Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kamar er den første hunden jeg har som faktisk leker med maten sin. Han går ofte runder rundt matskåla, vifter hodet frem og tilbake i lekestilling, plukker opp en bit ganske så diskré, legger en bit på gulvet og dasker til den. Hopper gjerne rundt den lille biten på gulvet også, i lekestilling, og vifter hodet frem og tilbake med en raptus til, før han spiser den. Sånn kan han gjerne gjøre et par ganger, før han endelig spiser opp maten i skåla som en normal hund.

Ikke noe stress, altså. Synes det bare er veldig fascinerende. Er det "vanlig" at noen hunder gjør sånn? Det skal sies at han har en tendens til å gjøre det når han spiser i samme rom som Pøbel, da tar det gjerne litt tid før det går ned. Det skal nevnes at Pøbel ikke får noen sjanse til å gå bort og stjele mat fra ham, så jeg vet ikke om han bare gjør seg til? Eller er det en annen grunn til at han leker med maten? Mange rare mysterier med en basenji i hus, gitt. :lol:

Skrevet

Monti, en GOLDEN, kan finne på å leke med maten sin. Spesielt om han får pølse. Da kaster han seg rundt den, flekker tenner, dasker borti med labben og er helt vill. Kan rygge bakover i en vanvittig fart for så å kaste seg fremover med begge labbene for å "ta" pølse. Utrolig komisk :lol: Kjenner flere andre rundt om som får sånne innfall.

Skrevet

Monti, en GOLDEN, kan finne på å leke med maten sin. Spesielt om han får pølse. Da kaster han seg rundt den, flekker tenner, dasker borti med labben og er helt vill. Kan rygge bakover i en vanvittig fart for så å kaste seg fremover med begge labbene for å "ta" pølse. Utrolig komisk :lol: Kjenner flere andre rundt om som får sånne innfall.

Ja, med godis/ekstra snacks og sånn kan begge hundene (og andre hunder jeg har hatt) leke. Men ikke med maten de får hver dag. V&H. Den er liksom litt sånn kjedelig, har de fleste syntes (bortsett fra Kamar).

Skrevet

Ja, med godis/ekstra snacks og sånn kan begge hundene (og andre hunder jeg har hatt) leke. Men ikke med maten de får hver dag. V&H. Den er liksom litt sånn kjedelig, har de fleste syntes (bortsett fra Kamar).

Nå har jeg ikke sett han leke med v&h, det er liksom litt vanskelig. Men tørrfor kan han fint leke med i periodene han får det.

Skrevet

chinese crested tispa til venninna mi leker med maten sin :-) tar med seg en matbit og legger på stuegulvet, begynner så å jakte på denne, klefse og daske den med labben. springe rundt den og kaste seg på den før hun spiser den ;-)

  • Like 1
Skrevet

Marvel gjør det om han får alt annet enn tørrfor, altså tyggesnacks, ører, rått osv. Ser ut som en slags jaktatferd for å "drepe" byttet, og så kan han spise det :) .

Skrevet

Jeg har aldri sett mine gjøre tegn til å ville leke med maten. Den går rett ned, uten unødig opphold! :D (uansett hva som står på menyen)

Skrevet

Risk kan finne på sånne ting i perioder ... Han gjør det ikke så ofte på tørrfòret sitt lenger, men i går f.eks, fikk de hver sin agurkbit ... DEN måtte lekes med den!

Guest Michellus
Skrevet

En dachs som eksen til mamma hadde en gang i tiden virkelig lekte med maten. Plukka et tørrfôrflak opp, kasta'n litt rundt, bumpa på'n og spiste den til slutt :lol:

Skrevet
(av en eller annen grunn ser det ut som Opera sliter med å vise filmen btw) - Morsom disse hundene :D

Gikk over til youtube for å eliminere utfordringen, så nå fungerer det i Opera (gikk ikke å redigere org innlegg)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...