Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering eller avliving?


taffel
 Share

Recommended Posts

Jeg har en omplasseringshund, som har byttet hjem 4 ganger. Som følge av dette har han utviklet separasjonsangst - som er forsøkt behandlet uten hell. Et år har gått, med trening og det siste halve året også med bruk av Clomicalm. Treningen har vært i samarbeid med veterinær, hundeakademiet og med tips fra Gry Løberg - så jeg er ikke ute etter flere tips for å bli kvitt angsten (jeg har også lest det meste som er å lese på dette forumet).

Til nå har jeg hatt en fast familie som har passet ham når jeg er på jobb, men av ulike årsaker kan disse ikke lenger passe ham. Det tok over seks uker å få tak i denne familien sist, og jeg vet at det er forferdelig vanskelig og tidkrevende å få stablet en sånn ordning på plass. Jeg har nå en uke på meg til å finne en løsning. Å ta meg fri fra jobb e.l. er ikke en mulighet.

Det jeg lurer på er; er det riktig å omplassere en hund som har byttet hjem så mange ganger (han er tre år)? Det er vel en fare for at han går helt tilbake til scratch i forhold til den treningen vi har gjort til nå?

Jeg vurderer å avlive ham, men det føles ikke helt riktig når han ellers er frisk og rask.

Så hva ville dere gjort? Omplassert eller avlivet?

Jeg setter stor pris på alle innspill!

OBS: INNLEGGET ER SKREVET FRA FEIL PROFIL, TRÅDSTARTER SKAL VÆRE "MARJEA" OG IKKE TAFFEL.

Endret av IW
Feil trådstarter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde avlivet hunden jeg. Helt greit at du kan klare å finne noen som ikke jobber og stort sett er hjemme MEN de blir uansett begrenset av hunden. Skal de på ferie, i selskap, til lege, butikk el. så står de med et problem hvis de ikke kan ta med seg hunden og ha den med seg hele tiden. Hunden har byttet nok hjem synes jeg...

Ja jeg er veldig hardt på det viset. En død hund lider faktisk ikke. Det er mer en nok av hunden som ikke har store problemer som ønsker nye hjem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjansen for at du finner et perfekt hjem til en hund med kraftig seperasjonsangst på en uke, ser jeg som veldig liten. Så der er det nok mulig jeg hadde avlivet altså - jeg har seperasjonsangsthund selv og vet hvor utrolig frustrerende og vanskelig det er. Men så avhenger det av hvaslags type hund det er da, om det er en hund som kan trives i flokk foreksempel, eller om det er en hund "hvemsomhelst" kan ha om man bare tar hensyn til seperasjonsangsten.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på alle omplasseringene som hunden allerede har vært gjennom og som er medvirkende til dens sterke separasjonsangst, så virker det nesten blodig urettferdig å skulle omplassere hunden igjen. Det blir den jo ikke bedre av akkurat...

Men for å gi den en aller siste sjanse;

skriv en Finn gi-bort-annonse og vær dønn ærlig. Skriv at hunden overhodet ikke kan være hjemme alene, men at den definitivt trenger en person som enten er hjemmeværende eller som kan ta med hunden på jobb hver dag så lenge den lever. Skriv at alle metoder er brukt for å lære den å være hjemme alene, men at det ikke fungerer. Sånn at hunden ikke ender hos noen idioter som tenker "pøh, jeg bare tar meg fri en uke jeg, så skal det vel ordne seg, det gjorde jo det med Fido vi hadde da jeg var liten...." :P

Får du ikke svar i løpet av de dagene som er igjen av fristen du satte, så ville jeg latt turen gå til veterinæren for siste gang...

Dessverre - men da lider den i det minste ikke mer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terskelen min for å avlive er veeeldig høy, så jeg ville nok gjort alt i min makt for å finne et hjem til denne friske og gode hunden. Han kan med den rette eieren få et langt og kjempefint liv :-) Men jeg forstår at du er i en kjip situasjon, og om du gjør det du kan og du ikke finner en løsning, så støtter jeg selvfølgelig valget om å avlive.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er alltid litt påvirket av sin egen situasjon og jeg har akkurat avlivet et kjært dyr selv, så jeg er litt farget av det.

Men jeg sier, ikke avliv. Prøv alt du kan først. Det er så forferdelig vondt å avlive for oss eiere. For dyret er det jo det beste i mange situasjoner, men i dette tilfellet kan det jo gå helt fint for hunden OM du finner en løsning.

Hvis det ikke går så er jeg enig i at avlivning er det beste, så hunden slipper å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhm..først av alt; startinnlegget er skrevet på feil profil. Opprettet en profil for ei venninne, og trodde jeg logget ut av hennes da jeg skulle skrive mitt eget. Moderatorer, hjelp??

