Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et spesifikt spørsmål til de som har kastrert tisper pga. atferdsendring i forbindelse med innbilt svangerskap, hyperseksualitet og generelt at man ser mye forandringer i atferden hos hunden pga. overproduksjon av hormoner. Jeg har nå kastrert tispa mi som er 1 1/2 år gammel, hun hadde kraftig innbilt svangerskap og fikk en personlighet som jeg ikke kjente igjen. Etter galastop ble hun normal, så var det påån igjen 2 mnd før neste løpetid. Hun oppførte som kort og godt som en forstyrra, kåt og stressa hannhund...

Nå er det en uke siden hun ble kastrert og operasjonen ble gjennomført en liten uke etter hennes andre løpetid. Hvis jeg ikke hadde kastrert hadde hun vært på vei inn i innbilt svangerskap nå.

Jeg ser enda ingen endring i atferden hennes, og lurer på hvor lang tid det tok før dere så en klar endring i atferd? Tenker på at det kanskje tar litt tid før alle hormonene forsvinner ut av kroppen hennes, på samme måte som at vi mennesker ikke kan bli gravide med det første når vi har gått på p-piller over lang tid? (Selv om dette sikkert kan være forskjellig fra person til person).

Jeg er veldig sikker på at jeg VIL få en endring, men er nysgjerrig på når dere fikk det? :) Og spesifikt hva? Andre ting som var negative/positive med kastrering?

Skrevet

Jeg valgte og kastrere når tispene var midt mellom to løpetider ( altså når de var på sitt normale ).

Jeg så derfor ingen endring, hun gikk bare ikke inn i løpetidsperioden med påfølgende innbildt. Hun forble bare akkurat sånn jeg ville ha henne :)

På hannhunder sies det at man bør se forskjell 14 dager etter kastrering, da bør de fleste hormonene være ute av kroppen.

  • Like 1
Skrevet

Min fikk innbilt rett etter løpetid og hadde ca en uke mellom innbilt og ny løpetid igjen. Hun var helt håpløs i gemyttet pga hormon-overload hele tiden. Synes å huske at jeg la merke til en forskjell nesten med en gang, og stor forskjell etter et par måneder.

Hun fikk mer selvtillit, var ikke så usikker og ble litt mer "mann" i oppførselen (spake etter seg og markere). :P

Jeg fikk en helt ny hund. :)

Skrevet

Min hadde løpetid 4 ganger i året, men innbildt hver gang.

Hun ble kasterert i mellom 2 løpetider, det tok noen uker før hun var 100% seg selv. Nå er hun akkurat slik jeg vil ha henne, foruten om at hun er veldig guttete. Hun er veldig opptatt av å markere/snuse, som en kåt hannhund. Men utenom det så er hun helt fin, ikke noe hormontull og 100% stabil sånn sett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ei som ble kastrert pga. innbilt (sinnsyke hormonsvingninger som gjorde hunden aggresiv).

Etter kastreringen gikk hun gjennom flere "faser".

Hun ble først forferdelig redd for ALT!

Jeg trodde jeg hadde ødelagt henne fullstendig med kastreringa.

(Hun ble kastrert på slutten av en innbilt periode.)

Men så gikk det seg gradvis til, og hun ble som hun var til vanlig.

Hun ble jevn i atferden, og lettere å nå fram til.

Kort fortalt.

Skrevet

Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Skrevet

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Skrevet

Det er jo også mulig å la livmoren være igjen. Da vil hunden fortsatt produsere østrogen, hvis jeg har forstått det rett. Jeg veit at Papillon gjorde dette med tispa si.

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Skrevet

Jeg valgte også å kastrere Gry midt i mellom to løpetider, og har iallefall ikke enda merket noen spes forskjell på henne. (hun ble kastrert onsdag for 2 uker siden). Jeg håper i det lengste at jeg ikke vil merke noen forskjell nå heller, for nå er hun sånn jeg vil ha henne ;)

Skrevet

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Skrevet
Takk for svar, men jeg reagerer med litt forundring over at dere skriver tispene ble "mer mann" og markerte mer etter kastrering? Det er noe jeg gjerne vil ha bort hos min, jeg vil at den "falske tøffheten" skal være borte sånn at jeg egentlig ser hvordan hun takler ting. Sånn som hun var før hun fikk første innbilte svangerskap. Jeg lar henne ikke markere i hytt og pine, drar henne med meg men av og til rekker hun å markere og kan finne på å sparke bakut.

