Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsfarlig Biljaging...


Castella
 Share

Recommended Posts

Altså nå må jeg få prellet bort den livsfarlige bljaginga til Casper...

3 ganger har han vært 1 cm unna å bli most.. Jeg føler jeg har jobbet mye med problemet, belønnet for å ha konsentrasjonen på meg, gått frem og tilbake langs veier og belønnet for å velge bort bilene fremfor meg. Og han har blitt mye bedre...i mange mnd har han ikke sett på biler en gang, han har sittet i hagen når biler har kjørt forbi og han er ikke lettet et øye...

Men plutselig, fra intet så kaster han seg etter en bil. Det skjedde for senest 2 dager siden. Han satt i hagen, jeg og sambo stod rett ved siden av han, han hadde på seg sele og langline, så kom det er bil kjørende oppover grusveien, akkurat da bilen skulle passere KASTET han seg forran bilen, og langlina ble dratt ut av hendene mine(jeg var ikke forberedt)... Jeg skrek i panikk og bilen bråbremset...AKKURAT i tide...

Dette kan ikke fortsette, jeg kan jo ikke stole på han...og selv om jeg prøver å passe på han hele tiden så kan ting skje sånn som i episoden beskrevet over, eller den gangen han smatt ut mellom bena mine da jeg skulle ut med søpla...

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du søker så har det vært oppe i hvert fall en lik historie og der ble det fiskutert metoder for å få dette bort :)

her er tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/58726-stroem-mot-biljakt/page__hl__biljaging#entry1114872

ble diskutert litt metoder i den. Se om du klarer å finne noe fornuftig der :)

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVORFOR vil hunden din jage biler? Det kan være greitt å finne ut av før du velge avlæringsmetode.

Nei si det...det er litt samme med sykler, han kicker på dem, går i en trance... må bare løpe etter, bite etter hjulene osv.

Siden han er en gjeterhund så er det sannsynlig at det er gjeting han driver med.

Uansett så er det noe som trigges når han ser disse hjulene gå rundt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vell ikke så mye tips annet enn det du har skrevet selv, men i mellom tiden så går det jo an og binde fast lina så kan dere slappe av i hagen ihvertfall :)

hehe joda...akkurat det er ikke noe problem, problemet er de uforutsette hendelsene.... feks hvis han smetter mellom bena mine på vei ut, kommer seg ut av halsbåndet, båndet ryker...you name it.. ting som ikke skal skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

hehe joda...akkurat det er ikke noe problem, problemet er de uforutsette hendelsene.... feks hvis han smetter mellom bena mine på vei ut, kommer seg ut av halsbåndet, båndet ryker...you name it.. ting som ikke skal skje!

Åpenbart ett problem som lett kan løses med litt godvilje. :)

For hundens egen sikkerhet og ikke minst de som ev. måtte bli utsatt for å kjøre ihjel dyret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe joda...akkurat det er ikke noe problem, problemet er de uforutsette hendelsene.... feks hvis han smetter mellom bena mine på vei ut, kommer seg ut av halsbåndet, båndet ryker...you name it.. ting som ikke skal skje!

Jeg har hatt jaktmonster. Du skal være flink til å sjekke utstyr relativt ofte, ha stramt nok halsbånd, god nok sele, og gjerne bruke begge deler samtidig. Du kan dobbeltsikre deg med å bruke hanefot hvor en ende er festet i halsbånd og den andre i sele, eller bare bruke to kobbel. Om det ene ryker så bør det andre holde. Min hund var veldig sterk så jeg bestilte kobbel og sele fra USA, fra folk jeg vet hadde god kvalitet og erfaring med sterke hunder. Etter å ha røket et par halsbånd og seler så lærer man.

Min gikk ikke på biler men på dyr, så han var "bare" en fare for andre sånn sett. Hadde han gått på biler hvor lagene er så til de grader feige og i tillegg utgjør en reell trafikkfare, hadde jeg lært leksa noe fortere vil jeg tro.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men finnes det ingen annen løsning enn å være døds forsiktig å ha bikkja i bånd resten av livet? sånn som da han smatt mellom bena mine, det var virkelig et uhell...og sånne ting kan jo alltids skje...

det beste hadde jo vært (om det er mulig) å få fjerne adferden. Problemet er at uforutsigbarheten.. han kan drite i alle biler i 6 mnd, men så plutselig kaste seg forran en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpenbart ett problem som lett kan løses med litt godvilje. :)

For hundens egen sikkerhet og ikke minst de som ev. måtte bli utsatt for å kjøre ihjel dyret..

Å være forsiktig mener du? det prøver jeg virkelig på...men ting kan skje! Han er bare 1.5 år gammel...i løped av de neste 15 årene han kan leve så kan det hende at han kommer seg ut, eller noen passer på han, som mistet han eller at vi får barn som slipper han ut... osv...

Vi må få vekk adferden...

derfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det beste hadde jo vært (om det er mulig) å få fjerne adferden. Problemet er at uforutsigbarheten.. han kan drite i alle biler i 6 mnd, men så plutselig kaste seg forran en.

Jess, dette er problemet. Jeg hadde ikke stolt på en slik hund. Men det er mulig jeg bare er farget av erfaringer fra egen hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vi må få vekk adferden...

derfor

Og inntill da må du sikre hunden, derfor har jeg nevnt over og du har selv brukt ordet livsfarlig i trådens tittel. F.eks å hindre at hunden smetter ut mellom bena dine løses enkelt med å koble hunden før du åpner døra. Ellers har Mari gitt deg gode tips, dette er noe mange må forholde seg til og det er faktisk en total båndtvang i sommerhalvåret så det er overhodet ingen umulighet, det krever bare en bitteliten innsats om du fortsatt ønsker å beholde hunden i live. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forsøkt å fortelle hunden din virkelig hva du mener om det? Eller har det bare gått i godiser når den oppfører seg korrekt?

