Gå til innhold
Hundesonen.no

Tiden etter kastrering av tispe


calypso
 Share

Recommended Posts

Jeg har et spesifikt spørsmål til de som har kastrert tisper pga. atferdsendring i forbindelse med innbilt svangerskap, hyperseksualitet og generelt at man ser mye forandringer i atferden hos hunden pga. overproduksjon av hormoner. Jeg har nå kastrert tispa mi som er 1 1/2 år gammel, hun hadde kraftig innbilt svangerskap og fikk en personlighet som jeg ikke kjente igjen. Etter galastop ble hun normal, så var det påån igjen 2 mnd før neste løpetid. Hun oppførte som kort og godt som en forstyrra, kåt og stressa hannhund...

Nå er det en uke siden hun ble kastrert og operasjonen ble gjennomført en liten uke etter hennes andre løpetid. Hvis jeg ikke hadde kastrert hadde hun vært på vei inn i innbilt svangerskap nå.

Jeg ser enda ingen endring i atferden hennes, og lurer på hvor lang tid det tok før dere så en klar endring i atferd? Tenker på at det kanskje tar litt tid før alle hormonene forsvinner ut av kroppen hennes, på samme måte som at vi mennesker ikke kan bli gravide med det første når vi har gått på p-piller over lang tid? (Selv om dette sikkert kan være forskjellig fra person til person).

Jeg er veldig sikker på at jeg VIL få en endring, men er nysgjerrig på når dere fikk det? :) Og spesifikt hva? Andre ting som var negative/positive med kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte og kastrere når tispene var midt mellom to løpetider ( altså når de var på sitt normale ).

Jeg så derfor ingen endring, hun gikk bare ikke inn i løpetidsperioden med påfølgende innbildt. Hun forble bare akkurat sånn jeg ville ha henne :)

På hannhunder sies det at man bør se forskjell 14 dager etter kastrering, da bør de fleste hormonene være ute av kroppen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fikk innbilt rett etter løpetid og hadde ca en uke mellom innbilt og ny løpetid igjen. Hun var helt håpløs i gemyttet pga hormon-overload hele tiden. Synes å huske at jeg la merke til en forskjell nesten med en gang, og stor forskjell etter et par måneder.

Hun fikk mer selvtillit, var ikke så usikker og ble litt mer "mann" i oppførselen (spake etter seg og markere). :P

Jeg fikk en helt ny hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde løpetid 4 ganger i året, men innbildt hver gang.

Hun ble kasterert i mellom 2 løpetider, det tok noen uker før hun var 100% seg selv. Nå er hun akkurat slik jeg vil ha henne, foruten om at hun er veldig guttete. Hun er veldig opptatt av å markere/snuse, som en kåt hannhund. Men utenom det så er hun helt fin, ikke noe hormontull og 100% stabil sånn sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei som ble kastrert pga. innbilt (sinnsyke hormonsvingninger som gjorde hunden aggresiv).

Etter kastreringen gikk hun gjennom flere "faser".

Hun ble først forferdelig redd for ALT!

Jeg trodde jeg hadde ødelagt henne fullstendig med kastreringa.

(Hun ble kastrert på slutten av en innbilt periode.)

Men så gikk det seg gradvis til, og hun ble som hun var til vanlig.

Hun ble jevn i atferden, og lettere å nå fram til.

Kort fortalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte også å kastrere Gry midt i mellom to løpetider, og har iallefall ikke enda merket noen spes forskjell på henne. (hun ble kastrert onsdag for 2 uker siden). Jeg håper i det lengste at jeg ikke vil merke noen forskjell nå heller, for nå er hun sånn jeg vil ha henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Det er helt vanlig det du forteller.. Men som du skrev, dominanse er slik ja, men falsk domminanse er bare at tispa later som..

Eneste en sterilisering fikser, er at hunden blir kvitt de hormonplagene hormonene forårsaker.. At hunden har fått mer pondus, mer voksen osv., fikses ikke ved en sterilisering. Heller ikke at en hund blir mer sikker enn tidligere.

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kastrert på bakgrunn av andre ting enn hormoner, men jeg fikk ingen annen anbefaling enn at de ville unngå det når hun hadde løpetid. Dette pga da er det mer blod i livmoren og større sjangs for blødninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Ja, jeg er sikker på at det er hormoner som skaper rar atferd hos henne. Det begynte når hun ble innbilt for første gang, hun ble normal og stabil etter galastop. Så ble det ubalanse 1 1/2-2 mnd før neste løpetid, hun ble derimot stabil i 2. løpetid. Men var på vei inn i innbilt svangerskap rett før jeg kastrerte.

