Gå til innhold
Hundesonen.no

"Omplasseres grunnet endret familiesituasjon"


Navnløs
 Share

Recommended Posts

Det er vel ikke relevant for nye eier om hvorfor hunden blir omplassert? Man forteller selvfølgelig hvordan hunden er, men jeg tror ikke at hunden ble spesielt påvirket av min økonomi på det tidspunktet, så det føltes faktisk ganske lite relevant å si det til ny eier, og ihvertfall ikke si det til "hele verden" på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og hva hadde du sagt om denne damen hadde omplassert hunden sin slik at hun kunne fortsette å holde på med melkekyrene sine? Noen ganger må man prioritere, det er ikke alltid det er mulig å klare å gj

Om man har tid og energi til å engasjere seg i hvorfor andre omplasserer, så har man det ivertfall veldig bra selv Den dagen man får seg en smell selv, blir man straks mer ydmyk

Jeg er en av dem som godt kunne havnet i en situasjon der jeg ikke hadde hatt mulighet til å ta meg av hundene mine dersom jeg plutselig ble singel og stod helt "alene". Jeg og min samboer er helt avh

Min mening er at det burde være flere etiske retningslinjer på omplasseringsmarkedet.

Hva skulle nå de bestå av om jeg tør spørre? Hvem skal håndheve, og ikke minst, hvem skal få bestemme hvilke grunner og måter for omplassering som er gode nok? La meg gjette, du har noen ideer om hvordan alle andre bør omplassere hundene sine?

Da synes jeg det er vanskelig å ignorere at det finnes så mange idiotiske annonser.

Det er et veldig subjektiv begrep du bruker der gitt.

Jeg synes ikke omplassering er noen privatsak, men en sak mellom deg OG ny eier. Du skal tross alt overlate hunden din til et annet menneske. Det er, spør du meg, et stort ansvar. Jeg synes den som overtar hunden fortjener å vite mest mulig. Min mening er at det inkluderer grunnen til hvorfor hunden omplasseres

Selvsagt. Det er derfor man kontakter de som skal omplassere hunden for å prate med de, ha en dialog og gjerne møte de, og ikke bare stikker hjem til de og forsyner seg med hunden. Den som skal overta fortjener å vite så mye den bare ønsker, men resten av de som frekventerer finn.no trenger ikke det. Folk som ikke er reellt interessert i hunden har ikke et døyt med det rett og slett. Not.Their.Business.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man må da ikke utlevere seg selv for å gi en grei og enkel beskrivelse av hunden? Det er jo hunden som skal omplasseres, ikke en kontaktannonse for eier?

Jeg tenker på helt basis informasjon, f.eks. oppgi om man har trent noe med hunden i ulike sporter og hvordan dette har gått, hvordan den omgås andre hunder (spesielt om det er et problem), om den krever mye mental eller fysisk trening, om det er noe i hverdagen den ikke takler (eks. separasjonsangst) etc. Hvorfor eier har fått for lite tid til hunden, enten det er pga skilsmisse, trilling-fødsler, mentale problemer, dødsfall i familien +++ eller kun pga endret interesse/prioriteringer er ikke så interessant for meg, det interessante er jo hva som hunden har opplevd før eier har kommet til sitt valg av omplassering.

Selvsagt må man jo også ringe for å få utfyllende informasjon, det sier seg jo selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men man må da ikke utlevere seg selv for å gi en grei og enkel beskrivelse av hunden? Det er jo hunden som skal omplasseres, ikke en kontaktannonse for eier?

Jeg tenker på helt basis informasjon, f.eks. oppgi om man har trent noe med hunden i ulike sporter og hvordan dette har gått, hvordan den omgås andre hunder (spesielt om det er et problem), om den krever mye mental eller fysisk trening, om det er noe i hverdagen den ikke takler (eks. separasjonsangst) etc. Hvorfor eier har fått for lite tid til hunden, enten det er pga skilsmisse, trilling-fødsler, mentale problemer, dødsfall i familien +++ eller kun pga endret interesse/prioriteringer er ikke så interessant for meg, det interessante er jo hva som hunden har opplevd før eier har kommet til sitt valg av omplassering.

Selvsagt må man jo også ringe for å få utfyllende informasjon, det sier seg jo selv.

