Gå til innhold
Hundesonen.no

Kalla fakta- Parken Zoo i Eskilstuna


Vimsan
 Share

Recommended Posts

Hva skjer?

Ansatte og tidligere ansatte forteller om hva som skjer i parken. Hvordan ledelsen har avlivet dyr for å få inn nye dyr som vil øke besøkertallet. F.eks hadde de tre stk Puma der, men fikk tilbud om en Jaguar. Plutselig var Pumaene vekke, avlivet i fryseren lå de. I fryserrommet hvor de også oppbevarer mat til de andre dyrene. Sjefen for parken, Helena Olsson, ble nødt til å gå etter denne reportasjen. Det er vel snakk om flere parker og, som ikke er like hyggelige som de ønsker fremstå. Utrydningstruede arter som sjefen for parken påstod var sendt vekk for å parre osv, stod sperret inne på små bokser før de ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig trist - jeg har vært der mange ganger som barn og husker det som såååå fint!

Men i voksen alder er man jo blitt litt mindre naiv, og det skal vel ikke så mye oppfinnsomhet å tenke seg at hvis nærmest alle dyr i dyrehaven får unger hvert år - så må det tynnes i rekkene ganske heftig til stadighet..

Husker for en stund siden sto det i en eller annen avis om alle bjørneungene som fødes overalt. De formerer seg enkelt og alle dyrehaver med 2 bjørner får unger hvert år. Skoleklasser og aviser tipser om navn og det er så "duttete" alltid - men ingen spør noe når de forsvinner i løpet av høsten før vinterdvalen. De flytter liksom ikke til en annen dyrehave, ut på landet eller ut i skogen de heller...

Og i Eskilstuna husker jeg at jeg faktisk tenkte på alle de søte geitekillingene de hadde gående der på vårparten/sommeren - hvor blir alle av, liksom??

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig trist - jeg har vært der mange ganger som barn og husker det som såååå fint!

Men i voksen alder er man jo blitt litt mindre naiv, og det skal vel ikke så mye oppfinnsomhet å tenke seg at hvis nærmest alle dyr i dyrehaven får unger hvert år - så må det tynnes i rekkene ganske heftig til stadighet..

Husker for en stund siden sto det i en eller annen avis om alle bjørneungene som fødes overalt. De formerer seg enkelt og alle dyrehaver med 2 bjørner får unger hvert år. Skoleklasser og aviser tipser om navn og det er så "duttete" alltid - men ingen spør noe når de forsvinner i løpet av høsten før vinterdvalen. De flytter liksom ikke til en annen dyrehave, ut på landet eller ut i skogen de heller...

Og i Eskilstuna husker jeg at jeg faktisk tenkte på alle de søte geitekillingene de hadde gående der på vårparten/sommeren - hvor blir alle av, liksom??

Susanne

Er nok parker i norge også som har bjørnunger om sommeren uten at de dukker opp igjen etter dvalen sin.. Ettersom jeg har hørt fra folk som kjenner baksiden...

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, meget pinlig av hun sjefen der.. Synd hun ikke var ærlig og sa som det er - "klart vi avliver dyr som ikke lokker publikum". Vi, publikum, krever unger hvert år for å gidde å komme, men ingen dyrehave kan utvide og nærmest doble dyreantallet hvert år - hvor skal da disse nye dyrene ta veien?

I dette tilfellet så trekker sikkert jaguarene kanskje tusenvis av publikummere i forhold til pumaene som har bare noen få som er interesserte. Jaguarene sørger for fôr til (alle) dyrene og vedlikehold av parken i kanskje noen uker/mnd. helt alene. Ergo - pumaer vekk for å ha plass til jaguarene = enkel matte.

Kanin/marsvinungene i barnedelen av dyrehaven utgjør sikkert også godt fôr til slanger og andre dyr. Geitekillingene/lammene blir løvemat og bjørneungene blir til bjørnekjøtt... "The circle of life"

Brutalt - absolutt. Men sett utifra forretningsøyemed så er det dessverre en realitet - uansett hvem som driver noe slikt. Men det er jo absolutt INGEN unnskyldning til å behandle dyrene ille fordet. Det er jo på det punktet de feilet som aller, aller mest, synes jeg. Avliving på brutal måte og oppbevaring av "uinteressante" dyr osv. Stygt!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...