Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopp, bit, knurr, røsk - trenger litt motivasjon!


Recommended Posts

Skrevet

Denne perioden har jeg godt i minnet. Hver gang vi var i hagen å lekte med Hiro (boerboel), så ble jeg til slutt brukt som leken hans. Hoppet på meg og bet meg. Min løsning ble å løpe det forteste jeg kunne ut av hagen, og stenge igjen porten etter meg.. Kanskje ikke helt etter boka, men den bølle adferden forsvant sakte med sikkert. Når han ble rundt 8 månder, så kunne vi leke ganske heftig med han, og med en gang vi sa au, så avsluttet han all lek :)

  • Like 1
  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere skjønner det folkens, at hvis urhundene deres, molosserene deres, myndene deres, vokterhundene deres, kattejagerne deres, mastiffene deres og/eller basenjiene deres ikke responderer på deres korr

Slike innlegg er så utrolig lite hjelpsomme og jeg mistenker de å være selvhevding fra ende til annen. "Se så flink jeg er som får til med største selvfølge det du strever med. Ikke har jeg tenkt å gi

Selvfølgelig kan alle hunder korrigeres. Men det er forskjell på det og på at alle hunder responderer positivt på korreksjon. Det er en grunn til at de kjipeste kara har smiskeraser. Korrigerer du en

Skrevet
Vi har vært på valpekurs og nybegynnerkurs, så vi trener på enkle lydighetsting og sånt, ja :) . Men som sagt, kommandoer går ikke gjennom i sånne situasjoner.

Det er andre som har foreslått å ta med leke på tur også, så jeg skal prøve det. Min eneste bekymring er at jeg kan komme til å belønne en veldig uønsket atferd? Eller tar jeg helt feil? Jeg antar jeg finner fort ut av om han er mottakelig for leke eller om han bare vil bølle.

Rødhette: Ja! Vi leker akkurat på samme måte inne :) .Drakamp, lar ham vinne innimellom når han trekker hardt bakover, og han har lært nå at han må komme tilbake til oss for å leke mer. Så kaster vi leken enten ut av døra ut i hagen eller bortover gulvet, han henter og kommer tilbake for å leke mer.

Gi han leka når du slipper han.. Vil han leke me dere da, så bruk leka.. Å leke fysisk me en slik stor hund, ja det kan bli hardt :-P

Når dere har fått på plass innkalling og slipp, kan du feks begynne å leke at du prøver å ta han mens han løper me leka osv. Det synes nurket er kjempe gøy.

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Mitt råd vil være å holde dere til én tilnærming, og jobb med den til atferden trappes ned eller stopper. hannhunder har mye tull og fjas inni seg i den alderen og da er det likeså viktig at en holder seg til én konstant beskjed. Sånn som man gjør til 2 åringer som ikke har fullt utvikla språk og som blander beskjeder i hytt og pine). Så bestem dere for en måte, feks en leke som lukter godt, eller noe sånt, eller kanskje kikkertrening?

utifra det dere har gjort og fått tips om, ser jeg at den siste metoden, å holde i halsbåndet har fungert til et visst punkt. hva om dere forandrer litt på den, og ikke hold fast (da det er å straffe atferden) men en korrigering - som gjør at han snappes ut av det, altså bruke korreksjonen som en forsterker av ordet nei, eller den beskjeden som gis.

kroppspråket, hva gjør han før "anfallet"? invitasjon til lek har blitt nevnt, som deretter eskalerer på 0.0 til frustrasjon. er det noe dere overser som kan hindres før selve utageringen eller invitasjonen? (tenker timing) store sterke hunder har jo kanskje en tendens til å ha høy smerteterskel og tålmod, så jo mer du påfører av holding o.l. vil han gi deg utfordring og bli enda mer høy på pæra. spes når han driver og jobber opp "personligheten"... :P

håper det årnær sæi! :) og helt helt ærlig, tror jeg dette kommer til å gå av seg selv, siden dere allerede trener lydighet og mye annet, men kan jo være godt å være på den sikre siden. :)

Skrevet

jeg hadde akkurat samme problemet med min tispe som jeg hadde før. Det begynte når hun var valp og ble verre og verre. I en periode var turene et rent he**** pga dette :( ..og den "flinke" instruktøren på valpekurset ga oss opp. :blink: Og det gikk ikke over av seg selv! Ble først kvitt det helt da hun var rundt året, men dette skyldtes nok mye at jeg var førstegangshundeeier, og manglet erfaring.