Til dere andre, tusen takk for svar. Det er virkelig ikke lett dette her. Har skrevet annonse, og håper at jeg får tak i noen snille, flinke folk som har mulighet til å ta over. Men samtidig så kjenner jeg at jeg har store tvil i forhold til å finne de "perfekte" menneskene på så kort tid (om de finnes i det hele tatt..). Og jeg vet nesten ikke om jeg tør å si det høyt eller skrive det, men tanken på å sende ham avgårde til fremmede folk er rett og slett mer skremmende enn å ta den tunge turen til veterinæren..

Dette er helt forferdelig, jeg skulle så ønske at det ordnet seg! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

TS: Hunden din er jo ikke frisk. En hund som har så store problemer kan ikke kalles frisk og rask. Jeg personlig ville ha avlivet en hund som hadde det så vanskelig med seg selv. Både fordi du har ingen garantier for hva som skjer med han senere ved omplassering og da vet du med sikkerhet hva som faktisk har skjedd. Selv om det er fælt og trist, så er faktisk verden full av nye ukompliserte hunder som trenger ett godt hjem. Det er ikke så mange som ønsker å ta på seg en hund med masse issues på kort varsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å omplassere hunder med slike problemer er i utgangspunktet ikke lett. Hvis den i tillegg er på vei til sitt femte (?) hjem eventuelt, så tror jeg heller jeg hadde latt den slippe. Eller, jeg er egentlig helt sikker på at jeg personlig, hadde satt punktum for denne hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller også mot avliving. Det som ev har kunne endret dette er hvis du hadde noen klar til å ta over den, som har 100% tid og kompetanse til å ta den til seg. Men skulle man først ha gjort det, så må de ha gått inn 100% for det og for resten av hundens liv. Jeg betviler at du vil klare å hoste opp noen slike med det første, så da tror jeg det er like greit den får slippe. Slik det høres ut, så har den det ikke så godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avlivde selv en hund som hadde hatt flere hjem for 1 1/2 år siden. Jeg prøvde først å omplassere til folk jeg visste kunne takle han , når det ikke gikk valgte jeg å avlive heller enn å sende han til noen jeg ikke kunne gå 100% god for. Han ville fått sitt 6 hjem hvis jeg omplasserte , og selv om han ikke bar noe særlig preg av å ha hatt flere hjem følte jeg at 7 ville blitt for mye.

Han fungerte flott i det daglige da , men han hadde noen issues som jeg jobbet mye med når jeg fikk han og som kunne dukke opp hos ' feil type ' eiere og også noen ganger dukket opp rundt feil folk selv når jeg hadde han. Jeg hadde det under god kontroll , og mulig ny eier også ville hatt det , men jeg tok rett og slett ikke sjansen.

Det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv , og jeg har mått tåle pepper for det av folk som bare så den ' snille ' siden av han uten å forstå hvor mye jobb som lå bak ( en hund blir sjelden kasteball uten grunn ) , men jeg ville gjort det igjen.

Det er noe som føles grunnleggende galt i å avlive en frisk hund, spesielt når hunden muligens kunne fått en mulighet for et langt liv , men noen ganger er jeg sikker på at det er det rette. Heller enn å sende ' problemet' videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Veldig å enkelte skal krisemaksimere det at hunden har problemer med å være alene. Lar det seg gjøre å omplassere til noen som kan ta hensyn til dette så er det vel greit. Forrige hunden min ble omplassert til en familie som gikk hjemme på trygd, den var bare ikke vant til å være alene og jeg ønsket ikke at han sku bli det på sine gamle dager heller. Vinn-vinn for begge da også de som overtok han følte at det passet dem godt med en hund som var ønsket å komme til ett hjem hvor folk gikk hjemme. Så jeg ville gjort som flere foreslår, gjør ett siste forsøk på å finne ett passende hjem og vær ærlig på problemet som ikke nødvendigvis trenger være så stort problem utifra det lille som beskrives her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vet nesten ikke om jeg tør å si det høyt eller skrive det, men tanken på å sende ham avgårde til fremmede folk er rett og slett mer skremmende enn å ta den tunge turen til veterinæren..

Jeg synes dette i grunnen taler for seg selv jeg ...

Det er sikkert flere som kontakter deg ang hunden, fordi de tror de kan hjelpe den og de vil jo ikke at den skal dø. Men fakta er at folk som vil kunne takle en slik hund som oftest ikke er interessert i en slik hund. De vet fra før av hvor mye det krever. Og hva vil du føle/tenke om du etter noen månder leser en annonse på finn hvor hunden du omplasserte igjen skal videre? For selv om du skriver kontrakt med overtager om at hunden ikke skal ditt og datt, så er det desverre ikke så mange som respekterer det heller.

Men igjen, uttalelsen din som jeg har sitert her, den synes jeg taler for seg selv og hva du selv mener er det beste for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund med seperasjonsangst og vet hvor ekstremt vanskelig det er...

Likevel...jeg ville aldri avlivd en frisk hund, og hunden er jo frisk selv om den har ET psykisk problem. For meg står verdien av et liv svært høyt, men selvfølgelig ikke for en hver pris.

