjenner til det der. Jeg blir så sint at jeg nesten sprekker og må bruke all energien på å ikke være urettferdig sint :P

det er alt for sent å ta han når han er i seriesrundene.. Jeg blir sint jeg og uttrykker det tydelig ovenfor hunden også :lol: Værst er det hvis noen ler av ho, da blir hun veldig fornøyd me seg selv :lol:

Vi trener bestandig med noen som hjelper oss med å "sladre" på hunden vi.. Vi skal jo stå med ryggen til og da er det alfa omega at hunden tror vi har øyne i nakken :aww: Medhjelper sitter som regel i en stol på sidelinjen, prater me andre folk osv..

Skrevet

Jeg tror jeg ville vært mer 'bekymret' for at han får mulighet til og gjøre slike ting enn at han har på langline. Godt mulig de skjønner at de har den på, men da får han iallefall ingen mulighet eller erfaring med og gjøre slike ting. Og jeg tror ikke hunder tenker slik at når den kommer av skal de vertfall ikke høre etter :P Så enten langline eller et miljø som gjør at du lettere får stoppet adferden er mitt forslag.

Eller ta ett 7mils skritt tilbake i trening

  • Like 2
Skrevet

Ville heller ikke vært bekymret for å bruke den langlina. Generelt sett ville jeg senket kravene litt (men ikke jobbet mindre), og "safet" der det er usikkert om han kan finne på tull. Dette er en alder, en periode som går over, men han lærer likevel av alle erfaringene han får i denne perioden. Dersom langlina hindrer ham i å finne på noe tull i fellesdekken de neste månedene, så kan du fortsette som "normalt" å trene uten langline når han er ferdig, det burde ikke være noe problem.

Skrevet

Eller ta ett 7mils skritt tilbake i trening

Hva tenker du det vil hjelpe for? Hvor bør vi gå tilbake i trening? Det jeg tenker er at om det kom av usikkerhet ville jeg gått tilbake i treningen. Men når jeg føler det bare er faenskap vet jeg ikke helt hva det vil hjelpe å gå noen steg tilbake? Så sant jeg leser hunden rett.

  • Like 1
Skrevet

Hva tenker du det vil hjelpe for? Hvor bør vi gå tilbake i trening? Det jeg tenker er at om det kom av usikkerhet ville jeg gått tilbake i treningen. Men når jeg føler det bare er faenskap vet jeg ikke helt hva det vil hjelpe å gå noen steg tilbake? Så sant jeg leser hunden rett.

Kan han øvelsen godt nok da? For når en unghund driver på med slik, tenker jeg at øvelsen ikke sitter så godt. Fluer, hormoner og litt uferdig øvelse kan fort bli en prøvelse i køddekroppen. Jeg ville heller ha satset på å utfordre han på nært hold med ryggen til jeg.

Edit: Det er ikke alltid usikkerhet er grunnen til at man må gå litt tilbake i treningen tenker jeg

  • Like 3
Skrevet

Kan han øvelsen godt nok da? For når en unghund driver på med slik, tenker jeg at øvelsen ikke sitter så godt. Fluer, hormoner og litt uferdig øvelse kan fort bli en prøvelse i køddekroppen. Jeg ville heller ha satset på å utfordre han på nært hold med ryggen til jeg.

Ser hva du mener. Han har i alle fall liggi fint i fellesdekk i flere måneder. Men det kan jo hende at hormoner og lopper i blodet gjør han usikker igjen? Selv ser jeg ikke det, det må jeg innrømme. Men det kan jo hende det er sånn uansett.

Skrevet

Eller ta ett 7mils skritt tilbake i trening

Det og.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville ha gjort uten og ha sett hunden, men uansett så er jo hovedsaken at hunden ikke lykkes med og legge til seg slike uvaner enten man da hindrer den fysisk eller går tilbake i trening (eller begge). Hormoner kan være skikkelig vanskelige så om du tenker at det har noe med saken og gjøre så er det nok ikke bare at han gir deg finger'n.

Skrevet

Det og.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville ha gjort uten og ha sett hunden, men uansett så er jo hovedsaken at hunden ikke lykkes med og legge til seg slike uvaner enten man da hindrer den fysisk eller går tilbake i trening (eller begge). Hormoner kan være skikkelig vanskelige så om du tenker at det har noe med saken og gjøre så er det nok ikke bare at han gir deg finger'n.