Inne ga vi henne "time-out" på et kjedelig rom. Bare et minutt eller to. Skal sier at hun ikke hadde noe problem med å være alene over hodet. Det fungerte veldig bra. Var igrunn det eneste som fungerte og. Tullet ute var det mye vanskeligere å bli kvitt, men for min del så merka jeg etter hvert at det hang sammen med at jeg ikke var konsekvent nok med henne sånn generelt. Så jeg begynte å bli superkonsekvent med henne. Fikk hun en kommando, så skulle hun følge den kommandoen, helt til hun fikk fri-kommando. Og jeg fulgte alle ting som å la henne sitte med kontakt før mat, vente før hun fikk gå ut døra, osv.. Men man kan jo sånn sett ikke kreve for mye av en 5 mnd gammel valp heller.

Det funka ikke å ignorere henne, da bare holdt hun på og holdt på. Det funka ikke å prøve å holde henne fysisk rolig til hun roa seg . Så jeg ville enten bindt han fast i noe, gått litt unna til han var helt rolig. Gjøre det samme igjen med en gang til han roer seg igjen. Etter rett og slett korrigert på en eller annen måte.. Men det er jo ikke bare bare det heller, for det kan jo fort gjøre at det eskalerer om han ikke tar deg alvorlig.

  • Like 1
Skrevet

Og type korrigering..

Å? Få høre hva jeg gjorde feil. :)

Når jeg har en hund som egentlig gir beng i hva jeg mener, så fungerer det dårlig å komme inn med enda mer energi når hun allerede er høyt oppe. For korrigering blir vel at man kommer inn med negativ energi uansett?

Skrevet

Å? Få høre hva jeg gjorde feil. :)

Når jeg har en hund som egentlig gir beng i hva jeg mener, så fungerer det dårlig å komme inn med enda mer energi når hun allerede er høyt oppe. For korrigering blir vel at man kommer inn med negativ energi uansett?

Det er selvsagt umulig for meg å vite hva du evt gjør feil, eller riktig da jeg ikke kjenner deg og din hund.

Men hvis du har en hund som gir beng i hva du mener så har du jo en vei å gå. Da må du ta en seriøs kikk i speilet, og se på helheten i hundeholdet ditt. Forøvrig har jeg skrevet et generelt innlegg om bruk av korrigering i denne tråden på s. 2.

Skrevet

Det er selvsagt umulig for meg å vite hva du evt gjør feil, eller riktig da jeg ikke kjenner deg og din hund.

Men hvis du har en hund som gir beng i hva du mener så har du jo en vei å gå. Da må du ta en seriøs kikk i speilet, og se på helheten i hundeholdet ditt. Forøvrig har jeg skrevet et generelt innlegg om bruk av korrigering i denne tråden på s. 2.

Du har aldri eid en shiba skjønner jeg. ;) Det å ha en hund som gir beng i hva du mener fra tid til annen er nemlig ganske normalt da. Heldigvis så vet jeg bedre enn å prøve å korrigere inn respekten.

Jeg har sett hva du har skrevet på s. 2. Jeg synes det er veldig respektløst av deg at du påstår at jeg ikke fikk avslutta sånn oppførsel med korrigering pga at jeg gjorde feil. Korrigering er ikke alltid løsningen på dette problemet, og det er den ene hunden min et bevis på.

Sånn fyi så kan jeg også meddele at helheten i hundeholdet mitt er veldig bra. Hun er neppe noe mindre lydig enn din hund, til tross for at hun er utrolig selvstendig. Grunnen til at jeg har en så lydig hund er nettopp fordi jeg har forstått at det ikke er all oppførsel som kan korrigeres inn.