Har du tatt kontakt med et seriøst omplasseringsfirma? som Charlottes, eller solsiden? de er profesjonelle og kan kanskje hjelpe deg. I tillegg ville jeg som andre nevner inn en siste annonse på finn. no

Jeg håper det løser seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere deler meningene deres. Jeg er både enig og uenig i noe av det som skrives, og selv om en liten del av meg håpet at ALLE ville mene det samme - så er det godt å se at dere har ulike meninger. Da er det kanskje ikke så rart at jeg synes valget er vanskelig heller.

Det er allerede noen som har tatt kontakt, og som ikke har skjønt alvoret ift. hvor mye som kreves. Da de fikk det inn med teskje, takket de pent nei og ønsket meg lykke til. Magefølelsen skal være bedre enn god før jeg evt. omplasserer, så han gis absolutt ikke bort til hvem som helst. I annonsen har jeg ikke skrevet "haster" eller "avlives dersom ingen tar ham", nettopp for å unngå dem som Justisia nevner.

OM jeg skulle finne noen som jeg tror kunne passe, - er det virkelig sånn at en eventuell kontrakt ikke betyr en dritt? Da tenker jeg på forhold som at hunden skal tilbake til meg dersom de ikke vil ha ham lenger osv. Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er veldig vanskelig å gi råd vedrørende en slik problemstilling over nett. Jeg vet ingenting om deg, hunden eller hundens historie. Er han perfekt på alle andre måter? Er han stor, liten? Kan ligge i bilen uten å frike ut? Er han en dilter, eller kan du gå på do i fred? Roer han seg med andre hunder?

Vi hadde hørt en haug av skrekkhistorier om gatehunder som gikk berserk når de ble innestengt i hus og forlatt. Dagen etter at Scilos kom hjem, dro vi på jobb og skole og han har aldri vist noe som helst tegn på seperasjonsangst. Jo, han får panikk av å bli bundet til et tre i skogen i tussmørket. Noe jeg forsøkte da jeg kombinerte hundelufting og hestefôring i Østmarka. Rimelig lett å unngå den fadesen igjen. Men han er svært skjelden helt alene, for vi har jo flere hunder. Ikke at han bryr seg de gangene han har vært alene, men det kan jo være fordi det ikke pleier å være sånn. Hva vet jeg?

Men er hunden rolig om den får være sammen med andre hunder eller om den får ligge i bilen, åpner det seg straks flere muligheter. Kan du gå fra den en liten stund, hvis den er mett og sliten, eller ikke i det hele tatt?

Jeg kjenner at jeg trenger et mye mer nyansert bildet av hunden for i det hele tatt synse noe som helst :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke roligere selv om han er sammen med andre hunder, og er heller ikke rolig i bilen. Jeg kan være ute av leiligheten en halvtime før han setter i gang, men når han ser meg gå nedover gata starter han med en gang - og holder på nonstop til jeg kommer tilbake. Om han er mett eller sulten spiller ingen rolle, og han lar seg ikke distrahere av mat av noe slag. Muskler, fylte konger osv. blir ikke rørt.

Han er en dilter, men er ikke lenger fanatisk. Han er forholdsvis stor, parogtredve kilo. Veldig rolig og lydig inne. Har ting å trene på ute, men det er bagateller i forhold. Han er tross alt i sin "verste" alder, hvor hormoner har styrt det meste. Største problemet hans er at han er dominant, men så lenge han ikke slippes løs med ukjente hunder går det forsåvidt helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Hunden din er jo ikke frisk. En hund som har så store problemer kan ikke kalles frisk og rask. Jeg personlig ville ha avlivet en hund som hadde det så vanskelig med seg selv. Både fordi du har ingen garantier for hva som skjer med han senere ved omplassering og da vet du med sikkerhet hva som faktisk har skjedd. Selv om det er fælt og trist, så er faktisk verden full av nye ukompliserte hunder som trenger ett godt hjem. Det er ikke så mange som ønsker å ta på seg en hund med masse issues på kort varsel.

Hunden trenger jo ikke å være syk fordi den har seperasjonsangst? Det handler jo om hundens erfaringer tidligere i livet vil jeg tro. Og "masse issues" er vel litt overdrivelse når TS sier at hunden er frisk og fin ellers?

Jeg kjenner hverken TS eller hunden, så jeg skal ikke komme med noen råd om hva som er best i denne situasjonen. Men fint om det likevel ordner seg da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden trenger jo ikke å være syk fordi den har seperasjonsangst? Det handler jo om hundens erfaringer tidligere i livet vil jeg tro. Og "masse issues" er vel litt overdrivelse når TS sier at hunden er frisk og fin ellers?

Selv jeg som har vært hjemmeværende i ganske mange år nå, hadde slitt med å ha en hund som aldri kunne være hjemme alene, så jo, jeg ville kalle seperasjonsangst "masse issues".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...