Jeg misliker også sterkt holdningen hun har når hun treffer andre hunder, hun går inn og hilser på dem med en veldig cocky holdning, stivt kroppsspråk og bråker noe innmari når vi møter andre hunder på gata. Høres akkurat ut som en samkjønnsaggressiv hannhund. Hun får selvfølgelig ikke lov til å oppføre seg sånn, men poenget er at før var hun veeeldig ydmyk og underdanig av seg ved hilsing, og selv om hun kunne bjeffe på andre hunder på gata så var det en helt annen type reaksjon (hovedsakelig pga. usikkerhet).

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg ser du skriver at hun ble kastrert en liten uke etter at løpetiden var over. Jeg trodde det var sterkt anbefalt å gjøre det midt mellom to løpetider da hormonnivået var mest mulig normalt. Eller så kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket noe forskjell på den tispen jeg fikk kastrert for noen år siden.

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Skrevet

Den falske tøffheten er ikke nødt å bli borte pga du steriliserte henne.. Man fjerner ikke falsk domminanse så lett..

Sent from my GT-I9100

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Skrevet

Hva mener du med "falsk dominanse" da? Hun er jo ikke ledertypen i det hele tatt, jeg ser på en dominant hund som en hund som lager trygghet og forhindrer konflikter og er selvsikker. Ikke en som tøffer seg i form av hyppig markering og stivt kroppsspråk. Det er for meg usikkerhet. Tispa mi har vært usikker til andre hunder siden dagen jeg fikk henne, men jeg har jobbet mye med det og det har blitt veldig mye bedre. Frem til hun ble innbilt og hun ble usikker på en helt annen måte, der hun ikke er forsiktig og har kortere lunte. Og hvis det smeller så stikker hun ikke av, som hun gjorde før. Da var det demping og demping og demping som gjaldt, og å logre forsiktig mens hun la seg på rygg, det har hun sluttet helt med...

Så etter at hormonene kom i ubalanse har hun skiftet helt holdning, fra å være en forsiktig og svært underdanig tispe, til å bli en bråkjekk og yppete teit hannhund.

Det er helt vanlig det du forteller.. Men som du skrev, dominanse er slik ja, men falsk domminanse er bare at tispa later som..

Eneste en sterilisering fikser, er at hunden blir kvitt de hormonplagene hormonene forårsaker.. At hunden har fått mer pondus, mer voksen osv., fikses ikke ved en sterilisering. Heller ikke at en hund blir mer sikker enn tidligere.

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Veterinæren min fortalte at de bare kastrerer i Norge, ikke steriliserer (som bare er å kutte eggstokkene og ikke fjerne alt), så livmoren til hunden min er borte. Markering er jo en uvane som jeg kan dempe ved å ikke tillate det i det hele tatt, men det er selve holdningen hennes jeg ikke liker og det at hun faktisk oppfører seg som en hannhund. Veterinæren anbefalte kastrering med en gang fortest mulig for å få henne normal igjen.

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Skrevet

Nå har jeg kastrert på bakgrunn av andre ting enn hormoner, men jeg fikk ingen annen anbefaling enn at de ville unngå det når hun hadde løpetid. Dette pga da er det mer blod i livmoren og større sjangs for blødninger.

Skrevet

Men er du sikker på at den adferden er hormoner da? Du sier at hun blir sterilisert for å gjøre henne normal igjen, men hvordan var du at det ikke er det som er normalt for henne? Om hun ikke har selvtilliten til å omgås andre hunder og velger å bli busete i steden trenger ikke være hormoner. Du får bort hormonsvingningene ved å kastrere, men sannsynligvis ikke den holdninga hvis den ikke kommer direkte av hormonubalanse.

Ja, jeg er sikker på at det er hormoner som skaper rar atferd hos henne. Det begynte når hun ble innbilt for første gang, hun ble normal og stabil etter galastop. Så ble det ubalanse 1 1/2-2 mnd før neste løpetid, hun ble derimot stabil i 2. løpetid. Men var på vei inn i innbilt svangerskap rett før jeg kastrerte.

Jeg merker jo allerede en positiv forskjell hos henne, hun er lettere å få inn i arbeidsmodus der hun fokuserer på meg, mindre opptatt av lukter osv. Jeg vet ikke om hun vil bli mindre stiv mot andre hunder, men det er bare noe jeg får håpe demper seg etterhvert.

Skrevet

Du har dessuten sterilisert tispa de i puberteten, noe som i seg selv er veldig dumt. Hunden er i seg selv i en stor forandring, så jeg tipper at å tro at sterilisering fikser saken er ganske langt fra sannheten.