Edit: Endra et ord.

  • Like 4
Skrevet

Nå er jo shiba og bb to veldig forskjellige raser, som kan ha ganske ulik motivasjon for å kvalme seg. Det tror jeg er veldig viktig å ha i bakhodet når man skal prøve og endre en atferd hos en hund. Jeg vet at bb'en kan vært seig, men en shiba steinhard, derfor vil jeg også tro man knekker koden hos de to typene på veldig ulik måte. Jeg vet veldig godt hva jeg ville gjort med en bb-valp i bøllealder, der ville jeg faktisk satt hardt mot hardt. Det er tross alt en hundetype som man med riktig tilnærming kan oppnå stor respekt fra, og dermed kontrollere. En shiba? Tja, den er gjerne en type som i bunn og grunn kun har respekt for seg selv, så der må man gjøre ting på en litt annen måte - vil jeg tro.

  • Like 4
Skrevet

Å gi Asti en leke når han var slik var bare å forsterke *******. Mulig det er noe med disse gjeterhundene, men å gi dem noe å fyre seg enda mer på kan virke mot sin hensikt tenker jeg. Hvorfor i heite skal de få "leke" når de er slik? Det er jo en ren skjær belønning i seg selv og gjør atferden enda mer morsom.

Har ikke noen råd IW, jeg ble kvitt tullet til Asti etter ett stygt fall hvor jeg ble forbanna for rota og ut...

Skrevet

Denne tråden er vel et utmerket eksempel på manglende forståelse for litt særere hunderaser enn gjeterhunder og retrievere. Det er ikke alle hundetyper som tar korrekser like greit som disse hjernedøde førerorienterte hundene gjør. Det blir meningsløst å korrigere en hund som ikke bryr seg noe om at den blir korrigert, liksom.

Skrevet

Alle hunder kan korrigeres.

Selvfølgelig kan alle hunder korrigeres. Men det er forskjell på det og på at alle hunder responderer positivt på korreksjon. Det er en grunn til at de kjipeste kara har smiskeraser. Korrigerer du en gjeter kommer den smiskende tilbake til deg, korrigerer du en urhund begynner den å fundere på måter å unngå deg på. Mens en del buller og molossere rett og slett bare driter litt i hva du gjør. Så det å få hunder til å spille på lag handler ofte om noe hakket mer komplekst enn bare å korrigere hardt nok og/eller tidlig nok.

  • Like 6
Skrevet

Alle hunder kan korrigeres.

Selvsagt, men det jeg skreiv var at det var ikke alle hundetyper som tar korrekser like greit som hjernedøde førerorienterte gjeterhunder og retrievere.

Skrevet

Alle hunder kan korrigeres.

Høhø. Du skal få låne Kuro en dag, du. Så vil du se at det at du er i fysisk stand til å korrigere ham, ikke betyr at han faktisk gidder å bry seg.

Alle med shiba (og en rekke andre raser som jeg ikke har førstehåndserfaring med) har vel sett hunden sin si "Hvis du er ekkel med meg, gidder **** ikke jeg å jobbe med deg heller".

Skrevet

Dere skjønner det folkens, at hvis urhundene deres, molosserene deres, myndene deres, vokterhundene deres, kattejagerne deres, mastiffene deres og/eller basenjiene deres ikke responderer på deres korreksjoner, så er det rett og slett fordi dere ikke gjør det riktig. En hund er en hund er en hund. Enkelt og greit. Og et strålende og konstruktivt innspill til diskusjonen om jeg skal si det selv. :)

  • Like 14
Skrevet

Denne tråden er vel et utmerket eksempel på manglende forståelse for litt særere hunderaser enn gjeterhunder og retrievere. Det er ikke alle hundetyper som tar korrekser like greit som disse hjernedøde førerorienterte hundene gjør. Det blir meningsløst å korrigere en hund som ikke bryr seg noe om at den blir korrigert, liksom.