Jeg sliter litt med å forstå hvorfor dette er relevant jeg. Om jeg skulle overtatt en omplasseringshund, så var det hverken hundens linjer, helse og evt meritter som er intressant for meg. Om tidligere eier har gått 100m spor eller 1000m spor, er meg revnende likegyldig, da jeg overtar en hund som har de raseegenskapene jeg er ute etter. Treningsproduktet kan jeg produsere selv. Om jeg var intressert i hundens meritter for evt avl, da kjøper jeg en avlshund- for de blir ikke omplassert uten videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på helt basis informasjon, f.eks. oppgi om man har trent noe med hunden i ulike sporter og hvordan dette har gått, hvordan den omgås andre hunder (spesielt om det er et problem), om den krever mye mental eller fysisk trening, om det er noe i hverdagen den ikke takler (eks. separasjonsangst) etc.

*klipp*

Selvsagt må man jo også ringe for å få utfyllende informasjon, det sier seg jo selv.

For what? Stille nysgjerrigheten til alle som tråler omplasseringsannonser uten å ha noen intensjoner om å overta hunden?

Om eier vil gi all denne informasjonen, be my guest. Det er forventingen om at det skal spres i det offentlige så alle kan se, som er så uspiselig.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så interessant for deg å vite om border collie-blandingen i Mo i Rana har separasjonsangst eller ikke liker store, svarte hunder, med mindre du er interessert i å overta en border collie blanding, og da ringer du jo uansett eier?

Og om du er interessert i en border collie blanding, men synes det er for lite informasjon i annonsen? Vel, kan du ikke bare gå videre til neste annonse da, helt du finner en annonse som innfrir dine krav, slik at du har den informasjonen du trenger for å plukke opp teleforen eller skrive en mail?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, margrete , mfl...

Hva med å lese litt mer en akkurat det som passer dere?

Siterer meg selv:

Alt står på vilje og interesse.

Folk er definitivt forskjellige.

Noe særlig værre enn det er det vel neppe? Noen strekker seg langt for å ha det hundeholdet man ønsker, fordi det er viktig for en. (der kom programmet om kuene inn i bildet, mari - for noen strekker seg virkelig langt for å leve det livet de ønsker..) For andre er det kanskje andre ting som er langt viktigere. Igjen - vilje og interesse! Og det er nødvendigvis svært forskjellig fra person til person.

Kanskje du skal lese det du skriver en gang til? At man har vilje og interesse, betyr ikke at man har evne. Det hender det er omstendigheter rundt som gjør at man ikke kan beholde hunden sin - alvorlig sykdom, enten det er ens egen eller i familien f.eks, har ikke noe med vilje eller interesse for hund å gjøre. Man kan ville og ha interesse for å ha hund til man blir grønn i trynet, men om man er sengeliggende i ukesvis av gangen, så har man ikke evnen, har man vel?

Her nevner du noe viktig - for hva er egentlig hundens beste? Det kommer garantert en tid der jeg ikke klarer å gi hunden like mye som akkurat nå. Om det er en krevende jobb, sykdom, barn eller noe helt annet, noe kommer på et eller annet punkt til å stjele tid fra hunden. Men når blir det for mye? De er lojale til det selvutslettende, og baserer hele verdensbildet sitt på deg. Ville en hund noengang ønsket seg vekk? Eller er det noe vi gjør utfra våre antagelser om hva som er best for den? Nå tenker jeg altså ikke på omplassering fordi man ikke orker mer, men omplassering fordi man tror at hunden får det bedre et annet sted. Hva veier tyngst for hundens velvære; båndet til deg, eller muligheten for et mer behovstilpasset liv? I noen tilfeller kan omplassering virke som en egoistisk avgjørelse. Men er det også, i noen tilfeller, egoistisk å beholde hunden? Og hvor går skillet?

Vel, hvor lojale hunder enn måtte være, så er de også dyr som lever i nået, og da skifter de lojalitet ganske kjapt. Jeg er ganske sikker på at begge hundene her kunne trivdes vel så bra hos andre enn meg om det ble en sånn omskifting i livet deres, og det er til tross for at særlig terven har vært særdeles opptatt av meg i så å si hele hennes liv.

Den hunden jeg selv har hatt som har vært mest lojal og selvutslettende, var forøvrig ei tispe jeg fikk da hun var 2.5 år gammel. Vi var veldig ofte sammen med hennes første eier, og selv om hun var glad for å se henne, så var hun aldri i tvil om hvem av oss hun tilhørte. Så ja, hunder er noen lojale svikere.

