Gå til innhold
Hundesonen.no

Når den ene hunden viser glede...


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder, og vi har lagt merke til noe rart som de begge to gjør.

Det gjelder når en av dem viser glede, typisk nok i situasjonen der en av oss i huset kommer hjem. Stor gjensynsglede, spesielt fra den eldste. Når yngstemann ser og hører at eldstehunden viser glede, kommer yngstemann styrtende bort, han også. Men ikke for å hilse på oss, men for "å ta" eldstehunden og "arrestere" henne når hun viser glede! Da biter han henne i nakken og prøver å hoppe på henne og dra henne vekk med å ta nakketaket.

Det er likedan i motsatt fall også. Hvis det tilfeldigvis er han (den yngste) som kommer og viser gjensynsglede, kommer eldste-berta joggende med en gang og skal "ta" han og prøver seg med de samme nakkebitt-takene for å "vrenge" han vekk. Dette kan også skje hvis jeg f.eks. bare tilfeldigvis går gjennom stua, møter yngstemann på gulvet og bøyer meg ned for å kose og hilse litt på han. Når han da legger på ørene og logrer og begynner å stryke seg mot beina mine, kommer eldste-frua joggende igjen og skal "ta han".

Det virker ikke som de liker å se den andre vise glede, av en eller annen grunn. Det virker ikke som sjalusi heller, ikke i akkurat den situasjonen der, men jeg vet jo ikke. Men jeg syns ikke det virker som sjalusi, for den som biter i nakken, prøver ikke ta den andres plass for å få kos selv. (det skjer i andre situasjoner, som jeg da vil betegne som sjalusi, men det er altså annerledes enn dette)

Hva tror andre hundeeiere? Hvorfor skal de to hundene absolutt "arrestere" den andre når den viser glede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette skjer mellom mine to og også mellom mine to og Kiyomi nevnt over her. Imouto er alltid VELDIG glad, logrende og dansende, og da må Aiko stramme henne opp litt, både fordi hun heller vil at knertisk skal leke med henne, men også fordi det skal være orden i rekkene. :P Hvis Kiyomi er hos oss, går de to eldste sammen for å stramme opp elleville Imouto.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som å høre Ophelia dette :P

Hver gang vi kommer hjem er Bali og Nitro overlykkelige, og de hopper opp og ned og er helt tullinger. Ophelia er mer opptatt av å leke politi, bite de andre over nakken og kjefte. Hun får ingen repsons på dette, men selvfølgelig ett nei fra oss. Sånn har hun vært siden hun var liten :lol: Det er ikke noe leking, men mer "seriøst, klarer dere ikke å hilse ordentlig eller??" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husket at når jeg hadde Chanti og jeg kom hjem, ble hun alltid så glad og tok imot meg. Nitro var ofte på henne og "bet" henne over snuten. Holdt hele kjeften over hennes snute mens han knurret litt. Noen ganger la han halsen over nakken hennes og prøvde å herje med henne. Jeg ble nesten oversett hehe.

Ser det på ville dyr at de dominerende gjør akkurat likedan på de andre. Biter over snuten ihvetfall.

Kanskje den ene hunden prøver å da å dominere den andre og vil at eieren skal hilse på han først. Vet ikke, men kanskje det. Ikke alltid like greit å skjønne seg på disse hundene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora gjør noe lignende, men trolig med en helt annen mening. Hun er slik mot andre hunder(som som oftest er pappas vorstehhunder) om de er glade og hopper og spretter rundt. Da ser det ut som at hun mener at slik skal det ikke være og hun løper mot den aktuelle og begynner å kødde(stiller seg ved siden av, står stivt, og biter etter om den andre forsetter. Går den andre hunden videre, så løper hun etter den med litt "gjeting", og prøve å "ta" den igjen. Men som sagt, Nora legger nok en del mer i dette enn deres hunder, så hun blir korrigert. Slikt er ikke akseptabelt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...