Nå kjenner jo ikke du til min hundebakgrunn, og erfaring med mange ulike typer hunder. Og dermed forståelse for nettopp også "sære" hunderaser. Det er helt riktig at ikke alle raser tar ulike korrigeringer på samme måte. Det er stor forskjell på individer, og veldig stor forskjell på raser. Jeg vet det fordi det har vært et stort antall raser her i huset, og mange individer. Har også hatt mange raser på kurs o.l.

Når det gjelder denne type "tulleatferd" som man kan kalle det, og at hunden ikke er mer enn 5 mnd gammel, er min erfaring at det ganske enkelt lar seg ordne med korrigering, og et alternativ til den uønskede atferden. Men mindre man klarer å hindre det i forkant. Noe jeg har lykkes godt med.

Forøvrig ser det ut til at enkelte her ikke forstår at man på en utmerket måte kan kombinere det å korrigere, med positv forsterkning og godhet overfor hunden. Det ene utelukker ikke det andre. Man må ha flere strenger å spille på.

Joda, jeg kjenner godt til "urhundrasene", og hvordan de responderer på ulike stimuli. Jeg har for tiden 13 stk. av en "urhundrase" selv. De lar seg korrigere, og samtidig "gidder" de faktisk å yte videre - så fremt man går frem riktig. (De responderer også godt på belønning - så fremt man finner frem til en belønning som er attraktiv nok.)

Skrevet

Nå kjenner jo ikke du til min hundebakgrunn, og erfaring med mange ulike typer hunder. Og dermed forståelse for nettopp også "sære" hunderaser. Det er helt riktig at ikke alle raser tar ulike korrigeringer på samme måte. Det er stor forskjell på individer, og veldig stor forskjell på raser. Jeg vet det fordi det har vært et stort antall raser her i huset, og mange individer. Har også hatt mange raser på kurs o.l.

Når det gjelder denne type "tulleatferd" som man kan kalle det, og at hunden ikke er mer enn 5 mnd gammel, er min erfaring at det ganske enkelt lar seg ordne med korrigering, og et alternativ til den uønskede atferden. Men mindre man klarer å hindre det i forkant. Noe jeg har lykkes godt med.

Forøvrig ser det ut til at enkelte her ikke forstår at man på en utmerket måte kan kombinere det å korrigere, med positv forsterkning og godhet overfor hunden. Det ene utelukker ikke det andre. Man må ha flere strenger å spille på.

Joda, jeg kjenner godt til "urhundrasene", og hvordan de responderer på ulike stimuli. Jeg har for tiden 13 stk. av en "urhundrase" selv. De lar seg korrigere, og samtidig "gidder" de faktisk å yte videre - så fremt man går frem riktig. De responderer også godt på belønning - så fremt man finner frem til en belønning som er attraktiv nok.

Hvem er de enkelte som ikke skjønner at det går ann å kombinere?

Da må du har en usedvanlig myk type "urhund"-rase, hvis du aldri har vært borti en hund som gir beng.

Skrevet

Hvem er de enkelte som ikke skjønner at det går ann å kombinere?

Da må du har en usedvanlig myk type "urhund"-rase, hvis du aldri har vært borti en hund som gir beng.

Legg merke til starten av innlegget hvor jeg skrev: "-----og erfaring med mange ulike typer hunder."

Når det gjelder det å gi beng som du kaller det: Det handler om å tilrettelegge læringsmiljøet for hver enkelt hund slik at man ikke havner i den situasjonen, og hvis det skjer så handler det om å gjøre noen endringer. Jeg skrev også: --- "så fremt man går frem riktig."

Jeg mener altså at en korrekt plassert korrigering i tid, og styrke avpasset hunden, etterfulgt av et alternativ til den uønskede atferden, og som straks belønnes når ønsket atferd skjer, er en bedre, og lettere måte for hunden å forstå hva vi ønsker, enn det er å f eks binde fast hunden i et tre e.l. Jeg mener basert på mange års erfaring, at det gir raskere og bedre effekt å handle i øyeblikket enn det er å går bort til en stolpe e.l. Da er man ofte allerede i en litt annen situasjon.

