Gå til innhold
Hundesonen.no

"La hundens værhår være i fred!"


MiO
 Share

Recommended Posts

Kan man bli litt blind på ting? Dere må gjerne stoppe meg, slå ihjel argumentene, eller hva som helst, men nå spør jeg likevel. Når man klipper ned værhårene på ikke-klippe-hunder eller lar fremmede dra ut krøllehaler og klemme-vri på ballene til hunden sin, uten å stoppe vedkommende, fordi det er en dommer og en rosett risikerer å gå føyken, ser man da helt klart? For en som i utgangspunktet synes utstilling er av begrenset verdi både for hunden, eieren og som avlsgrunnlag (arrester meg gjerne her også) og at rosettene burde oppgraderes estetisk, hvis det er meningen at de skal henges opp på veggen, virker dette svært, svært underlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig, jeg tenker at om man føler man må klippe værhårene til hunden for å få den til å bli penest mulig, så har man blitt litt blasert innen utstillingsverdenens tilstand og krav. Jeg kan si d

Jeg tenker ikke dyreetikk i det hele tatt jeg altså, det gjør neppe SKK heller. Bare at det er enda et lite skritt mot at man mister mer og mer bakkekontakt når det gjelder skjønnhet og utstilling. De

Det en vesentlig forskjell på lurvete lang pels som ikke er stelt, og naturlige værhår på hodet og ansiktet til hunden... At de må fjernes for at dommere skal kunne se konturene.. FNYS!

Kan man bli litt blind på ting? Dere må gjerne stoppe meg, slå ihjel argumentene, eller hva som helst, men nå spør jeg likevel. Når man klipper ned værhårene på ikke-klippe-hunder eller lar fremmede dra ut krøllehaler og klemme-vri på ballene til hunden sin, uten å stoppe vedkommende, fordi det er en dommer og en rosett risikerer å gå føyken, ser man da helt klart? For en som i utgangspunktet synes utstilling er av begrenset verdi både for hunden, eieren og som avlsgrunnlag (arrester meg gjerne her også) og at rosettene burde oppgraderes estetisk, hvis det er meningen at de skal henges opp på veggen, virker dette svært, svært underlig.

Med all respekt å melde, men dette fortalte du i akkurat nå-tråden for bare litt siden:

På vei opp fra bussen nå, opplevde jeg noe merkelig. Det sto en dame og snakket i mobilen med en hvit mellompuddelhann ved beina. Jeg hadde med meg Tinka og hadde i utgangspunktet tenkt å gå rett forbi. Dama snakket jo i telefonen og det innbyr jo ikke til sosial omgang. Vel, da vi var i god ropeavstand unna, løfter hun hunden sin på armen og brøler til meg: "HAN BLE BITT AV EN STOR HUND; SKJØNNER DU; SÅ HAN ER SÅ REDD" Jaha, greit for meg, selv om jeg ikke akkurat syns at Tinka minner om en stor, sint hund :homestar: (<--- stor, sint hund). Vi ville hjem vi og tusler videre. I det vi passerer, bøyer jaggu meg dama seg og dypper hunden sin i hodet på Tinka. "Eh, nei sånn skal de iallfall ikke hilse" detter det ut av meg :shocked:

I mine hundremillioner hundeår, har jeg opplevd mye rart. Men å løfte en hund på armen, for så å dyppe snuta dens i hodet på de man akkurat har sagt at man ikke vil hilse på er nytt for meg :lol: Det var dessuten en rimelig stor puddel. Sånn ca dobbelt så stor som Tinka, tenker jeg. Selv en stor phalene er en ganske bitteliten hund :teehe:

Hvorfor unngikk du ikke å få et hundehode trykket ned i "ditt" hundehode? Du sier det jo selv - sånn skal de ihvertfall ikke hilse. Kan det være fordi du ble litt paff? Fordi det ikke var det du forventet? Kan du forestille deg at retting av krøllhaler og ballevridning blir noe av det samme? At man blir så paff fordi det man ikke forventer det, at man ikke helt veit hva man skal si i kampens hete?

At du ikke ser verdien av utstilling som avlsverktøy, er vel strengt tatt ganske OT. Du er heller ikke oppdretter, så du trenger strengt tatt ikke å se verdien av det. Men for oss som foretrekker rasehunder som både oppfører seg og ser ut som de rasene de skal være, så er utstilling en del av avlsverktøyene. Akkurat som at MH er det, eller brukskonkurranser. Fordi folk flest ikke er spesielt objektive når de vurderer egne hunder.

