Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med nakkeproblemer?


Recommended Posts

Jeg var på full utredning av Nitro igår hos dyrlegen. Med rønken av alle vinkler så og si. Dette var primært pga kneet og halting. Fikk vite at det så bra ut i knærne, ingen skader der. Så ringte han nå netopp og sa at de hadde sett nøyere på bildene siden vi var og på bildet av nakken hans fant han noe smågrums.Det var noe mellom to virvler, kunne være begynnende forkalkning eller prolaps. Dette var litt usikkert.

Vi skal gå på en betennelsesdempende kur og så får jeg ikke bruke halsbånd mer på han.

Ble anbefalt kiropraktortime også.

Videre hvis det ble værre, ble det anbefalt CT rønken. Men dette har vi ikke i Nordnorge. Men den tid den sorg.

Jeg lurte på om det var noen her som hadde erfaring med nakkeproblemer/prolaps på hund?

Hva ble gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt en CT for å være helt sikker på hva det var, nevnte dyrlegen noe om Wobbler?

Har rehabilitert hunder med prolaps i nakken og det er en vond tilstand for hunden og man må være kjempe forsiktig med den under rehabiliteringen og som du sier aldri halsbånd igjen på hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til en whippet med prolaps i nakken. Den ble behandlet med akupunktur blant annet og levde lykkelig til den ble gammel og grå. Dog ble han pensjonert fra LC osv. Selv har jeg en whippet med tilbakevendende prolaps i ryggen. Prøvd enormt mange behandlingsmetoder på han, men ser ut til at problemet kommer og går så vi prøver bare å tilpasse aktivitieten, gi smertestillende periodevis ved behov - og ta en mnd av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar!

Nei han nevnte ingenting om wobbler. Dette så mer ut som en "gammel" skade som kunne ha skjedd, og det kan nok stemme. Nitro fikk seg et realt trøkk her i vår da han stakk avsted etter ei katt når han stod i langbånd. Halsbåndet røk rett av og han hadde tydelig ganske vondt etterpå. Så tror det kan ha en sammenheng.

Han virker ikke noe dårlig pga dette nå og er aktiv og rask, ser ikke ut som han har vondt. Har hørt at prolaps er noe som kommer og går på en måte og i dårlige perioder brukes smertestillende. Jeg syns det var bra at vi fikk avdekket dette allerede nå, så man kan forebygge og ikke bruke halsbånd blant annet.

CT rønken har de ikke her Nord, sa dyrlegen, så det er ikke bare å få sjekket dette. Han nevnte at de kunne ta kontrast rønken selv om det ikke gav like gode bilder som CT. Men slik som det så ut nå var det ikke nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien min fikk en nakkeskade av å bli bomset på av flat-tomsingen. Om det var en prolaps vet jeg ikke, men hun hadde sinnsykt vondt og nervrologiske effekter også (problem med å styre forbeina og å sitte når hun skulle doe, da tippet hun over på nesa! urkomisk, hadde hun bare ikke hatt det så vondt). Jeg fikk smertelindrende tabletter av dyrlegen og beskjed om å holde henne i ro, og tur i bånd med halsbånd ble det selvfølgelig slutt på. Men vi dro til akupunktør vi, og det hadde en så stor effekt at selv en straighting som meg måtte bare medgi at akupunktur funket veldig veldig bra (men da hun damen først tok pulsen på basenjien, så begynte å snakke om nyrer oppi hodet holdt jeg på å snu og gå ut igjen altså.. godt jeg ikke gjorde det). Hun fikk 3 behandlinger, en pr uke, men allerede etter behandling 1 var hun smertefri og etter 3. behandling så hadde hun omtrent normal gange igjen. Så var hun bra i 3 år til hun ble brågammel, da kom tøyset med å styre forbeina tilbake, men hun hadde også masse spondylose og var gammel, så da fikk hun fri for livet.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt. Folk har jo sagt til meg at de aldri hadde giddi og brukt så mye penger jeg har for å rehabilitert Vida, og da sier de jo egentlig at de hadde gitt beng helt til korsbåndet hadde røket (og da regner jeg med at de hadde avlivet, for er man ikke interessert i å rehabilitere en hund er man ikke interessert i å operere og regner jeg med).

Eneste jeg har hatt, er noen forkalkninger i ryggsøyle og låsninger. Så ville vel tatt han til en kiropraktor som du ble anbefalt, gjerne en som er virkelig god. Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...). Om du har veterinærer som har litt utstyr og er gode på slike ting, hadde jeg tatt en tur innom. Det ble eksempel brukt ultralyd på forklalkningene til Nirm (han hadde spondylose). For hans del, var det at han ble pensjonert litt tidlig fra konkurransen, for et elite program gjorde at han kjente den som satt i korsryggen litt for godt da. Ellers levde han flere år med de, og jeg merket det kun vinterstid, da han ikke kunne vasse i dyp snø lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har hatt skiveprolaps i nakken.

Dette er ikke synlig på røntgen, så hvis dyrelegen din ser noe "grums" så er det, etter det jeg har forstått, ikke skiveprolapsen vedkommende ser.