Tja. Jeg tenker jo bare det jeg ser og oppfatter. Og jeg ser at han er stappa med hormoner for tiden. Men jeg ser også den samme fellsdekken/enkeltdekken som jeg alltid har sett. Han ligger rolig, tung i kroppen i flat dekk med øyekontakt. Vel, kanskje litt urolig blikk om han absolutt skal se på noe som skjer i nærheten, men det må jo jobbes med. Men jeg ser ingen større usikkerhet enn ellers. Og det er vel derfor jeg har valgt å se disse morsomme forsøkene hans i sammenheng med hormoner i form av at han rett og slett synes det er morro å gi f og ta seg en skikkelig seiersrunde. Men det kan jo være mye jeg ikke ser som skjer når jeg snur ryggen til. Og at han kanskje får tryggheten tilbake når jeg snur meg. Jeg merker jeg tenker litt høyt nå :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men hormoner trenger jo ikke bare og bety usikkerhet heller, det kan godt bare påvirke hans evne til og holde konsentrasjonen eller hans evne til og ligge stille/prestere over tid.

Varga blir feks helt mongo når hun er mentalt sliten. Om jeg prøver og trene da så blir hun litt slik som du beskriver monti. Løperaptuser ut av fellesøvelser, eller bare fjaser og herjer og terger rundt meg når jeg prøver og kreve noe.

  • Like 2
Skrevet

Jeg veit ikke jeg ass... For meg er det viktigere at hunden synes trening er lystbetont enn hvorvidt han kødder det litt til og gjør feil. Jeg tenker at det er ikke når hormonene raser at jeg gidder å frustrere ham mest. Og brøling så bikkja ruller over på rygg tenker jeg er et virkemiddel som ikke hører hjemme på LP-banen. Som flere her er inne på er cluet det å hindre hunden å få erfaringer med at tull lønner seg. Jeg ville løst det ved å ta kontroll på omgivelsene (feks langline eller trene i rolige omgivelser, evt til og med inne, når hunden holder på som verst) og fokusert på å legge opp til å lykkes (kvalitetssikre fremfor å utfordre adferder). Jeg ville også hatt fokus på å tone belønningene ned såpass at hunden ikke går for mye opp i stress. I praksis vil det si at det blir mye fokus på de litt roligere partiene i programmet på dager og tider hvor hunden har lett for å ta av.

Også parallelt gi hunden nok utløp for lopper i blodet ved å løpe nok løs og herje fra seg utenfor treningsøktene.

  • Like 6
Skrevet

Åh, jeg kjenner at jeg ikke savner den perioden der *ler*

Jeg ville som andre har skrevet, gått tilbake i treningen, og trent på kontroll. Kontroll, kontroll og kontroll. Da Nora var på sitt verste, så gikk vi sakte marsj en hel vinter vi. Det er ubeskrivelig kjedelig :aww: Men da hadde jeg henne innen rekkevidde hele tiden, og da får man både avbrutt før det bobler helt over, og man lærer de at de skal puste med magen, jobbe i et rolig tempo og konsentrere seg over tid.

Jeg ville heller ikke trent fellesdekk-fellesdekk i en periode, men heller mer at dekk betyr dekk, samme hvilken setting, samme hva som skjer rundt. Jeg må fortsatt trene på det med Nora (de gangene vi trener), for hun er usikker og vil bryte fellesdekk, så hun må bare lære seg at man ligger når man får beskjed om det, og der ligger man til man får beskjed om noe annet. Jeg bruker ikke dekk-kommando i denne fasen, jeg bruker ligg, for den er litt løsere - da kan de flytte litt på seg eller skifte stilling, det ønsker man jo ikke i en fellesdekk. Poenget er å lære hunden å roe seg ned, få bedre impulskontroll, og at det lønner seg å ligge.

Og, tren korte økter. Konsentrasjonen er ikke spesielt god når hormonene raser, og de blir fort slitne i hodene sine. Slitne hoder kødder det til, og da får man brutte kommandoer og biting i ermene.

Jeg liker forøvrig ikke å si at de viser deg fingeren. Ja, de tester grenser og ser hva de kan slippe unna med, men de gjør det jo ikke fordi de ønsker å være ulydige, de gjør det fordi det er naturlig når de er i den alderen der. Det virker nok som to sider av samme sak, men personlig blir jeg sur når noen viser meg fingeren, men man kan ikke bli sur for at de gjør noe de strengt tatt ikke kan noe for. Det har noe med holdning å gjøre, for meg ihvertfall. Jeg bør skikkelig ikke trene hund når jeg er grinete, for da blir jeg fort urettferdig og stiller for høye krav og pusher ting litt for langt.