--

Når jeg kikker på omplasseringsannonser, så bryr jeg meg ikke særlig om hva for slags grunner eieren oppgir til å omplassere hunden, så sant det ikke står noe om hvordan hunden har det i hverdagen. Seperasjonsangst, at de ikke liker barn - det er interessant når man overtar hund. At eier er gravid med trillinger og har alvorlig bekkenløsning er ikke.

Det kunne ikke falt meg inn å legge ut en hel haug med personlige opplysninger på et annonseforum som f.eks finn.no. Jeg ville presentert hunden, så ville jeg heller forklart nærmere til de som tok kontakt og var oppriktig interessert i hunden. Hvis det man derimot heller er interessert i å meske seg i andres privatliv, så går det et par tv-show som kan tilfredsstille sånne behov. Paradise Hotel og Farmen, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har omplassert 2 hunder og avlivd 1 hjertehund bare i løpet av det siste 1 1/2 året jeg. For 2 år siden virket den tanken utenkelig. Bikkjene var en livsstil helt til ungen kom og ble syk av de. Det gjør fortsatt vondt å tenke på han som måtte avlives , han var veldig spesiell for meg, men valget ville jeg tatt igjen. Lett.

Heldigvis slapp jeg lage en Finn annonse og skrive allergi eller endret livssituasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har omplassert 2 hunder og avlivd 1 hjertehund bare i løpet av det siste 1 1/2 året jeg. For 2 år siden virket den tanken utenkelig. Bikkjene var en livsstil helt til ungen kom og ble syk av de. Det gjør fortsatt vondt å tenke på han som måtte avlives , han var veldig spesiell for meg, men valget ville jeg tatt igjen. Lett.

Heldigvis slapp jeg lage en Finn annonse og skrive allergi eller endret livssituasjon.

Føler jeg på utype "likeret" mitt. Det var ikke fordi du måtte gjøre som du måtte, men fordi du gjorde det. (om det var forståelig).

Jeg tror ikke folk forstår hvordan en unge forandrer livene før den ungen kommer. JEG sliter med det selv. Men den dagen jeg får barn og barnet blir allergisk eller hundene ikke går overens med barna (blir farlige) så går hunden veldig fort.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje synspunktet mitt er litt ekstremt fordi det er farget av en veldig dårlig erfaring. Men jeg står fremdeles på at den jevne omplassering skjer på for spinkelt kunnskapsgrunnlag. Og dette begynner allerede på annonsenivå. Selvfølgelig skal ikke selger blotte seg for å stille andres kikkerbehov, det tror jeg heller ikke jeg har sagt. Men NOEN punkter bør være med i en annonse. Det handler om hensynet til andre menneskers tids- og energibruk. Ellers er jeg selvfølgelig enig i at den viktigste kontakten ikke skjer over internett, men direkte med eier.

For meg er det ikke bare å få skissert hundens personlighet, krav og eventuelle problemer. Jeg vil også gjerne vite hvordan hunden har hatt det. Der tror jeg det ligger mye nyttig informasjon om hvordan hunden er preget - og alle vil vel at ny eier skal ta en mest mulig informert avgjørelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har omplassert 2 hunder og avlivd 1 hjertehund bare i løpet av det siste 1 1/2 året jeg. For 2 år siden virket den tanken utenkelig. Bikkjene var en livsstil helt til ungen kom og ble syk av de. Det gjør fortsatt vondt å tenke på han som måtte avlives , han var veldig spesiell for meg, men valget ville jeg tatt igjen. Lett.

Heldigvis slapp jeg lage en Finn annonse og skrive allergi eller endret livssituasjon.

Dette må jo være marerittet. Føler med deg, og håper ikke du tolker denne tråden som at du på noen måte har gjort noe klanderverdig. Livet er urettferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje synspunktet mitt er litt ekstremt fordi det er farget av en veldig dårlig erfaring.

Det kan forklare endel ja.

Men jeg står fremdeles på at den jevne omplassering skjer på for spinkelt kunnskapsgrunnlag.

Du generaliserer på et nivå hvor jeg tør påstå at du umulig kan ha nok førstehåndsinformasjon til å kunne komme med en slik påstand. Kanskje du har rett, men det er like mulig at du tar helt feil.