I korte trekk var det dette som skjedde hos oss: Arv hadde i en periode haltet, høyre frambein. Han haltet etter aktivitet. Samboer kunne ha med hunden på skitur på et par mil uten tegn til halting under turen, ingen halting når de kom hjem heller, før etter en stund. Halting etter hvile. Dette pågikk en stund uten at vi kunne se noe på beinet. Til slutt bestilte jeg time til veterinær, i og med at det ikke gikk over. Før dagen med time kom, hadde Arv plutselig en morgen et slags "anfall", han var åpenbart i store smerter, krympet seg, og hadde problemer med å stå på beina. Også problemer med å snu på hodet, spesielt til høyre. Vi dro til veterinæren, Arv ble undersøkt og det ble tatt røntgen av både høyre frembein og nakke. Det var ingenting på bildene som kunne forklare problemene, men andre "ting" ble utelukket. Symptomene var veldig typiske for skiveprolaps, smerte, halting og vond nakke. Kombinasjonen av at ingenting var synlig på røntgen og symptomene ellers førte til at dyrlegen konkluderte med skiveprolaps. Arv ble holdt i ro i 4 uker, kun utfor døra for å tisse. Han ble også satt på 10 dager med Rimadyl. Etter ca 11-12 dager hadde han et lite tilbakefall, tydelig vondt uten smertestillende, så vi fikk litt mer som han fikk i noen dager. Etter 4 uker var det å gradvis begynne å gå tur igjen, gradvis øke lengden på turen. Halsbånd brukte vi ikke Dette var i februar i år. Arv er frisk. Ingen tilbakefall så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for deres erfaringer! Heldigvis er ikke Nitro dårlig så det var ved ren tilfeldighet at det ble funnet. Eller jeg var jo der for full utredning pga halting bak. Han fikk smertereaksjon ved trykk på et punkt på nakken, derfor ville han rønke nakken. Også at jeg hadde nevnt at han hadde haltet litt foran også iblant (som jeg tolket som krampe pga det plutselig kom og forsvant etter et par min).

Husker ikke eksakt hva han sa, siden han var kort men noe om at det kunne være fokalkning /begynnende forkalkning pga tidligere prolaps, ja noe i den duren. Uansett vet man det ikke sikkert før man tar CT, evnt det han kunne ta, kontrast rønken. Siden han ikke virket noe dårlig pga dette ble vi anbefalt Rimadyl som han går på nå, som en prøve (primært pga haltingen bak), og så kiropraktor og så se det an. (og ikke bruke halsbånd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...).

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt.

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Eneste hunden jeg har hatt som både røska og dro i halsbåndet og ble gammel nok til å plages av det, ble undersøkt av den beundrede avguden Are Thoresen. Gubbelilles nakke var veldig bra den, særlig med tanke på at han var en 10-11 år gammel da vi var hos Thoresen - så bra at han lurte på om bikkja alltid gikk i sele. Det syns jeg er ironisk, med tanke på at de første 6 årene av denne hundens liv ble gjort mer eller mindre ufine forsøk på å lære kjøtern å gå pent i bånd.

Jeg tror ikke at nakkeskader er så vanlig som man skal ha det til. At veterinærer og andre som jobber med rehabilitering estimerer hvor mye nakkeskader det er ut fra hvor mange de behandler for det, blir nesten som å be revmatologer om å estimere hvor mange som har en revmatisk sykdom ut i fra sine pasienter, på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

Tror kiropraktoren de bruker "hos oss" er kun vanlig menneskekiropraktor (jobbet som det til vanlig), men tar hunder på si iblant. Men skal ikke si det for sikkert.

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering. Jeg leste vel i hundeport en gang også om noe lignende. At hunder kunne ha hodepine pga spenninger i nakken. Jeg har selv vært vitne til kraftige rykk som har sendt hunden i salto bortover, og sett folk rykke ganske kraftig i båndene på hundene. Også type henging og risting. At nakken da ikke kan ta skade av det er ikke usannsynlig siden den ikke er laget av stål, men det kan være vanskelig å finne ut av dette hvis hunden ikke viser spesifikke symptomer. Så derfor tror jeg det kan være flere hunder med plager som eierne ikke er klar over.

Men ja, hunder tåler jo mye mer enn mennesker også da, så de tåler jo litt rykk og napp til tider. :)

---

Nitro misliker å ha på seg sele.. Huffda :P Han blir å slite litt nå, nå som det blir standard. Har prøvd litt ulike, men alle er like ille for han tydeligvis. Da kommer stor-øynene frem og om å gjøre å se så sorry ut som mulig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Da får du nesten bare synes det... Ikke så mye jeg får gjort med det. Så får heller jeg synes at du overreagerer litt nå.

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering.

Det blir vel noe av det samme? At alle disse atferdsekspertene bare ser hunder som utaggerer og er aggressive, og kanskje leiter etter en grunn til at de er sånn. Det betyr ikke at nakkeproblemer er vanlig, det betyr bare at det er vanlig blant hunder som utaggerer og er aggressive.

Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Vi får være enig i å være uenige. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får være enig i å være uenige. :)

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Akkurat der er vi enige. :P Så kan hende vi snakker rundt hverandre litt og misforstår hverandre egentlig.

Men jeg får litt inntrykk av at du mener at så lenge ikke eier ser at hunden har problemer, så er den frisk. Uten å tenke på hvor forskjellig vi er til å oppdage slik. Og at det da ikke kan gå hunder rundt med nakkeskader (eller gudene veit hva annen sykdom de kan ha), nettopp fordi eier ikke har sett det. Men kanskje jeg misforstår deg veldig nå egentlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...