Men hun hadde jo så store plager forbundet med overproduksjon av hormoner at jeg hadde ikke noe annet valg! Både jeg og veterinæren var enige om at det er best å gjøre det før vanene setter seg for mye. Aller helst burde jeg vel ha kastrert henne før hun fikk sin første løpetid, men jeg kunne aldri vite at hun skulle komme i så mye ubalanse pga. innbilt svangerskap...

Skrevet

Dyrlegen anbefalte ikke noe spesielt tidspunkt. Men tispa mi går rett inn i innbilt etter løpetid, hun er faktisk veldig normal i løpetiden. Så da måtte jeg ha ventet mange mnd, gitt henne galastop når hun ble innbilt etter løpetiden nå. Greia med at det hastet, sa veterinæren, var at atferden fester seg mer og mer, og det var best å få det gjort så fort som mulig... Uansett så vil jo "nivåene" stabilisere seg etter tid, ettersom hun ikke produserer de hormonene som gir atferdsendringer mer?

Veterinærene her anbefaler alltid "midt i mellom to løpetider" fordi det er da påvirkningen av hormoner er minst. I tilegg til at da hunden har løpetid eller innbilt (melk osv) så er det mer som kan påvirkes under selve inngrepet.

Jeg ventet til Gry var midt i mellom, og så stabil i gemytt som overhode mulig da jeg kastrerte henne.

  • 2 years later...
Skrevet

Vet dette er en gammel tråd, men jeg lurer på om du så endringer senere? Altså lengre etter at hun ble kastrert.
Har en bekjent som vurderer å kastrere tispa si, men vil gjerne vite litt mer, h*n har nemlig hørt det samme som du opplever på din tispe ut fra hva du skriver her. Så da tenkte jeg det kunne være n grei indikasjon for h*n å høre din erfaring om kastreringen nå, 3 år senere.

Skrevet

Jeg kastrerte en 5 år gml labradortispe,hun ble avlivet 12 år gml. Jeg opplevde bare positive "bivirkninger" med kastreringen.

Hun hadde løpetid hver 5. mnd og var innbildt etter hver løpetid. Etter kastrering opplevde jeg at hun ble mye mer stabil i humør og tryggere på seg selv i møte med andre hunder.

Sistnevnte kan selvsagt også ha noe med trening og gjøre, hos forrige eier omgikk hun hovedsakelig andre hunder kun i treningssammenheng.

Skrevet

Hei! Hvordan gikk det med tispa de? :)

Jeg har en tispe jeg vurderer å sterilisere. Hun har løpetid to ganger i året, etterfulgt av innbilt svangerskap som varer utrooolig lenge (tror hun hadde melk i pattene i over to måneder sist). Med andre ord er det ikke mange månedene i året hun er "normal". Hun er fin akkurat nå, kan lett passere andre hunder på gata, og er flink på kontakt når vi trener. Men når hun er innbilt kan hun være ekstremt utagerende (type kaster seg frem i selen). Hun sover også dårlig om natta, er utrolig rastløs og masete. Det virker som om hun leter etter valpene sine på tur i skogen, for hun skal inn i alle type huler og hull. Dette gjør hun aldri ellers. Og hun piper som besatt når hun ser små hunder. Kanskje hun tror det er valpene sine? Aner virkelig ikke. Tiden med innbilt/løpetid er i alle fall utrolig slitsom.

Men jeg har hørt om tisper som blir mer aggressive etter sterilisering, type cocky hannhundoppførsel. Har noen her hørt/erfart det?

Det er en vanskelig avgjørelse å ta. Vil jo ikke risikere at hun får hormonell-oppførse året rundt. Hun er 6 år, og det er jo dumt å utsette det altfor mange år.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvor mange løpetider rekker en halvannet år hund å ha? Hvordan er det mulig å evaluere en hund når den ikke er ferdig utviklet hverken psykisk eller fysisk?

Det er normalt at det tar noen løpetider før ting stabiliserer seg, og psykisk er ikke hunder voksne før de minst har passert to. Ved å kastrere en hund midt i pubertet så vil man aldri få vite hvordan hunden ville blitt tenker jeg. Man risikerer imidlertid at det som var ungdommelig usikkerhet blir mønsteret for fremtiden.

Skrevet

Jeg kastrerte min tidligere tispe når hun var midt i en løpetid. Veterinæren sa at det ikke gjorde noe, og at ting ville stabilisere seg etter hvert. Hun sluttet å blø og hevelsen gikk ned som normalt etter kastreringen. Hun hadde ingen løpetidsadferd etter den tid.

Men nå kastrerte jeg pga cyster og ikke adferd..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...