Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå drar vi! Kryss fingre og tær og poter og ører (de som har lange nok)!

Si ifra hvis du trenger skyss.. Henter deg jeg Sent from my GT-I9100

Muligens hun er på feil antibiotika, og derfor er blitt så klein? For den skulle definitivt tatt knekken på det verste etter 6 dager. Jeg tenker ikke kreft, men feil antibiotika, så det burde dyrkes v

Skrevet

Gråter med deg nå, Mari, det var virkelig ikke det utfallet jeg håpet på når jeg leste denne tråden.

Det er så tydelig at hun var en hund som betydde så mye, og hadde et hjem med mye kjærlighet for henne.

Hun skal i det minste være glad for å ha hatt deg til siste slutt.

Hvil i fred, skjønneste Fyda, og kondolerer så mye til dere. :heart:

Skrevet

Nei og nei! Dette var helt forferdelig å lese :(

Leste tråden din i går kveld og tenkte når jeg våknet i dag at håper det går bra med Fyda. Skjønt jeg følte meg usikker på utfallet når jeg leste om symptomene du beskrev (sykepleieren i meg som tolker i øst og vest) - men jeg krysset fingre og tær og hadde et håp om det ville snu til det bedre.

Det var derfor så uendelig trist å lese at det ikke gikk som det skulle... *klemmemassepådeg* Jeg kjenner hverken deg eller Fyda men dette gikk virkelig inn på meg :(

Kondolerer så mye.

Skrevet

Fyda hadde masse kreft i lungene sine. Hjertet var veldig forstørret fordi det har jobbet så hardt for å kompensere.

Hun fikk slippe fort etter jeg så røntgenbildene.

Nå har jeg grått klærne mine våte av å skrive noen siste ord om henne. Jeg er helt forbanna knust. :icon_cry:

Jeg har ikke ord jeg! Tårene triller nå og de rant som en foss tidligere i dag når jeg lese de fine ordene du hadde skrevet om henne. Jeg vil bare gi deg en stor stor klem! Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor vondt og hvor j**** sånn som dette er... Pelsballen min har fått kommet opp i sengen i kveld og jeg kjenner frykten for å miste han en dag er alt for stor. Virkeligheten er helt forferdelig den! Livet er urettferdig og vi blir så alt, alt for glad i disse pelsballene våre. Det er godt når de er her, men helt ubeskrivelig vondt når de en dag ikke er mer.... :hug:

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Det betyr så mye for meg at det er så mange av dere som bryr dere om oss og Fyda.

Denne tråden skal bli god å hente fram den dagen alt ikke er like rått. Tusen takk. :heart:

Skrevet

Kondolerer kjære Mari, dette var grusomt trist... Føler med deg, tenker på deg, og håper du husker på hvor lykkelig du laget de siste årene til den herlige Fyda'en :heart:

Skrevet

Huff, dette var trist lesing Mari.... :cry: Og jeg håpet i det lengste da jeg leste tråden her nå at det skulle ha et heldig utfall, men ut fra symptomene så syns jeg det så stygt ut :cry::no: .

Utrolig trist dette, Fineste Fydaen som vi aldri har møtt, men allikevel elsket! :heart: Stor klem!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...