Nå skal det sies at jeg er veldig tilhenger av positive treningsmetoder, men om valget mitt er å male litt for hunden min med store bokstaver, eller få den most, så er valget enkelt...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper at hvis du forteller den hva du synes om den adferden og i tillegg trener slik at du har ganske god lydighet på den, så skulle man tro at man klarte seg igjennom de fleste tilfellene..

Det som er den variable faktoren her er hvor mye hunden "låser" seg når den er på tur til å ta bilen.. Låser den seg kraftig, så er du rett og slett nødt å ta forhåndsregler ved å legge han i dekk eller lignende..

Men er det "vanlig" gjeting som foregår, så burde litt grenser og lydighet ordne saken.. En gjeterhund som gjeter sau går nemlig an å gå forbi sauer uten at man er nødt å gjete de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jo vært veldig fint hvis det var mulig å bare bruke godis, igonerere og overse uønsket atferd. Men slik er jo ikke realiteten. Dette er ikke noe vanskeligere enn å få f eks en fuglehund til å slutte å løpe etter fugl i oppflukt. Jeg har ikke noe problemer med å forstå at for hunden er det mye morsommere å jage etter en bil, enn det eier kan tilby av goder. Hunden må vite at det også finnes en konsekvens hos hundeeier som den ikke ønsker.

Du må straffe hunden for denne atferden. Og husk at så lenge man bruker sele på hunden har hundeeier alt for lite kontroll i andre enden av lina.

Hvis man bare skal overse og ignorere uønsket atferd, altså at intet skal korrigeres, men bare ønsket atferd skal gis oppmerksomhet, så blir det veldig vanskelig for hunden å forholde seg fornuftig til hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du må finne ut hvordan du bryter moduset, om det så er en høylytt lyd ol, har en bc som låser seg på bil og sykler og alt og har funnet en måte å få kontakt, bryte det og da stoppe hun. prøvd fløyte?

(elendig til å forklare, så vet dere det)

Erfareingsmessig kan en høy lyd trigge enda mer til utfall mot bil(gjenstand). Når min hund låser seg på biler, ber jeg henne holde seg i grøfta. Eventuelt i dekk eller at jeg roper henne til meg. "Så egentlig lar jeg henne gjete biler, i den forstand at hun Må høre etter. (Har henne ofte løs her, er så lite biler på disse vegene) Begge mine hunder kan "Inn i siden" kommando. Da skal de gå inn i høyre side av vegen. Men da må du ha noenlunde kontroll før du slipper :P

Og vi trener også på å ignorere. "Forsett å gå" "Forbi" "Forsett".. . Og når hun ignorer, så belønnes hun.

Min hund er ikke så ekstrem på jaging av bil. Hun passer mer på at alt går rett for seg :P At bilene kjører pent forbi. Hun observerer og stirrer. Men blir hun fristet, så hopper hun litt ut i vegen, og snapper etter bilene bakfra. Og det VIL hun gjøre, dersom jeg ikke ber henne om å la være på et eller annet vis. Med at jeg enten stopper opp og roper henne til meg før bilene kommer or nerme(da er hun løs). Eller ber henne ignorere og forsette å gå rett frem( da har jeg henne som regel i bånd).

Hender vi har henne med på tur med hest og kjerre. Da enser hun ikke bilene engang! Da er det KUN hesten som må passes på. En mulighet kunne jo være å finne på en kjekk jobb til hunden din mens den går tur.? Så blir ikke biler så viktige. (I tilegg til annen trening). (Litt OT: Sliter litt med at hunden min kan være sint/stressa på andre imøtekommende hunder når vi går vanlige turer, men så lenge hun er "på jobb"(med på hesten), så reagerer hun ikke på andre hunder. Er bare glad.)

Du må på et vis overbevise hunden din om at du "eier" bilene/ har kontroll. Er ikke hundens jobb å styre/jage dem. Det er slik oppfatter jeg det med min hund.

Men så er det stor forskjell på hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som tidligere tidvis skulle drepe alt hun så, både pga jaktinstinkt, stress rundt løpende hunder, ressursforsvar og en vanvittig hormonubalanse. Da snakker vi valper, blader, katter, fugler og the works. Hun jager heldigvis ikke biler eller sykler, men hun kan tidvis fint ønske å hoppe på andre hunder i vill blodrus (forutsatt at hun får sjansen, noe hun selvsagt ikke får i nevneverdig utstrekning).

Jeg sier ikke dette for å skryte av hvor gøyal og gal shiba jeg har, men fordi jeg kjenner meg igjen i problemet med uforutsigbarheten og blokkeringa. Det å rope eller plystre eller klappe i hender eller you name it er fullstendig fåfengt. Det eneste som "hjelper", er å røske tak i henne, holde henne fast og kreve øyekontakt (innimellom akkopagnert av et primalt brøl fra undertegnede), og holde henne sånn til hun blir rolig i øynene og puster normalt. I dag kan jeg styre henne i mye større grad med stemmen, og legger selvsagt til rette for at ikke disse ekstremitetene skal komme til overflata.

Jeg har resignert. Primitive instinkter - primitive verktøy. Og jeg trener med klikker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...