Skrevet

Jeg ville også lagt om fokuset til kontroll, beherskelse og kontakt. En fin øvelse er å ha hunden i bånd, rygge bakover og belønne hver gang hunden velger deg fremfor forstyrrelsene. Etterhvert kan du få han inn på plass og ha samme fokus. En annen øvelse kan være at hunden sitter foran deg (med linen på) og at du belønner kontakt OG at han sitter heeelt i ro.

Når du trener vanlige lydighetsøvelser, så prøv å finn ut hvor han blir mest oppspilt og vær heller litt føre-var der. Ro ham ned før han er oppe og biter i jakke, hopper o.l.

Lykke til, dette kommer til å gå fint, men det er viktig å trene på :)

EDIT: hvis han først har kjørt seg opp i stress og løper rundt og tror han er verdens kuleste, så synes jeg det er riktig å bryte ham på en eller annen måte. Å bryte en sånn atferd kan gjøres på mange måter, avhengig av hunden. Du kan f.eks: sette deg i bilen og starte opp motoren (så bikkja tror du stikker), brøle sint, stoppe ham med en langline eller løpe i motsatt retning. Uansett hvordan du bryter, så bør du sørge for å forebygge fremfor å avbryte når det allerede har "eksplodert".

Skrevet

Jeg har jo akkurat samme problem med Aiko, altså disse seiersrundene, IKKE at hun blir heit og hopper og maser! :lol: For meg er det superviktig med fokus på at hun skal ha skyhøye forventninger til meg og hva for slags kule greier vi skal finne på sammen, noe som resulterer i at treningene ofte kan se litt spesielle ut. :P

Er forsåvidt enig med Rødhette & Ulven i at brøling så bikkja "gir seg" er en uting, men fanken assa... :gaah: Når det står på som verst har du jo mest lyst til å kaldkvele bikkja. Du har jo heldigvis noen sanksjonsmuligheter i form av at han blir uttafor om du setter deg i bilen, mens min tidligere bare hadde følt at det var dødsdigg å få holde på med sitt. For oss som ekvipasje har det vært innmari fint å bryte en gang for alle det at hun finner på gøyale ting ved at en annen var den som agerte sinnatagg. Da blei Aiko så paff over hun der dritsure kjerringa som ville ha tilbake ballen sin at hun og jeg liksom blei skikkelig på lag etterpå, haha, og jeg kan nå stort sett bryte henne idet hun vurderer å stikke. Dette krever at jeg holder henne i et ganske så sinnssykt mentalt kontrollgrep, og ALDRI kan vike fra dette. Sier seg sjøl at det å trene lp med trollbolla er ganske utmattende. :P

Nå har jo jeg sett et par av Montis halvbrødre på trening tidligere, og da jeg fortalte eierne om at du syntes det var litt lite futt og fart i han, var de ganske snare til å advare mot å jazze han opp. Kanskje du nå lever med grunnen til akkurat det? :P

Skrevet

Tusen takk for masse gode innspill. :) Vi jobber på!

*klipp*

Nå har jo jeg sett et par av Montis halvbrødre på trening tidligere, og da jeg fortalte eierne om at du syntes det var litt lite futt og fart i han, var de ganske snare til å advare mot å jazze han opp. Kanskje du nå lever med grunnen til akkurat det? :P

Angrer ikke et sekund på at han er jazza opp - nå er han nesten der jeg vil ha han. Men fremdeles mangler han litt. Men det er klart, for hver gang han utvikler seg og blir litt heitere så blir han som en ny hund å jobbe med - og det må jeg lære meg. :) Men jeg merker en helt sinnsyk forskjell på han når det er kjølig i været kontra sommertemperaturer, selv på vestlandet. Så før sommeren begynte han å bli morsom å jobbe med, i sommer har han vært daff og nå de siste ukene har det vært skikkelig tjo og hei igjen. Og jeg må lære meg å tilpasse meg :P Jeg vil ha jazza opp-hund :D

Men halvbrødre? Har han noen jeg ikke vet om? :P

Skrevet

EDIT: hvis han først har kjørt seg opp i stress og løper rundt og tror han er verdens kuleste, så synes jeg det er riktig å bryte ham på en eller annen måte. Å bryte en sånn atferd kan gjøres på mange måter, avhengig av hunden. Du kan f.eks: sette deg i bilen og starte opp motoren (så bikkja tror du stikker), brøle sint, stoppe ham med en langline eller løpe i motsatt retning. Uansett hvordan du bryter, så bør du sørge for å forebygge fremfor å avbryte når det allerede har "eksplodert".

