Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


sjæfen
 Share

Recommended Posts

Hei! hørte en historie om ei som hadde vært forvert, og ikke forsikret hunden, noe som står på kontrakten! hunden skadet seg og måtte avlives, noe forvert hadde dekt! men når hunden skulle forsikres kan da oppdretter kreve erstatning for ny hund? ettersom det var en skade som kunne vært ungått, og hunden skulle være forsikret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier/oppdretter burde kontakte en advokat og forhøre seg om dette spørsmålet, for mye kommer jo an på hva som konkret står i kontrakten. Om det er nevnt noe om erstatning ol.

Som eier/oppdretter av en hund som skal ut på foravtale anbefaler jeg disse å tegne forsikringen selv, både for å dekke veterinærutgifter og for livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hvem hunden skulle vært forsikret på da. Er avtalen at oppdretter skulle stå som forsikringstaker, og da seff betalt for det, er det greit å kreve erstatning. Og da burde jo oppdretter vite om den var forsikret eller ei. Om forvert skulle betale forsikringen er det jo naturlig at denne sto som forsikringstaker og da kan ikke oppdretter kreve en dritt i etterkant. I mitt hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis oppdretter betaler forsikringen på hunden hvordan virker dette i praksis da? Ved dødsfall så får jo oppdretter summen som hunden er livsforsikret for, men hvis forvertene har skader el. så må vell de bruke forsikringen? Da må jo oppdretter også passe på at pengene som h*n får igjen skal overføres til forvertene. eller? Tungvindt høres det ut som.

ja litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hvor hunden er forsikret og hvordan veterinæren praktiserer. Selv betalte jeg kun egenandel på ting som forsikringen dekker og slipper derfor tenke på tilbakebetaling av eventuelle utlegg. Sånn ellers er det ikke all verden å overføre penger fra egen konto til forvert dersom denne dekker mer enn egenandelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Om det var uklart så er jeg ihvertfall helt enig med deg. Og avtalen du snakker om hørtes veldig fornuftig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke betalt livsforsikring på en hund som ikke er min iallefall.. Som forvert så har jeg kanskje ikke betalt noe for hunden, men det gjør man vell opp for på annen måte? Det er jo derfor man ikke kjøper hunden på vanlig vis. At oppdretter vil ha livsforsikring er jo helt greit i tilfelle uhell før den har fått betalingen sin, men det er vell bare rett og rimelig at det biten betales av oppdretter selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Det er jo rett og rimelig det, så lenge oppdretter betaler livsforsikringen. Men om oppdretter skal ha utbetalt livsforsikringa, så må vedkommende også betale forsikringa. Ihvertfall livsforsikringa. Du kan da ikke mene at forvert skal betale livsforsikring på en hund som ikke er sin og så skal oppdretter få den utbetalt når hunden dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter jeg kjenner gjør dette.. Han har livsforsikring på hundene, og så får det være opp til forvert å ha vet.forsikring..

Alle GDoppdrettere som har forsikring som "krav" gjør det slik, da får de iallefall utbet salgsverdien på bikkja om forvert ikke har forsikring/råd til å reparere skader. Og forverten blir svartelista i miljøet... For det koster MYE med skade på stor hund i forhold til mindre, bare i medisiner etter feks mageomdreining er det helt sjukt mye peng som går.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde helt klart ikke betalt livsforsikring på en hund jeg bare hadde fått halvparten av forsikringssummen for om den døde. Min utgift, min utbetaling. Vil oppdretter ha livsforsikring, får oppdretter betale livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge forvertshunden er i mitt eie, så betaler jeg alt av forsikringer og får alt av utbetalinger. Forvert må betale egenandelen ved skade, sykdom dekker jeg. Alternativet er at jeg betaler livs og avlsforsikring, så betaler forverten veterinær forsikringen. Jeg ser ingen problemer med en slik løsning. Jeg hadde forøvrig aldri betalt på en livsforsikring og gitt oppdretteren halvparten av utbetalingen. Hadde oppdretteren gitt meg en ny hund vederlagsfritt om forvertshunden døde, uansett årsak? Neppe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres mest riktig ut og rettferdig ut at den som EIER hunden betaler livsforsikringen og får pengene ved evt dødsfall på hunden. Dette blir jo da som oftest oppdretter i de første årene av hundens liv, så lenge hunden kan gi kull osv. Jeg ser ingen grunn til at fôrvert skal ha noen penger i den perioden om hunden dør, for de har jo ikke betalt noe som helst for å få hunden i utgangspunktet. Det høres jo helt merkelig ut at de skal ha noe penger hvis den dør, det er jo ikke deres eiendom, og ikke de har ikke betalt noe for den! Livsforsikringspengene er jo en utbetaling som er ment å erstatte det man betalte for hunden. En fôrvert har ikke betalt noe og EIER den ikke - ikke ennå.

For meg høres det mer naturlig og riktig ut at når hunden overføres til fòrverten og blir dennes eiendom etter endte plikter og antall kull, sier oppdretter opp livsforsikringen og så er det opp til fôrverten (som nå blir eier) om hun eller han vil fortsette med livsforsikrings-biten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...