Og igjen. Sette ting i perspektiv. Å klippe værhår er neppe like ubehagelig for en hund som å få ballene vridd om. Jeg tror faktisk ikke det er mer ubehagelig enn det er å klippe hår sånn ellers på kroppen. At man føler at man må gjøre det for å få et renere uttrykk på hunden, er ikke mishandling, selv om det stadig antydes i denne tråden. Det er reint skjært jåleri, og det er det som er poenget til SKK, at så mye jåleri ikke er nødvendig.

For meg så blir dette noe av det samme som når folk uttaler seg om kontinental-klipp på puddel:

puddel_kontinental.gif

Kommentarene er gjerne at de ser jålete ut, og at hunder burde få være hunder. Leser man litt puddelhistorie derimot, så er dette den opprinnelige bruks-klippen, fra den gangen de var vannapporterende hunder, og ikke bare selskapshunder. Pelsballene beskytter vitale deler og ledd, dusken på hale og hode er for at de skal synes bedre i vannet. I tillegg er det en av de utstillingsklippene det er lettest å holde fin til hverdags, så når folk hoster om at det er jålete og unødvendig og at bikkja bør få være bikkje, så er det historieløst og intolerant.

Det er fullt mulig at værhår har en betydning for ville dyr som er avhengig av jakt og god fysikk for å kunne overleve. Det er dog ikke sånn det er for den gjengse hund i dag, er det vel? At det er unødvendig jåleri - helt enig! Men at det skader hunden på noen som helst måte, sliter jeg skikkelig skikkelig med å tro på. Det er det i såfall ingen som har fortalt pudler, for de har gjengs over ganske god kroppskontroll. Selv om de ikke barberes ned utelukkende pga jåleri.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi lot damen stå der med opp - ned hunden i armene og skjente unna, vi. Det fikk jeg kanskje ikke fram i AN-innlegget. Bissarr situasjon, men ikke vanskelig for meg å avverge og si fra om at jeg ikke satte pris på. Tinka trengte ingen puddelsnute i hodet, hun. Ikke at jeg tror hun hadde brydd seg. Siden du satte disse innleggene sammen, var det greit med en oppklaring.

Ja, jeg lurer jo og derfor spør jeg. Jeg syns mye ved utstilling er rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eller lar fremmede dra ut krøllehaler og klemme-vri på ballene til hunden sin, uten å stoppe vedkommende, fordi det er en dommer og en rosett risikerer å gå føyken, ser man da helt klart?

Jammen dét har da ingenting med utstilling å gjøre. Det har noe med hvordan man reagerer på noe helt uventet i en situasjon som vanligvis er svært forutsigbar og hvor man kjenner spillereglene. Og ikke minst noe med menneskets iboende respekt for autoriteter. Den har vi alle, uansett hvor mye vi tøffer oss i etterkant og tror vi ville håndtert alt så meget bedre. Hindsight is twenty twenty, som de sier så godt på engelsk.

Er ikke du lærer? Jeg tipper det siste er en problemstilling som du er veldig bevisst på, når du snakker med elever og/eller foreldre? Jeg vet jeg var veldig bevisst på det iallfall, da jeg holdt hundekurs. Fordi det er en maktsituasjon man skal ha respekt for. Det er derfor dommeren til Yodel kunne være en dritt uten å bli tatt for det.

Beklager at jeg er såpass krass, jeg bare synes dette var et unødvendig ballespark. Ekstra kjipt er det når du tar det til en annen tråd, hvor Yodel kanskje ikke følger med og kan forsvare seg, i stedet for å ta det i tråden hvor nettopp dette blir diskutert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen dét har da ingenting med utstilling å gjøre. Det har noe med hvordan man reagerer på noe helt uventet i en situasjon som vanligvis er svært forutsigbar og hvor man kjenner spillereglene. Og ikke minst noe med menneskets iboende respekt for autoriteter. Den har vi alle, uansett hvor mye vi tøffer oss i etterkant og tror vi ville håndtert alt så meget bedre. Hindsight is twenty twenty, som de sier så godt på engelsk.

Er ikke du lærer? Jeg tipper det siste er en problemstilling som du er veldig bevisst på, når du snakker med elever og/eller foreldre? Jeg vet jeg var veldig bevisst på det iallfall, da jeg holdt hundekurs. Fordi det er en maktsituasjon man skal ha respekt for. Det er derfor dommeren til Yodel kunne være en dritt uten å bli tatt for det.