Jeg merker jo allerede en positiv forskjell hos henne, hun er lettere å få inn i arbeidsmodus der hun fokuserer på meg, mindre opptatt av lukter osv. Jeg vet ikke om hun vil bli mindre stiv mot andre hunder, men det er bare noe jeg får håpe demper seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Men hun hadde jo så store plager forbundet med overproduksjon av hormoner at jeg hadde ikke noe annet valg! Både jeg og veterinæren var enige om at det er best å gjøre det før vanene setter seg for mye. Aller helst burde jeg vel ha kastrert henne før hun fikk sin første løpetid, men jeg kunne aldri vite at hun skulle komme i så mye ubalanse pga. innbilt svangerskap...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Veterinærene her anbefaler alltid "midt i mellom to løpetider" fordi det er da påvirkningen av hormoner er minst. I tilegg til at da hunden har løpetid eller innbilt (melk osv) så er det mer som kan påvirkes under selve inngrepet.

Jeg ventet til Gry var midt i mellom, og så stabil i gemytt som overhode mulig da jeg kastrerte henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Vet dette er en gammel tråd, men jeg lurer på om du så endringer senere? Altså lengre etter at hun ble kastrert.
Har en bekjent som vurderer å kastrere tispa si, men vil gjerne vite litt mer, h*n har nemlig hørt det samme som du opplever på din tispe ut fra hva du skriver her. Så da tenkte jeg det kunne være n grei indikasjon for h*n å høre din erfaring om kastreringen nå, 3 år senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte en 5 år gml labradortispe,hun ble avlivet 12 år gml. Jeg opplevde bare positive "bivirkninger" med kastreringen.

Hun hadde løpetid hver 5. mnd og var innbildt etter hver løpetid. Etter kastrering opplevde jeg at hun ble mye mer stabil i humør og tryggere på seg selv i møte med andre hunder.

Sistnevnte kan selvsagt også ha noe med trening og gjøre, hos forrige eier omgikk hun hovedsakelig andre hunder kun i treningssammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Hvordan gikk det med tispa de? :)

Jeg har en tispe jeg vurderer å sterilisere. Hun har løpetid to ganger i året, etterfulgt av innbilt svangerskap som varer utrooolig lenge (tror hun hadde melk i pattene i over to måneder sist). Med andre ord er det ikke mange månedene i året hun er "normal". Hun er fin akkurat nå, kan lett passere andre hunder på gata, og er flink på kontakt når vi trener. Men når hun er innbilt kan hun være ekstremt utagerende (type kaster seg frem i selen). Hun sover også dårlig om natta, er utrolig rastløs og masete. Det virker som om hun leter etter valpene sine på tur i skogen, for hun skal inn i alle type huler og hull. Dette gjør hun aldri ellers. Og hun piper som besatt når hun ser små hunder. Kanskje hun tror det er valpene sine? Aner virkelig ikke. Tiden med innbilt/løpetid er i alle fall utrolig slitsom.

Men jeg har hørt om tisper som blir mer aggressive etter sterilisering, type cocky hannhundoppførsel. Har noen her hørt/erfart det?

Det er en vanskelig avgjørelse å ta. Vil jo ikke risikere at hun får hormonell-oppførse året rundt. Hun er 6 år, og det er jo dumt å utsette det altfor mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvor mange løpetider rekker en halvannet år hund å ha? Hvordan er det mulig å evaluere en hund når den ikke er ferdig utviklet hverken psykisk eller fysisk?

Det er normalt at det tar noen løpetider før ting stabiliserer seg, og psykisk er ikke hunder voksne før de minst har passert to. Ved å kastrere en hund midt i pubertet så vil man aldri få vite hvordan hunden ville blitt tenker jeg. Man risikerer imidlertid at det som var ungdommelig usikkerhet blir mønsteret for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min tidligere tispe når hun var midt i en løpetid. Veterinæren sa at det ikke gjorde noe, og at ting ville stabilisere seg etter hvert. Hun sluttet å blø og hevelsen gikk ned som normalt etter kastreringen. Hun hadde ingen løpetidsadferd etter den tid.

Men nå kastrerte jeg pga cyster og ikke adferd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...