Fikk lyst til å kommentere denne i tillegg. Kanskje er den mest håpløse delen av dette at jeg faktisk ikke aner hva jeg skal gjøre med det når han først har gjort det. Kan du utdype hva du mener med å forebygge kontra avbryte?

Skrevet

Fikk lyst til å kommentere denne i tillegg. Kanskje er den mest håpløse delen av dette at jeg faktisk ikke aner hva jeg skal gjøre med det når han først har gjort det. Kan du utdype hva du mener med å forebygge kontra avbryte?

Selvfølgelig. Det ER den vanskeligste biten. Særlig med en hund som er i stadig utvikling. Å avbryte:: Om han har "seiersrunde": forvinne inn i bilen, løp vekk fra hunden/kalle inn og belønne når han kommer, brøle for å få ham til å stoppe før du kaller inn igjen. Om han hopper: Snu seg med ryggen til, brøle nei, kommandere sitt og belønne rolig med godbit når han sitter rooolig, nappe i båndet o.l. Hvilken metode som passer for deg og Monti vet jeg ikke, så her bare ramser jeg opp ulike ideer.

Å forebygge handler om 2 ting: "avbryte" før han hopper eller løper, og å trene på grunnferdigheter slik at han gjør det du ber ham om uansett situasjon (f.eks innkalling eller sitt). Eksempler: trene kontakt ved å rygge bakover og blønne kontakt, si sitt i det du merker han blir gira (før han hopper/løper) og belønne sitten rolig helt til du ser at han slapper av, trene masse innkalling på steder der det ikke er så mye annet spennende å gjøre, aldri tillate hopping (for en periode) og isteden lære ham i sitte hver gang han skal hilse o.l.

Igjen, bare eksempler på ulike ting du kan gjøre, så får du prøve deg frem :)

Jeg anbefaler at du har på bånd/langline noen uker og trener masse forbygging. Det er lurt, for da kan du beholde all den positive energien og slipper å bli oppgitt og sur på trening. Jeg har en sånn periode med Kiter nå (selv om det går på litt andre "problemer" og busing mot hunder og tissing overalt), og det gir resultater.

Skrevet

Selvfølgelig. Det ER den vanskeligste biten. Særlig med en hund som er i stadig utvikling. Å avbryte:: Om han har "seiersrunde": forvinne inn i bilen, løp vekk fra hunden/kalle inn og belønne når han kommer, brøle for å få ham til å stoppe før du kaller inn igjen. Om han hopper: Snu seg med ryggen til, brøle nei, kommandere sitt og belønne rolig med godbit når han sitter rooolig, nappe i båndet o.l. Hvilken metode som passer for deg og Monti vet jeg ikke, så her bare ramser jeg opp ulike ideer.

Å forebygge handler om 2 ting: "avbryte" før han hopper eller løper, og å trene på grunnferdigheter slik at han gjør det du ber ham om uansett situasjon (f.eks innkalling eller sitt). Eksempler: trene kontakt ved å rygge bakover og blønne kontakt, si sitt i det du merker han blir gira (før han hopper/løper) og belønne sitten rolig helt til du ser at han slapper av, trene masse innkalling på steder der det ikke er så mye annet spennende å gjøre, aldri tillate hopping (for en periode) og isteden lære ham i sitte hver gang han skal hilse o.l.

Igjen, bare eksempler på ulike ting du kan gjøre, så får du prøve deg frem :)

Jeg anbefaler at du har på bånd/langline noen uker og trener masse forbygging. Det er lurt, for da kan du beholde all den positive energien og slipper å bli oppgitt og sur på trening. Jeg har en sånn periode med Kiter nå (selv om det går på litt andre "problemer" og busing mot hunder og tissing overalt), og det gir resultater.

Takk for masse gode innspill :) Jeg tror det du sier om hund under utvikling er essensielt her. Satt på spissen så jobber jeg nesten med en ny hund fra dag til dag for tiden. I tillegg må vi gi litt slipp på den "greien" med å aldri gjøre noe kjedelig, alltid ha et kjempetempo på trening hvor alt er dødskult hele tiden. For han er høy nok til at han tåler litt ro også, synes jeg.

Takk igjen for masse eksempler, nyttig!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...