Beklager at jeg er såpass krass, jeg bare synes dette var et unødvendig ballespark. Ekstra kjipt er det når du tar det til en annen tråd, hvor Yodel kanskje ikke følger med og kan forsvare seg, i stedet for å ta det i tråden hvor nettopp dette blir diskutert.

Beklager at det ble Yodel sin erfaring som ble brukt. Helt enig i at det var unødvendig. Det kunne ha vært hva som helst. Mente det iallfall ikke som noe ballespark. Er du sikker på at vi lar være å handle i sånne situasjoner fordi vi har en autoritetsskrekk? Se bort fra Yodel. Det var et tilfeldig eksempel og trenger ikke å brukes.

Vi står i en situasjon der vi kan premieres stort, eller vi kan lage en rimelig ubehagelig situasjon for oss selv. Hvor langt lar vi det gå, før vi driter i premien. Hva utsetter vi oss selv, eller hunden våre for for litt heder og ære? Jeg vet ikke. Jeg spør. Jeg gjentar at det har ingenting med en spesiell situasjon å gjøre. Nødvendigvis.

Edit: Mange slurvefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at det ble Yodel sin erfaring som ble brukt. Helt enig i at det var unødvendig. Det kunne ha vært hva som helst. Mente det iallfall ikke som noe ballespark. Er du sikker på at vi lar vær å handle i sånne situasjoner fordi vi har en autoritetsskrekk. Se bort fra Yodel. Det var et tilfeldig eksemple og trenger ikke å brukes.

Vi står i en situasjon der vi kan premieres stort, eller vi kan lage en rimelig ubehagelig situasjon for oss selv. Hvor langt lar vi det gå, før vi driter i premien. Hva utsetter vi oss selv, eller hunden våre for får litt heder og ære? Jeg vet ikke. Jeg spør. Jeg gjentar at det har ingenting med en spesiell situasjon å gjøre. Nødvendigvis.

Men folk finner seg i det utroligste av veterinærer og assistentene deres også, eller på hundekurs av instruktører. Det er flere stygge historier om veterinærer og instruktører som håndterer hundene ufint/dårlig enn det er om dommere. Hva for slags unnskyldning har man for den slags da? Der kan jo ikke bikkja vinne noe engang, liksom.

Beklager Ida, men jeg tror du lar fordommene dine blinde deg litt nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at vi lar vær å handle i sånne situasjoner fordi vi har en autoritetsskrekk. Se bort fra Yodel. Det var et tilfeldig eksemple og trenger ikke å brukes.

Slike tilfeller tror jeg er en blanding av bl.a de to faktorene jeg nevnte ja. Jeg tror ikke Yodel higer slik etter merittene at hun ofrer hundene for dem. Jeg har ingen grunn til å anta at hun er så unik at jeg konkluderer at i alle andre tilfeller er det annerledes heller.

Vi står i en situasjon der vi kan premieres stort, eller vi kan lage en rimelig ubehagelig situasjon for oss selv. Hvor langt lar vi det gå, før vi driter i premien. Hva utsetter vi oss selv, eller hunden våre for får litt heder og ære? Jeg vet ikke. Jeg spør. Jeg gjentar at det har ingenting med en spesiell situasjon å gjøre. Nødvendigvis.

Jeg synes det er rart å bruke slike eksempler hvor noe blir gjort mot en. I en slik situasjon er man offer, og vi skal være veldig forsiktig med å dømme. Bruk nå iallfall heller eksempler hvor folk er ufine mot sin egen hund for å nå stjernene. At dét skjer er jeg ikke uenig i. I hvilken grad har jeg ikke peiling. Men det er uansett en konkurransegreie, ikke en utstillingsgreie. Det er et viktig skille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk finner seg i det utroligste av veterinærer og assistentene deres også, eller på hundekurs av instruktører. Det er flere stygge historier om veterinærer og instruktører som håndterer hundene ufint/dårlig enn det er om dommere. Hva for slags unnskyldning har man for den slags da? Der kan jo ikke bikkja vinne noe engang, liksom.

Beklager Ida, men jeg tror du lar fordommene dine blinde deg litt nå :)

Ja, sikkert. Tenk om jeg en gang får en hund som blir pen :shocked: Neida, jeg vil nok følge opp forventningene fra oppdretter og rasemiljøet forøvrig. Hvem vet, kanskje jeg blir hekta :D Men til den dagen kommer, vil jeg nok stille spørsmål ved en del greier rundt utstilling. Fordi jeg ikke vet.