Men NOEN punkter bør være med i en annonse.

Ok. Men du klarer ikke å presentere en god grunn for hvorfor.

Det handler om hensynet til andre menneskers tids- og energibruk.

Hvordan er det det? Det er da helt opp til andre mennesker å bruke så mye tid og energi på en annonse som de bare vil. Faktisk så tar det mye mindre energi å skippe en annonse pga lite informasjon, enn å tråle gjennom paragraf eller paragraf med sosialiseringshistorie, matvaner, liste over kurs hunden har deltatt på, og en hel bønsj annen informasjon som mange finner helt uinteressant. For dét er faktisk både tid- og energikrevende.

For meg er det ikke bare å få skissert hundens personlighet, krav og eventuelle problemer. Jeg vil også gjerne vite hvordan hunden har hatt det.

Så da handler dette nettopp om dine behov, og du mener at alle som legger ut annonser skal innfri dine behov, enten du er interessert i hunden eller ikke? Kan du ikke heller uttale deg om hvilken informasjon som bør stå i en annonse for at du skal bli interessert, og heller la eiere som skal omplassere hunden sin få lage en annonse basert på sine behov, på premisser de er komfortable med? Selv om annonsen vil gå deg hus forbi, så betyr det ikke at hunden automatisk vil ende opp hos en hensynsløs og uansvarlig hundeeier, ikke sant?

Der tror jeg det ligger mye nyttig informasjon om hvordan hunden er preget - og alle vil vel at ny eier skal ta en mest mulig informert avgjørelse?

Man tar ikke en mest mulig informert avgjørelse basert på en annonse uansett hvor lang og innholdsrik denne annonsen måtte være. En mest mulig informert avgjørelse tar man sammen med eier. Det kommer man ikke unna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt ok med omplassering for de rette grunnene, men jeg har også reagert på endel av finn-annonsene. Ikke nødvendigvis pga hyppige forekomster av familieendringer og allergier, men fordi det står så vanvittig LITE informasjon i annonsene.

Tja. I annonsen til Grim sto det vel ca. "Tervueren, hannhund, 3 år gammel, omplasseres", eller noe i den duren. :P Resten av infoen jeg trengte, fikk jeg når jeg tok kontakt.

Jeg syntes det er trist når folk tar for lett på det å skaffe seg hund og går på en smell når det viser seg at hunden er en hund, og ikke et hårete menneske - eller ikke gidder mer når hunden kommer i puberteten, og sender den videre. Men samtidig har de hundene det sikkert bedre et annet sted likevel. Ellers får folk gjøre det som er riktig for en selv og/eller hunden. Jeg tror jeg heller ville slått opp en lavvo ved siden av Roma, enn å måtte gi fra meg Grim. :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det ikke bare å få skissert hundens personlighet, krav og eventuelle problemer. Jeg vil også gjerne vite hvordan hunden har hatt det. Der tror jeg det ligger mye nyttig informasjon om hvordan hunden er preget - og alle vil vel at ny eier skal ta en mest mulig informert avgjørelse?

Men jeg derimot foretrekker å hilse på hunden selv, og heller se det an, om jeg skulle ramle over en annonse med hund som interesserte meg. Er det noe jeg lurer på om hunden, så kan jeg spørre eieren når jeg ser hunden - da får jeg også et innblikk i hvor god eieren er til å lese sin hund (for, folk flest suger faktisk på det).

At folk skriver en stil om hunden sin og hvordan den har hatt det, gjør meg ikke mer interessert i hunden. Snarere tvert i mot, egentlig, er det en masse blablabla så gidder jeg ikke å lese annonsen i det hele tatt :)

Vanskelig å lage annonse som tilfredsstiller alle og enhver, med andre ord :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke omplassert en hund, og jeg håper jeg ikke må det heller..

Men i en periode når vi hadde forrige hunden våres. Hadde pappa kreft å det var snakk om omplasserig/ avliving.

Da min far var på sykehus og min mor var der langt ut over kvelden.

Hadde ikke det vært for jeg allerde var tennåring å kunne ta ansvaret for det daglige som å gå tur, fore og kose med hunden hadde hunden ikke levd så lenge.. (han kunne ikke omplasseres, han kunne max være en uke vekke fra oss. Så han var for avhengig av oss..)