Skrevet

Nå kjenner jo ikke du til min hundebakgrunn, og erfaring med mange ulike typer hunder. Og dermed forståelse for nettopp også "sære" hunderaser.

Nei, det er helt riktig det, jeg kjenner ikke til din hundebakgrunn og erfaring med mange ulike type hunder. Det jeg kjenner igjen derimot, er den litt nedlatende tåkepraten om at det bare er å korrigere, og når du blir spurt om hva eksakt slags korrigering du mener bør funke, så er det vanskelig å si fordi du ikke har sett hunden. Men når du ikke kan si hva slags korrigering du ville brukt fordi du ikke har sett hunden, så burde du vel strengt tatt heller ikke anbefale folk å korrigere i det hele tatt, bør du vel? For du veit heller ikke hva for slags hundebakgrunn og erfaring menneskene du gir råd til er?

Alle veit at "korrekte plasserte korrigeringer i tid og styrke avpasset hunden, etterfulgt av et alternativ til den uønskede atferden som straks må belønnes når ønsket atferd skjer" er bedre og lettere for hunden å forstå hva vi ønsker, men det blir strengt tatt meningsløs svada når korrigeringene ikke når inn, og man ikke har kontroll på noen belønning som overgår den selvbelønnende møkkaoppførselen.. Sant?

Skrevet

Nei, det er helt riktig det, jeg kjenner ikke til din hundebakgrunn og erfaring med mange ulike type hunder.

Nettopp.

Det jeg kjenner igjen derimot, er den litt nedlatende tåkepraten om at det bare er å korrigere,

Jeg har argumentert for hvorfor jeg mener dette kan korrigeres. Jeg mener jeg har vært saklig. Og ditt innlegget her kan vel også oppfattes som nedlatende?

og når du blir spurt om hva eksakt slags korrigering du mener bør funke, så er det vanskelig å si fordi du ikke har sett hunden.

Ja, og det står jeg fast ved. Dette fordi jeg har håndtert så mye hunder i løpet av mange år, faktisk 30 år er det siden jeg begynte aktivt med hund. Derfor vet jeg utmerket godt at man ikke kan si noe eksakt før man har sett hunden, eieren, og ikke minst hvordan disse to samspiller. Eller ikke samspiller, som ofte er tilfelle. Dette må eier finne ut av selv eller sammen med mer erfarne hundefolk som kan ta hunden i øyesyn. Hunder er så forskjellige at en type korrigering som jeg med hell har benyttet i slike situasjoner kan være feil i forhold til akkurat denne situasjonen.

Det er heller ingen andre av de som diskuterer her som helt eksakt kan komme med konkrete råd på et forum. Man kan ikke "fjerndiagonisere" hunder på et fora. Man man kan selvsagt lufte noen tanker, og komme med mer generelle innspill.

Det er ikke så lenge siden jeg hadde en hund til atferdsendring, noe som skjer fra tid til annen. Basert på eiers mail osv. hadde jeg sett for meg noe helt annet da jeg møtte hund og eier i virkeligheten. Det er ikke uvanlig.

Men når du ikke kan si hva slags korrigering du ville brukt fordi du ikke har sett hunden, så burde du vel strengt tatt heller ikke anbefale folk å korrigere i det hele tatt, bør du vel?

Jo, hvorfor kan jeg ikke jeg hevdet at det å korrigere er en bedre måte enn å binde fast hunden? Så lenge det er min erfaring. Det er forøvrig flere her som mener at man bør korrigere. Jeg kan heller ikke huske at de har sagt eksakt hvordan for nettopp denne hunden.

For du veit heller ikke hva for slags hundebakgrunn og erfaring menneskene du gir råd til er?

Nei, selvsagt ikke. Men det gjelder vel for de fleste som bidrar i en diskusjon på et anonymt fora.