Slike tilfeller tror jeg er en blanding av bl.a de to faktorene jeg nevnte ja. Jeg tror ikke Yodel higer slik etter merittene at hun ofrer hundene for dem. Jeg har ingen grunn til å anta at hun er så unik at jeg konkluderer at i alle andre tilfeller er det annerledes heller.

Jeg synes det er rart å bruke slike eksempler hvor noe blir gjort mot en. I en slik situasjon er man offer, og vi skal være veldig forsiktig med å dømme. Bruk nå iallfall heller eksempler hvor folk er ufine mot sin egen hund for å nå stjernene. At dét skjer er jeg ikke uenig i. I hvilken grad har jeg ikke peiling. Men det er uansett en konkurransegreie, ikke en utstillingsgreie. Det er et viktig skille.

Vet du jeg brukte det som eksemel, fordi hun nevnte det som en mulighet selv. Men nå sender jeg henne en PM før jeg sier noe mer. Jeg skjønner ikke helt alt du sier og motivene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du jeg brukte det som eksemel, fordi hun nevnte det som en mulighet selv. Men nå sender jeg henne en PM før jeg sier noe mer. Jeg skjønner ikke helt alt du sier og motivene dine.

Det er en helt annen tråd som Yodel selv deltar i. Det er litt forsjell på det og trekke den inn i denne tråden som, så vidt jeg husker, Yodel ikke har ett eneste innlegg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du jeg brukte det som eksemel, fordi hun nevnte det som en mulighet selv. Men nå sender jeg henne en PM før jeg sier noe mer. Jeg skjønner ikke helt alt du sier og motivene dine.

Jeg bare sier at det er dårlige eksempler å bruke, når noe blir gjort mot noen, enn å bruke eksempler hvor de du kritiserer gjør noe selv. Bruk heller eksempler hvor folk er kjipe mot hundene sine for å nå langt (det er vel poenget du prøver å få fram, at hundene kan bli skadelidende i jakten på resultater?), i stedet for eksempler hvor man er offer for dårlig behandling. Det er mer rettferdig.

Så, videre, sier jeg at du helt sikkert har rett, at det i tilfeller går ut over hunden når man blir desperat/overivrig/skuffet/stryk det som ikke passer i en konkurranse. Jeg er usikker på i hvilken grad. Men jeg mener uansett at dette er et resultat av konkurranse-settingen og ikke unikt for utstilling.

Diskusjonen blir da en helt annen, da snakker vi om konkurranse (uansett hundesport) og hvorvidt vi går så langt at hundene tar/kan ta skade. Uansett hører den vel ikke hjemme i denne tråden.

Ble det klarere nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg eller har utstilling blitt populært å hate? Det er liksom ikke måte på hvor mye en kan ødelegge en rase ved å være interessert i utstilling.. Ikke retta mot deg altså Ida, men bare sånn generell observasjon. Jeg blir litt sliten av å måtte omtrent unnskylde meg fordi jeg tar med meg hunden min på utstilling noen helger i året, liksom.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en helt annen tråd som Yodel selv deltar i. Det er litt forsjell på det og trekke den inn i denne tråden som, så vidt jeg husker, Yodel ikke har ett eneste innlegg i.

Derfor sendte jeg henne en PM.

Jeg bare sier at det er dårlige eksempler å bruke, når noe blir gjort mot noen, enn å bruke eksempler hvor de du kritiserer gjør noe selv. Bruk heller eksempler hvor folk er kjipe mot hundene sine for å nå langt (det er vel poenget du prøver å få fram, at hundene kan bli skadelidende i jakten på resultater?), i stedet for eksempler hvor man er offer for dårlig behandling. Det er mer rettferdig.

Så, videre, sier jeg at du helt sikkert har rett, at det i tilfeller går ut over hunden når man blir desperat/overivrig/skuffet/stryk det som ikke passer i en konkurranse. Jeg er usikker på i hvilken grad. Men jeg mener uansett at dette er et resultat av konkurranse-settingen og ikke unikt for utstilling.

Diskusjonen blir da en helt annen, da snakker vi om konkurranse (uansett hundesport) og hvorvidt vi går så langt at hundene tar/kan ta skade. Uansett hører den vel ikke hjemme i denne tråden.