Skulle jeg skrevet en slik annonse hadde jeg ikke skrevet at min far hadde kreft, derfor måtte han omplasseres. Men jeg hadde svart på spørsmålene ærlig hvis du skulle ha ringt..

Noen ting er for vondt å legge ut til verden når man går igjennom det selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassert hund og i den settingen var det absolutt nødvendig at jeg var helt ærlig for å få noen som egnet seg for han. Det tok sin tid, men tolmodighet lønnte seg, og han fikk en flott familie der han fungerer kjempegodt. Jeg har også selv tatt imot flere omplasseringshunder; de fleste har fungert godt. Den som ikke fungerte burde ikke ha vært omplassert overhodet, og av mange grunner var det totalt uaktuelt å omplassere videre. Så hunden ble hos oss og preget livet og hverdagen og hundeholdet generelt hos oss i mange år. Bla var det vanskelig for å familien å dra på ferie i flere år fordi hunden ikke fungerte hos andre enn en god venninne. Og jeg kunne ikke "bruke" henne med mindre jeg MÅTTE bort, og hun hadde i tillegg sitt liv med begrenset mulighet til å passe hunden. Hadde jeg visst mer om hunden enn jeg gjorde da jeg overtok, hadde jeg nok ikke overtatt.

Så særtrekk hos hunden som kan prege hverdagen bør absolutt presenteres i en omplasserings-annonse. Man trenger ikke av den grunn oppgi personlige opplysninger eller familiens indre liv på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Dette er en helt individuell sak, fordi vi alle prioriterer forskjellig. Og uansett så må det være en ufattelig tøff beslutning å ta. Man skal jo aldri si aldri, men håper jeg slipper å havne i en sånn situasjon :ermm:

Det kan være så at folk skaffer seg hund uten å vite hva de går til, og at de da omplasserer, men som nevnt tidligere her, så er det kanskje til det beste for hunden uansett??? :icon_confused:

Jeg har selv følt presset på kroppen, med en mann som fikk kreft og selv være nyresyk. Men å kvitte oss med Luna var ikke aktuelt.Det er ikke til å stikke under en stol at i perioder fikk hun kun de daglige turene sine, og lite annen stimulering, men det er heldigvis over. Og nå, som forholdet også er gått fløyten, så er Luna blitt skillsmisse hund :P Nå har jeg ikke barn, så kan ikke uttale meg om det, men ser det at når forholdet til x'n slutter å være greit, så tar jeg med meg Luna, og skal klare å håndtere henne alene. Hvertfall nå som jeg er transplantert og "frisk". Og skulle jeg bli syk igjen, så har jeg et fantastisk støtteapparat i foreldrene mine og søster'n (*suss til Grim* - som er søster'n :P )

Ikke at jeg dømmer noen, snakker bare for meg selv, men hun er mitt :heart: barn, og jeg kan ikke se for meg en hverdag uten henne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje litt på sidelinjen, men jeg fikk en kraftig vekker om hvor lett mange har for å tenkte på hund (og andre dyr) som et bruk og kast objekt da jeg ble gravid. Har selv tre hunder, derav to er omplasseringshunder pga familiesituasjon, så er vel kanskje litt ekstra var på temaet. Men var ikke forberedt på det første spørsmålet jeg fikk fra 80 % av folkene rundt meg; hva skulle jeg nå gjøre med hundene. De kom med råd om alt fra gi de vekk alle sammen til å la de bo ute i hagen. Ble godt sjokkert for å si det mildt. Nå er hundene smarte, energiske hunder som kanskje i perioder skulle fått mer mentalt stimuli, men de er også super tilpasningsdyktige og herlig rolige i alle familiesituasjoner noe som jeg tar som et tegn på at de er tilfredse.

Men lurer på om dette muligens betyr at 80 % av de jeg kjenner ville gitt vekk hundene sine på finn pga endret familiesituasjon om de hadde hatt egne dyr?. Skremmende. Det var selvfølgelig ikke snakk om hva som var til hundenes beste, men at ungen kunne få basiller og det som værre var, eller at det måtte bli for mye stress med å fortsette å ha de som innehunder.

(Det interressange var at ingen av de jeg kjenner som selv hadde hund og unger, eller som var oppvokst med hund tenkte i de baner overhodet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...