Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå drar vi! Kryss fingre og tær og poter og ører (de som har lange nok)!

Si ifra hvis du trenger skyss.. Henter deg jeg Sent from my GT-I9100

Muligens hun er på feil antibiotika, og derfor er blitt så klein? For den skulle definitivt tatt knekken på det verste etter 6 dager. Jeg tenker ikke kreft, men feil antibiotika, så det burde dyrkes v

Skrevet

Gråter med deg nå, Mari, det var virkelig ikke det utfallet jeg håpet på når jeg leste denne tråden.

Det er så tydelig at hun var en hund som betydde så mye, og hadde et hjem med mye kjærlighet for henne.

Hun skal i det minste være glad for å ha hatt deg til siste slutt.

Hvil i fred, skjønneste Fyda, og kondolerer så mye til dere. :heart:

Skrevet

Nei og nei! Dette var helt forferdelig å lese :(

Leste tråden din i går kveld og tenkte når jeg våknet i dag at håper det går bra med Fyda. Skjønt jeg følte meg usikker på utfallet når jeg leste om symptomene du beskrev (sykepleieren i meg som tolker i øst og vest) - men jeg krysset fingre og tær og hadde et håp om det ville snu til det bedre.

Det var derfor så uendelig trist å lese at det ikke gikk som det skulle... *klemmemassepådeg* Jeg kjenner hverken deg eller Fyda men dette gikk virkelig inn på meg :(

Kondolerer så mye.

Skrevet

Fyda hadde masse kreft i lungene sine. Hjertet var veldig forstørret fordi det har jobbet så hardt for å kompensere.

Hun fikk slippe fort etter jeg så røntgenbildene.

Nå har jeg grått klærne mine våte av å skrive noen siste ord om henne. Jeg er helt forbanna knust. :icon_cry:

Jeg har ikke ord jeg! Tårene triller nå og de rant som en foss tidligere i dag når jeg lese de fine ordene du hadde skrevet om henne. Jeg vil bare gi deg en stor stor klem! Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor vondt og hvor j**** sånn som dette er... Pelsballen min har fått kommet opp i sengen i kveld og jeg kjenner frykten for å miste han en dag er alt for stor. Virkeligheten er helt forferdelig den! Livet er urettferdig og vi blir så alt, alt for glad i disse pelsballene våre. Det er godt når de er her, men helt ubeskrivelig vondt når de en dag ikke er mer.... :hug:

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Det betyr så mye for meg at det er så mange av dere som bryr dere om oss og Fyda.

Denne tråden skal bli god å hente fram den dagen alt ikke er like rått. Tusen takk. :heart:

Skrevet

Kondolerer kjære Mari, dette var grusomt trist... Føler med deg, tenker på deg, og håper du husker på hvor lykkelig du laget de siste årene til den herlige Fyda'en :heart:

Skrevet

Huff, dette var trist lesing Mari.... :cry: Og jeg håpet i det lengste da jeg leste tråden her nå at det skulle ha et heldig utfall, men ut fra symptomene så syns jeg det så stygt ut :cry::no: .

Utrolig trist dette, Fineste Fydaen som vi aldri har møtt, men allikevel elsket! :heart: Stor klem!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...