Ble det klarere nå?

Den første påstanden din ser jeg ikke noe hold i. Hva som er gode og dårlige eksempler, har vel ikke noe med om man har gjort noe dumt selv, eller unnlatt å forholde seg til at noe andre har gjort noe dumt. Det som var dumt her, var at jeg tok et eksempel som kunne stille en medsonis i et ufortjent dårlig lys. Det skjønte jeg jo fort. Men har flere lyst til å påpeke det, er dere hjertelig velkomne til det :)

Neihei. Så hvorfor barberer man værhårene på glatthårete hunder før utstilling?

Kan det være at man har mistet gangsynet litt? Blir diskusjonen en helt annen, når det er de samme mekanismene som settes igang?

Så når det vi utsetter hundene for kan forekomme både i utstillingsringen og i andre konkurransesammenhenger, har det ingenting i denne tråden å gjøre? Neivel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når går utstilling over fra å være ett verktøy til å bli en konkurranse? Når vi barberer bort værhår? Hos puddelen har det jo på en måte vært tradisjon å barbere bikkja i en spesiell klipp, men det har jo ikke vært det hos Boston f.eks. For la oss være ærlige med oss selv, det står på kun skjønnhet de værhårene. Jeg er helt enig i at det ser renere og penere ut uten værhår på boston, men det er jo strengt tatt ikke noen nødvendighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neihei. Så hvorfor barberer man værhårene på glatthårete hunder før utstilling? Kan det være at man har mistet gangsynet litt?

Vel, det var poenget mitt i innlegget hvor jeg skrivet om de mange museskrittene, og ikke minst i innlegget mitt om hvor absurd det virker for utenforstående at man klipper værhår på hunden for å gjøre den pen.

Det jeg ikke er enig i er at du virker å se noe ondsinnet i det. Noe koste hva det koste vil. At man ikke sier ifra om stygg oppførsel hvor hunder hyler av smerte fordi man ikke vil gå glipp av resultatene.

Det er et megahopp fra å barbere værhår, synes du ikke det? Jeg forstår at du brukte det som et eksempel, men man kan ikke ta tilbake ord, og nå ble det eksemplet grunnlaget for videre diskusjon siden det var nettopp det eksempelet jeg reagerte på.

Blir diskusjonen en helt annen, når det er de samme mekanismene som settes igang? Så når det vi utsetter hundene for kan forekomme både i utstillingsringen og i andre konkurransesammenhenger, har det ingenting i denne tråden å gjøre? Neivel.

Poenget mitt, ida, var at ditt angrep på utstilling er litt bom, for det er utstilling og deres utøvere du angriper nå, når det du er ute etter å få fram er et resultat av konkurranse. Du kan fint bruke værhår som et utgangspunkt, be my guest, men du vil neppe få så mange med på premissene om det er dyreetikk i hundesport du er ute etter å sette lys på.

Forresten, hva mente du med "motivene dine" i forrige innlegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg eller har utstilling blitt populært å hate? Det er liksom ikke måte på hvor mye en kan ødelegge en rase ved å være interessert i utstilling.. Ikke retta mot deg altså Ida, men bare sånn generell observasjon. Jeg blir litt sliten av å måtte omtrent unnskylde meg fordi jeg tar med meg hunden min på utstilling noen helger i året, liksom.

Er vel liten tvil om at det i enkelte mijøer og på enkelte fora er svært "in" å hate utstillinger. Og ofte er de som er mest mot utstillinger folk som knapt nok har satt sin fot på en.

Men føler ikke miljøet på sonen er slik, overhodet ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos kjip mot hundene sine. Hvordan stiller folket seg til taping av ører?

Det er jo mange raser man taper ørene på, ta f.eks Kinesisk Nakenhund, der skal nakenvarianten ha ståører, og man taper dersom man ser at ørene ikke vil reise seg. I ringen vil en hund med stående ører vinne frem foran en hvis ører ikke står. Siden utstilling er ment brukt som avlsverktøy, hva sier det om ører som ikke står uten hjelp? Eller ører som ikke henger riktig uten hjelp?

Jeg har selv hatt en rase hvor ørene tapes for å få riktig stilling (hengeører) og har nå en rase hvor ørene tapes for at de skal stå dersom de ikke har reist seg av seg selv. I rasestandarden står det som følger: Ører: Våkent løftete, lette tippører eller ståører. Hengende ører uten reisning i basen ikke ønskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det var poenget mitt i innlegget hvor jeg skrivet om de mange museskrittene, og ikke minst i innlegget mitt om hvor absurd det virker for utenforstående at man klipper værhår på hunden for å gjøre den pen.

