Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden dem ikke ahr noen grind til å ha i døråpningen kan jo dere kjøpe en som gave til den nyfødte når den tid kommer

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å blande seg litt skikkelig: Kanskje dere eller paret som venter barn, eller begge parene, burde finne seg egne sted å bo

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser

At det i det hele tatt vurderes avliving når ikke ungen en gang er din er helt sprøtt.. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at Kua skulle avlives om jeg skulle få unge, og hu er klin hakke gæern.

Skrevet

For å blande seg litt skikkelig: Kanskje dere eller paret som venter barn, eller begge parene, burde finne seg egne sted å bo :ide:

  • Like 11
  • 2 weeks later...
Skrevet

synes det var litt dårlig tone på denne tråden jeg... og sonen som oftest er et hyggelig sted å være. hm.

Jeg synes det er helt greit å ta for seg problemet før barnet kommer, men det var kanskje en vel farlig fysisk måte å fjerne han fra senga på. Kan jo føre til skade om man ikke har kontroll. men nok om det!

han må som sagt tidligere i tråden, ferskes, evt så må dere ta ei helg der dere trener på kommando "nei"..

Det enkleste kan være å trene på å holde han utenfor rommet. No acces for han rett og slett.

Det krever at man går til det gitte rommet, stiller seg inne i det, og forteller hunden om å ikke følge etter, gjerne la han stå å se på at du er der inne mens han står på den andre siden av karmen. Si kommandoen du ønsker (enten nei, bli, sitt, stå... wat ever) og dersom han ikke hører, gjentakommando, med en lite berøring - ikke overdreven haletrekking, eller nakkeløfting, men et kort dytt med to fingre eller fem fingertupper på skuldra for å understreke/forsterke kommandoen. gjenta, øv og tren konsekvent.

siden hunden ikke tar hensyn og er sta (respektløs) så er det nok påtide og legge ned mer trening og fysisk arbeid i han. :)

Skrevet

Kanskje en ide å flytte ut av dette overfylte huset?

Altså, moren har 3 barn fra før, og nå også to svigerbarn som bor der, pluss en hund og snart en baby. Det blir vel i meste laget for alle?

Flytter dere ut, noe som sikkert er både på tide og vil bli bra for dere, så er jo problemet løst.

Ellers har du jo fått mange gode råd her, hvis dere fortsetter å bo der.

  • Like 2
Skrevet

Omplasser hunden, den har tydeligvis ikke plass inn i familien likevell... Seriøst? Avliving av hunden fordi du ikke får lært den å ikke hoppe opp i en barneseng? Da er man glad i hunden sin da...

Hadde noen behandlet min hund ved å løfte den etter nakken og halen så hadde jeg blitt fly forbanna, slik behandler man ikke et dyr! Eller et familiemedlem. Du må lære hunden at det ikke er lov, da hjelper det lite å komme inn når hunden har ligget der og snorksovet i tre timer.

Sett opp sperrer! lukk døra og ha grind inn til barnerommet :-) Er dere ikke villig til å legge ned arbeid, tid og innsats på å forhindre uhell så ville jeg omplassert den så slipper dere bekymringen.

  • Like 5
  • 1 month later...
Skrevet

Takker for svar i tråden min og ang spørsmålene jeg hadde. Ting ser ut til å ordne seg greit for alle parter. Nevnte dør inn til leiligheten er delvis fikset så den kan nå lukkes, hunden har fått flere og strengere rammer og forholde seg til og dette ser ut til å fungere fint. Folk i huset er også mer opplyst ift håndtering.

Bebisen er kommet og livet går videre i dette overfylte huset.

(Og til ida som nevnte utflytting: av forskjellige grunner er dette pr nå ikke en mulighet for verken oss eller det andre paret. )

Skrevet

Takker for svar i tråden min og ang spørsmålene jeg hadde. Ting ser ut til å ordne seg greit for alle parter. Nevnte dør inn til leiligheten er delvis fikset så den kan nå lukkes, hunden har fått flere og strengere rammer og forholde seg til og dette ser ut til å fungere fint. Folk i huset er også mer opplyst ift håndtering.

Bebisen er kommet og livet går videre i dette overfylte huset.

(Og til ida som nevnte utflytting: av forskjellige grunner er dette pr nå ikke en mulighet for verken oss eller det andre paret. )

Egentlig burde man vente med både å bli samboere og få barn til man har mulighet til å flytte ut av barndomshjemmet.

Synes det blir litt for stor belastning på den ene personen som skal dra dette store lasset, å ha ekstra folk boende i huset. Men det har jo ikke noe med problemstillingen å gjøre. Synes bare det er rart at man flytter inn til kjæresten, når denne enda bor hos mor.

Skrevet

Egentlig burde man vente med både å bli samboere og få barn til man har mulighet til å flytte ut av barndomshjemmet.

Synes det blir litt for stor belastning på den ene personen som skal dra dette store lasset, å ha ekstra folk boende i huset. Men det har jo ikke noe med problemstillingen å gjøre. Synes bare det er rart at man flytter inn til kjæresten, når denne enda bor hos mor.

Graviditeten til det andre paret var ikke planlakt.

Planen var på ingen måte at jeg skulle flytte inn hit, men nå ble det nå en gang så.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...