Alle veit at "korrekte plasserte korrigeringer i tid og styrke avpasset hunden, etterfulgt av et alternativ til den uønskede atferden som straks må belønnes når ønsket atferd skjer" er bedre og lettere for hunden å forstå hva vi ønsker, men det blir strengt tatt meningsløs svada når korrigeringene ikke når inn, og man ikke har kontroll på noen belønning som overgår den selvbelønnende møkkaoppførselen.. Sant?

For meg må du gjerne bruke slike ord og uttrykk, men da bør du avstå fra å kalle andres innlegg for nedlatende osv. Forøvrig er jeg ikke så sikker på at "alle veit". Dessuten er det slik at hvis korrigeringene ikke når inn gjør man noe feil etter min erfaring. Da må man tilrettelegge bedre i læringssituasjonen, og også antakeligvis ellers i dagliglivet. Jeg mener at slik møkkaoppførsel er forholdsvis enkelt å bli kvitt, uten bruk av verken stolper eller trær. Og det har jeg argumentert for. Etter mitt syn saklig.

Jeg ser at noen skriver at de har lykkes med å binde, ignorere osv. Andre skriver at de ikke har lykkes med dette. Jeg tillater meg også å skrive hva jeg har lykkes med, og jeg tillater meg å bruke av egen erfaring, og av kunnskaper som jeg har lært av andre, dyktigere hundefolk i diskusjoner om hund.

.

Skrevet

Problemet er vel at det ikke er så mye hjelp/fremgang å få av at man sier "du må korrigere", nettopp fordi korreksjon kan være så veldig mye. Er litt som når folk sier "jeg lar ikke mine hunder bjeffe i bilen, jeg lærer dem at det gjør man ikke". Jaha? Men HVORDAN?

Jeg har vært på internett i mange år og forventer ikke at noen klarer å "fikse" ham (eller meg!) ved at jeg poster her, men som sagt, kanskje jeg kan få forslag eller ideer jeg ikke har tenkt på selv, og deretter filtrere ut hvilke som kan passe for oss. .....dvs. KANSKJE passe for oss, hehe :lol: .

  • Like 1
Skrevet

IW: du skriver at han snur etter å ha løpt ut og at han da stirrer på dere før han kommer stormende tilbake og biter tak og herjer.

Hva gjør du/dere når han står eller går mot dere og stirrer? Glor dere tilbake for å følge med på han og hva han gjør?

Lurer på hva han ville gjort dersom både du og Steve da tvert snudde dere rundt og la armene i kors, med ryggen bestemt til hunden for å bryte all kontakt med han...? Når dere ikke glor tilbake på han, kan det hende han blir litt satt ut og FORSTÅR instinktivt at det er en avvisning og at dere IKKE vil leke den leken...? Prøver han å løpe rundt dere og få blikk-kontakt igjen da tro?

Skrevet (endret)

Legg merke til starten av innlegget hvor jeg skrev: "-----og erfaring med mange ulike typer hunder."

Altså, jeg blåser i hvor mange års trening du har. Når du skriver at grunnen til at jeg ikke har klart å korrigere slik oppførsel er meg, at jeg må ta en seriøs kikk i speilet og at det ikke har noe å gjøre med type hund, så er det uvitenhet og arroganse i min bok.

Når det gjelder det å gi beng som du kaller det: Det handler om å tilrettelegge læringsmiljøet for hver enkelt hund slik at man ikke havner i den situasjonen, og hvis det skjer så handler det om å gjøre noen endringer. Jeg skrev også: --- "så fremt man går frem riktig."

Det handler alltid om å tilrettelegge metode ifht hva slags hund man har. Derfor fungerer det ikke alltid med korrigering. :)

Endret av :)Kine
Skrevet

MiO: Hvis han først får det for seg at han skal hoppe og bite/klype så hjelper det ikke å snu seg og ignorere (med hendene i kryss også, så man ikke blir "morsom" og veivete), og heller ikke å stå mot ham. Vi har også prøvd å avlede oppmerksomheten mot oss ved å f. eks late som det er noe spennende inni f. eks en busk/noe som ligger på bakken/leke med en pinne osv.

Vi hadde med en leke på tur idag for å se hvordan det var, men han mistet interessen for den ganske raskt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...