Det jeg ikke er enig i er at du virker å se noe ondsinnet i det. Noe koste hva det koste vil. At man ikke sier ifra om stygg oppførsel hvor hunder hyler av smerte fordi man ikke vil gå glipp av resultatene.

Det er et megahopp fra å barbere værhår, synes du ikke det? Jeg forstår at du brukte det som et eksempel, men man kan ikke ta tilbake ord, og nå ble det eksemplet grunnlaget for videre diskusjon siden det var nettopp det eksempelet jeg reagerte på.

Poenget mitt, ida, var at ditt angrep på utstilling er litt bom, for det er utstilling og deres utøvere du angriper nå, når det du er ute etter å få fram er et resultat av konkurranse. Du kan fint bruke værhår som et utgangspunkt, be my guest, men du vil neppe få så mange med på premissene om det er dyreetikk i hundesport du er ute etter å sette lys på.

Forresten, hva mente du med "motivene dine" i forrige innlegg?

Hva du velger å male videre på, får du stå for selv. Ikke skyld på meg eller hva jeg har sagt. Jeg har bedt om unnskyldning og vil ikke være din billige vei til klokskap og annerkjennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du velger å male videre på, får du stå for selv. Ikke skyld på meg eller hva jeg har sagt. Jeg har bedt om unnskyldning og vil ikke være din billige vei til klokskap og annerkjennelse.

What.the.fudge. Det der er bare uncalled for, ida, og på god vei til å være et personangrep. Du er bedre enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter kvalitetsbedømmelsen kanskje?

Ja, men jeg tenker på for oss som stiller. Altså, Jeg stiller ut Uta for å vinne helt klart, men hvor viktig er det for meg? Er det så viktig at jeg er villig til å ty til metoder som strengt tatt ikke er nødvendig? Jeg skal ærlig innrømme at hadde det stått på værhårene så har jeg såpass høyt konk.instinkt at jeg ville klippet de på flekken.

Mari og Ida; ta en sang!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du teiper ørene på en hund som genetisk har feilstilte ører i hht til standaren, slik at de blir riktige og hunden dermed blir bedømt som en hund med korrekt stilte ører, er jeg også litt nysgjerrig på det etiske aspektet her. Har hunden korrekte ører, eller ikke? Hva med hunden som potensiell avlshund, hvis det er viktig at korrekt ørestilling er noe som bringes videre?

Jeg hater ikke utstillinger på noe måte. Jeg er uvitende og stiller kritiske spørsmål, slik at jeg kanskje får noen vettuge svar. Selvfølgelig er jeg fordomsfull. Det er jeg i mange sammenhenger og det er ikke noe jeg skammer meg over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at du brukte det som et eksempel, men man kan ikke ta tilbake ord, og nå ble det eksemplet grunnlaget for videre diskusjon siden det var nettopp det eksempelet jeg reagerte på.

What.the.fudge. Det der er bare uncalled for, ida, og på god vei til å være et personangrep. Du er bedre enn som så.

Du velger å bruke et eksempel jeg har bedt om unnskyldning for videre i diskusjonen, enda det var du som påpekte at det var et uklokt eksempel å trekke fram og begrunnet hvorfor. Dine motiver for å gjøre dette, kan jeg bare anta. Jeg antar at jeg tok feil, men jeg ble litt sur, eller oppgitt.

Edit: Putta inn "oppgitt" etter kombajaen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men til den dagen kommer, vil jeg nok stille spørsmål ved en del greier rundt utstilling. Fordi jeg ikke vet.

På meg virker du som om du egentlig bare er ute etter å bekrefte dine fordommer mot noe du ikke vet noe om? :whistle:

Er det bare meg eller har utstilling blitt populært å hate?

Nei, det er i enkelte miljøer "politisk korrekt" å mislike alt hva utstillinger står for - og vi har da i høyeste grad en del av sorten her inne også :D.

Neihei. Så hvorfor barberer man værhårene på glatthårete hunder før utstilling?

Som tidligere nevnt, det er rent og skjært jåleri, et jåleri som neppe har noe som helst å si for hundens ve og vel. Vi fjerner jo hurpehår både her og der vi også liksom - det er vel ikke verre for hundene enn for oss?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...